Brødmagi

Jeg fatter ikke hvordan de får til kunstene sine. Når en vanlig tryllekunstner får til det han eller hun gjør, er det nesten ikke mer enn forventet at Jesus kan frembringe mat til fem tusen menn, pluss et ukjent antall kvinner og barn, av noen skarve fisker og brød. Men hvordan så det ut, rent fysisk? Kom maten opp av en kurv som kaniner av flosshatten? Det lurer jeg på.

Det jeg ikke lurer på, er hva fortellingen om de fem brødene og to fiskene minner troen min på: 1. Jesus utfordrer oss stadig i våre disippel- liv. Han trer som regel ikke ferdige løsninger nedover hodene våre, men spør hvordan vi selv kan se for oss å løse det som ligger foran oss. Jeg opplever at Guds ledelse sjelden gir seg utslag i detaljerte anvisninger og klar beskjed, men heller noen grunnleggende rammer og et løfte om nærvær. Jeg må selv ta noen store valg og hive meg utpå, samtidig kan jeg ha en tillit til at han holder tak i ting uansett.

2. Tilsynelatende små ressurser kan bli store i Jesu velsignende hender. En del mennesker tenker alt for smått om hva de selv kan bidra med, og våger aldri komme med det. Andre tenker tilsvarende smått om hva andre kan bidra med, og gjør helst alt selv. Da kan man gå glipp av mange skatter. Andre igjen er bare altfor realistiske, og kan komme til å kvele bidrag og initiativ med klar tale fra kalkulator og skjemaer. Men små og store bidrag kan gjøre en forskjell så lenge vi tar det med til Jesus og lar det velsignes der. Hadde jeg ikke trodd på det, hadde jeg ikke klart å bo et år her i Andavamamba, med nøden så tett på. 3. Rundt Jesus er det overflod. Jeg kommer med liv og overflod, sier han. Overflod av liv, kjærlighet, tilgivelse, frigjøring, håp. Lever vi i denne overfloden, som kirke og disipler? Gir vi den videre?

Joh 6,1-15

Sunniva Gylver er kapellan i Grønland kirke i Oslo. Hun har permisjon dette året og jobber for KFUK-M på Madagaskar