Fangevoldtekt kan velte presidenten

Mikhail Saakasjvili ble sett på som et demokratisk håp i det kaotiske Kaukasus. Nå kan en grusom fengselsskandale rive vekk teppet under Georgias omstridte president.

Skandalevideoen som nylig ble kjent, viser at innsatte voldtas med kosteskaft, slås og mishandles i et fengsel i landets hovedstad Tbilisi. Saken er blitt svært problematisk for Saakasjvili, som har forsøkt å rydde opp ved å sparke flere statsråder i kjølvannet av avsløringene.

Regjeringen sier videoen er laget av fangevoktere som er blitt bestukket av «politisk motiverte personer».

Men skaden kan allerede være skjedd for Vestens tidligere yndling i forkant av valget til nasjonalforsamling førstkommende mandag. Opposisjonen har nemlig ikke latt sjansen gå fra seg til å slå politisk mynt på skandalen.

– 1. oktober bør vi gjøre et valg mellom det gode og det onde, sier Georgias rikeste mann Bidzina Ivanisjvili, som nå utfordrer Saakasjvili.

– Vi lover å komme til makten og gjenopprette rettferdigheten, sier lederen av opposisjonsgruppen Den georgiske drømmen, ifølge Reuters.

Roserevolusjon ga håp. Mikhail Saakasjvili ble et slags demokratisk lyspunkt i en heller udemokratisk del av verden da han i 2003 sto i spissen for den såkalte roserevolusjonen i Georgia. Folkeopprøret ble i Vesten tolket som et tegn på at demokratiet for alvor var på fremmarsj i tidligere sovjetrepublikker.

Saakasjvili innyndet seg i Vesten ved å bidra til krigene i Irak og Afghanistan og ble lovet medlemskap i Nato.

Men Vestens begeistring avtok da Saakasjvili havnet i krig med Russland om de georgiske, men prorussiske utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasia i 2008. Georgia tapte krigen, som også ble en PR-messig katastrofe for presidenten. Forholdet til Russland er fortsatt iskaldt, og forholdet til Vesten har gradvis kjølnet.

– Bygge sterk stat. Saakasjvili har også blitt skarpt kritisert av Georgias opposisjon for ikke å tåle kritikk av sitt eget regime.

Georgia-kjenner Kristian Lundby Gjerde peker på at Saakasjvili på hjemmebane har ført en fantastisk vellykket kamp mot korrupsjon, liberalisert økonomien og satset beinhardt på kamp mot kriminalitet.

– Men hans prosjekt har vært langt mer moderniserende enn demokratiserende. En viktig del av dette prosjektet har vært å bygge opp en sterk sentralstat og ta et oppgjør med kaoset som rådet i Georgia før Saakasjvili kom til makten, sier Gjerde til NTB.

Saakasjvili har vært kjapp med å stemple politiske motstandere som «fiender av Georgia», og Ivanisjvili er sågar fratatt sitt statsborgerskap.

Katastrofal krig. Utenrikspolitisk har Saakasjvili ført en ekstremt provestlig politikk, men han kommer ikke bort fra at det er Russland og ikke EU eller USA som er Georgias store og nærmeste nabo.

– Krigen mot Russland i 2008 var katastrofal for Georgias økonomi, tillit i Vesten og ikke minst for sjansen til å få til en gjenforening med utbryterområdene, sier Gjerde, som er vitenskapelig assistent ved Avdeling for Russland og Eurasia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Han mener mandagens valg blir avgjørende for Georgias fremtid. Det er høyst uklart hvem som vinner, og valget blir en viktig opptakt til presidentvalget neste år.

Etter det valget trer nemlig en lovendring i kraft og statsministeren får mye mer makt på bekostning av presidenten. Mange lurer på om Saakasjvili vil «ta en Putin» og bli statsminister når han er ferdig som president.

Men for at det skal kunne skje, må han først vinne mandagens valg.