Tøff strekning forut for USAs neste president

Utenrikspolitikk har knapt vært på dagsorden i valgkampen, men dagens votum vil få store konsekvenser for hvordan et økonomisk kriserammet USA skal manøvrere i en stadig mer oppsplittet verden.

LES OGSÅ: Politikk er et stort tema i USAs menigheter

Enten det er Barack Obama eller Mitt Romney som blir USAs øverstkommanderende, vil han erfare at det blir stadig vanskeligere å holde tømmene som verdenssheriff. Både det økonomiske og politiske hegemoniet er gradvis på vei østover og sørover, til Kina og andre fremvoksende økonomier som Brasil, India og Russland. Selv Afrika vokser raskere enn USA.

SE BILDER: Geiter og babyer må til når amerikanerne skal velge ny president

Må vente overraskelser. Enhver amerikansk president må regne med skakende overraskelser fra hendelser langt utenfor USA. For George W. Bush var det terrorangrepet 11. september 2001, med de påfølgende lite vellykkede og særdeles krevende krigene i Afghanistan og Irak. For Barack Obama kom den arabiske våren som en uventet storm. Fortsatt sliter USA med å forholde seg til en revolusjonsbølge som rommer alt fra ekte demokrater og liberale menneskerettsforkjempere, til dypt konservative islamister som vil basere kjønnsskiller, utdanning og lovverk på Koranen.

SE FILMER: Amerikanerne morer seg gjennom valgkampen

Her er noen av sakene som kommer til å oppta mannen som de neste fire årene skal styre USA:

• Israel og palestinerne. Barack Obama hadde som ambisjon å hjelpe fram en avtale mellom Israel og palestinerne. Det slo totalt feil. Etter fire år med Obama står splittede palestinere og et høyredreid Israel lenger fra hverandre enn noen gang. USAs evne til å legge press på partene er svekket. Den neste presidenten kan bli tvunget til å erkjenne at tostatsløsningen er død.

• Iran og atomvåpen. Iran har så langt ikke bøyd etter for kravene som ledes an fra USA og Israel om å kutte ut sitt potensielle atomvåpenprogram. Romney har brukt et mer sabelraslende språk enn Obama, som fortsatt tror på tøffe sanksjoner, diplomati og dialog. Neste president kan bli tvunget til å velge: Enten angripe Iran, eller etablere en oppdemmingspolitikk der man kan leve med landets evne til å skaffe deg atomvåpen.

• Militante islamister. Obama fikk has på Osama bin Laden, men al-Qaida og militante islamister er fremdeles en trussel. Senest under høstens valgkamp måtte USA betale en høy pris for dette, da landets Libya-ambassadør og flere andre ble drept. Voldelige islamister er på frammarsj i deler av det nordlige og vestlige Afrika, og utmarsjen fra Afghanistan åpner for et nytt spill som inkluderer farlige krefter i det splittede nabolandet Pakistan.

• Dronekrigen. Nobelkomiteen gav Obama fredsprisen for innsatsen for å styrke internasjonalt diplomati og arbeid for en verden uten atomvåpen. Etterpå trappet Obama opp bruken av ubemannede droner, der USA uten lov og dom henretter angivelige terrorister i Pakistan, Afghanistan og Jemen. Kritikken mot den kontroversielle bruken av droner kan vokse seg ubehagelig sterk i neste periode. Vil fristelsen til militære budsjettkutt, sammen med økt engstelse for tap av amerikanske liv, være så sterk at de fjernstyrte dronene får forkjørsrett?

• Arabisk vår. USA har famlet etter virkemidler for å hindre en blodig borgerkrig i Syria, uten hell. Russland og et stadig mer selvbevisst Kina nekter å trampe takten til tonene fra Washington DC, og hvem vet om et Syria etter Assad blir mer håndterlig for USA? I regionens viktigste arabiske land, Egypt, har militærstyret fått selskap av Det muslimske brorskap i førersetet, med USA som viktigste økonomiske sponsor. I neste fireårsperiode vil en amerikansk president måtte ta mange delikate valg om samarbeid med demokratisk valgte islamister i regionen.

• Kina og Asia. USA vil de neste fire årene trappe kraftig opp en skjerpet konkurranse med Kina om innflytelse og makt i Asia. Tradisjonelle allierte som Japan og Sør-Korea har egne interesser å ivareta, og er enda sterkere enn USA innvevd i Kinas økonomi. Selv om USA er nødt til å samarbeide med Kina, vil den neste presidenten stå foran tøffe valg i rivaliseringen med et Beijing som styrer en økonomi som innen 2050 vil vokse seg dobbelt så stor som den amerikanske.

• Ideologisk hegemoni. Et kriserammet og sterkere klassedelt USA har tapt glansen som verdens økonomiske og ideologiske ledestjerne. Deres nærmeste allierte i Europa sliter like tungt, mens flere autoritære regimer henter ut sterkere økonomisk vekst. Russland har satt demokratiet i revers, og i Latin-Amerika har flere venstrepopulister vunnet fram. De neste fire årene må presidenten stake ut en kurs som kan gjøre USA mer konkurransekraftig, ikke bare økonomisk, men også for å vinne verdens «hoder og hjerter» for en amerikansk modell.

• Klima og miljø. Økonomiske nedgangstider har satt klimakamp og miljøvern i revers i USA. Samtidig rammes USA av ekstremvær som aldri før, og verdens artsmangfold er katastrofalt truet. Neste periode kan øke det grønne presset på mannen som styrer verdens største forbruk av fossil energi.

VÅRT LAND MENER: Obama-magien som forsvant