Ømhetens mor gir slipp

Kirkeåret. Vi nærmer oss andre søndag i advent. Og første del av advent handler ikke om julefortellingen, barnet som kommer, ny begynnelse. Tvert imot, det handler om slutten på verden slik vi kjenner den, Jesu annet komme, Guds rikes fullendelse. Det er faktisk slik hvert år.

Den første gaven er å stoppe opp

Begynnelsen av adventstida handler om slutten på alt. Og slutten på adventstida handler om den spede begynnelsen. Begynnelsen på Jesu liv, fødselen og forløsningen, redningen for alle folk. Men andre søndagen inviteres vi til et kosmisk blikk på Jesu fødsel. Det er et universelt drag over det hele.

Det trengs tankekraft og i hvert fall dyp sinnsro for å nærme seg det veldige mysteriet. Men det er fortsatt ikke lett å begripe. Så er det derfor vi griper til gavehysteri, julebord-bonanaza, fråtsing og konsert-maraton? Da slipper vi å stoppe opp, stå tomhendte og bare håpe. Håpe at jula fylles med den fortryllelse og nåde vi lengter etter. Den første gaven er å stoppe opp.

Fødende kvinners smerte

Og så er det teksten. Johannes beretter. Tolv mannfolk er til bords. Mesteren har avskjedstale. Han forteller om en fødende kvinne. Og han sammenligner dem litt med henne. Hun er engstelig. De er engstelig. Likte de det? Var dette god inntoning fra Jesu side?

Det er ikke uvanlig i Bibelen. Jesaja skriver om fødende kvinners smerte og Herrens dag i samme åndedrag. Fødsel brukes for å male ut Israelsfolkets smertefulle kamper med Gud og seg selv. Men nå i adventstida minner den engstelige moren meg om Marias svangerskap. Hun har båret på den Høyestes sønn i månedsvis. Nær og øm kontakt har hun med han. Snart skal hun gi slipp på han, dele han med verden.

Gir slipp og får alt tilbake

Ømhetens mor kalles ofte ikonet der Jesus sitter på Marias fang, kinn mot kinn. Hun lener seg mot han. Han strekker seg mot henne. Hånden hans ligger rundt nakken.

Bildet forteller om et varmt forhold mellom Jesus og Maria, mellom Jesus og vennene hans. Slik er det også med disiplene rundt bordet i Johannes sin beretning. De har vært tett på han en god tid.

Men tiden skifter og han skal deles med alle folk og steder, all fremtid, hele universet. Det er uoverskuelig, voldsomt. Klart de er engstelige, men hvis gir de slipp, så vil de få alt tilbake. Og de får gleden ingen kan ta ifra dem.

Kanskje opplever du dyp mening og nærhet i gavene, i konsertene, julematen og hyggen. Men har det blitt et ork, litt tomt jag, da er gaven at du kan gi glipp. Gi slipp på det hele og håpe på Han som kom, kommer og skal komme tilbake.

Søndagsskolen

Advent betyr komme. Den liturgiske fargen er lilla, som i fastetiden før påske. Adventstida ble kalt den lille fastetiden og er en forberedelses tid til å ta imot Jesu komme i jula.

For eksempler for fødsel som bilde, se Jesaja 13,8-9 og 21,3. Se også Mika 4,10.

Ikonet Ømhetens mor males i forskjellige versjoner ved det økumeniske klosteret i Bose. De har også utviklet et motiv der Maria gir fra seg Jesus, kalt Maria dona Gesú.

Kilde: monasterodibose.it