Stemt ut - stemt inn?

Du gjorde deg jo ferdig med brevskrivingen for lenge siden. I dag har jeg lest over skulderen på vennene dine i Efesos. Mye fint. Men jeg sliter skikkelig med ordet utvalgt, selv om du åpenbart mener det positivt.

Utvalgt betyr å være spesiell, valgt ut til et privilegium eller en oppgave. Jeg har ikke store problemer med at noen blir utvalgt til å være med på et landslag eller en utstilling, til en jobb eller til å bli fridd til. Men at noen skal være utvalgt for Gud? Alle mennesker skapt i Guds bilde, elsket, kjent, tilgitt. Alle mennesker kalt til fellesskap og etterfølgelse. Én ting er hvordan vi tenker om hvorvidt vi velger Gud inn i våre liv eller ikke, og hvor fritt et sånt valg i så fall er. Men at Gud velger ut?

Bibelen er jo full av utvelgelse, ikke bare der du skriver; jeg er klar over det. Men den tegner også bildet av en ufattelig sjenerøs Gud, der utvelgelsen handler om å se, løfte fram, lete etter og vente på den ene som ingen andre ville valgt ut.

Heldigvis starter du også dette brevet med nådehilsenen. Ord om nåde før ord om utvelgelse. Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus. Jeg erfarer stadig, både i eget og andres liv, at nåden og freden fra Jesus snakker annerledes enn utvelgelsen.

Nåden og freden handler ikke om at alt er på stell. Heller ikke at mottakerne er nøye utvalgt. Den innebærer sjelden at alt er perfekt. Den er enda sjeldnere en spa-nåde-fred med kritthvite varme håndklær, duftlys, dempet musikk og massasje.

Guds nåde og fred er på tross av og på grunn av. Guds nåde og fred er på tross av - alt som er vondt, mørkt, krevende, usikkert. Og den er på grunn av - at han som kommer med nåde og fred, alltid er nærværende, alltid elsker oss, alltid lever med oss i det gode og det vonde, for alltid har seiret over døden og ondskapen. Så da får det bare være med utvelgelsen i dag. Hils Gud.»

Hilsen Sunniva

Sunniva Gylver er prest, for tiden stipendiat på Menighetsfakultetet