Frp og offerrollen

I NRKs «Debatten» forrige uke, diskuterte et panel hvordan det muslimske miljøet i Norge skal takle ekstremisme og radikalisering.

Panelet viste frem bredden av muslimer i Norge. I seg selv gledelig fordi unge muslimer nå får flere rollemodeller, slik Hadia Tajik påpekte.

Så ble det høy temperatur mot slutten mellom Tajik og stortingspolitiker Mazyar Keshvari (Frp). Tajik tok oppgjør med islamretorikken i Frp, med bakgrunn av Frp-representant Ulf Leirsteins opptreden i sosiale medier.

Reaksjonen var på sin plass. For selv om Leirstein har beklaget, setter ikke det strek for det -faktum at en stortingsrepresentant kan like en kommentar der Hadia Tajiks navn er bevisst feilstavet «Hadeda Taquida». Taquida er et -uttrykk som i bredeste forstant handler om at muslimer godt kan lyve til vestlige for å snike seg inn og få gjennomslag for sitt ønske om religiøs -maktovertakelse.

Frp inntar den sedvanlige offerrollen. Hersketeknikken mot Tajik er at hun nærmest er selvopptatt fordi hun reagerer så sterkt. Og vi kjenner det sedvanlige tilbaketoget, Leirstein visste ikke helt hva han «liket» på Facebook, det gikk litt fort i svingene.

Problemet er bare at kommentaren føyer seg så logisk inn i Frps samfunnsanalyse, der troen på på «snikislamisering» ligger og ulmer.

Kritikken mot Tajik er også urimelig. -Tajik har i sin etterhvert lange politiske karriere ikke hatt for vane å bruke egen identitet og bakgrunn i diskusjoner. Tvert i mot.

Det underlige er at Venstres Abid Raja mener dette ordskiftet ikke har noe med debatten om ekstremisme å gjøre.

Det har det i aller høyeste grad. Slik Vårt Land skrev denne uka, mener islamforsker Olav Elgvin at om muslimer ikke blir trodd og akseptert av storsamfunnet når man sier man er glad i Norge, kan man nettopp risikere at de vender seg mot fundamentalisme.

Tajik setter en grense for hva man skal tåle. Hun forventer å bli trodd for å være den hun er, og det oppgjøret tar hun på vegne av mange muslimer i Norge. Det trengs.