Blander 
nattverd 
og alvebrød

– Det gjennomsyrer trosopplæringsopplegget å være synkretistisk (sammenblandende, red.anm.) Det er etter mitt syn en av styrkene også, sier doktorgradsstipendiat Elisabeth Tveito Johnsen.

– Jeg følger henne litt på vei, men er engstelig for at vi kan gå for langt og at barna blir fanget i en fantasiverden, sier trosopplæringsreformen far, Nils-Tore Andersen.

LES MER: Vanligere å velge bort lokalkirken

Kontroversielt

Fredag forsvarte stipendiat ved Det teologiske fakultet, Elisabeth Tveito Johnsen, sin doktorgradsavhandling på Den norske kirkes trosopplærings­reform. Ett av funnene til Johnsen er at opplegget barna deltar i, i stor grad trekker elementer fra hverdagen inn i kirkerommet.

– Hva mener du med at opp-
legget er synkretistisk?

– Jeg bruker synkretisme om blanding mellom objekter fra ulike­ systemer. Hjemmet er ett system og kirken et annet system. Når ­objekter flyttes fra hjemmet til kirken, skjer det en endring i teologien i trosopplæringen. Det skjer noe når det er 100 soveposer i kirkerommet.

Hun viser til at noe av det de var mest uenige om blant første kristne for 2.000 år siden, var 
spiseforskriftene.

– Hverdagspraksisene var de kontroversielle stridsspørsmålene da. Når hverdagen kommer inn i kirkerommet med taco og Gandalf, og blander seg inn i teologien, så kan det oppleves som kontroversielt, sier Johnsen.

LES MER: Når folkekirken våkner

Johnsen forteller om en gudstjeneste for konfirmanter hun ­besøkte for kort tid siden.

– Det var en gudstjeneste som tok utgangspunkt i Ringenes Herre-
fortellingen. Da jeg kom inn i 
våpenhuset fikk alle en ring, og vi satt oss ned i et kirkerom fylt av Ringenes Herre-musikk.

Konfirmantene så filmklipp fra Ringenes Herre på store skjermer og presten kommenterte. Deltakerne gikk så fram til Dommedagsberget som var bygd opp innenfor alterringen.

– Det var et grått fjell med rødt lys. Der skulle ringene legges ned og umiddelbart etterpå gikk vi til nattverd. Den ble introdusert med at «som i Ringenes Herre da alvene
lagde brød, så skal vi i dag feire nattverd».

Ungdommene kom fram og mottok oblat og vin av den samme pres
ten som de hadde levert ringene til.

– Synkretismen er at objektene ungdom lever med i hverdagen blandes inn i den sentrale, religiøse praksisen.

LES MER: Trives med statskirken

Mer enn fakta

Det andre eksempelet på synkretisme er, ifølge Johnsen, arrangementet Lys Våken der barn overnatter i kirken.

– Tusenvis av barn pakker med seg bamser, soveposer, ligge-
underlag og godteri. De kommer til sin lokale menighet, ruller ut ­soveposene, får et deilig taco-måltid, øver litt til gudstjeneste og spiser litt godteri før de legger seg i kirkerommet. Dagen etterpå står de opp, ruller sammen soveposen, øver litt mer på LysVåken-sangen og gjør seg klar til gudstjeneste.

Johnsens poeng er at hverdagen til barna flytter inn i kirka.

– Ting som er viktig for barnas hverdag flytter fra hjemmet til kirkerommet og tilbake til hjemmet. Dermed blir religiøs læring noe som langt på vei overskrider det å tilegne seg kun faktakunnskap.

LES MER: Mer frihet, samme støtte

Transformere

Johnsen mener evalueringsforskning reformen har avgrenset forståelsen av læring kun til undervisningssituasjoner.

– Gjennomgående er læring avgrenset til faktakunnskap og undervisningssituasjon. Rammene blir beskrevet som underholdning og noe som omgir den «egentlige» læringen. Men at de kan overnatte med venner i et kirkerom gir noe mer enn bare å være en innpakning. Det er et viktig bidrag i den religiøse læringen.

– Hvor mye snakkes det om de kristne trosdogmene?

– Det snakkes ganske mye om dem, og de er veldig opptatt av hvor mye det undervises. Jeg argumenterer for at det ikke er den viktigste religiøse læringen. Noe av det viktigste i den religiøse læringen er å transformere kirkerom til soverom slik at kirkerommet blir med tilbake til soverommet når LysVåken er ferdig.

– At barna tar med seg ting hjemmefra til kirken og med hjem igjen er kjempefint, sier Nils-Tore Andersen, tidligere kirkerådsleder.

Han mener Den norske kirke har kommet langt i å kombinere kunnskap og opplevelser i trosopplæringsreformen.

– Jeg følger tankegangen hennes langt på vei. Vi må ta utgangspunkt i barns hverdag, det de opplever og bruke det som en døråpner inn i kirkens budskap.

– Ville du arrangert en Ringenes Herre-gudstjeneste?

– Jeg ville aldri gjort det.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror det blir en kjempeutfordring for barna å klare koblingen av fantasi med det reelle i kirkens budskap. Jeg ville opplevd det vanskelig fordi barna lett blir fanget i fantasiverdenen. Da bringer man fantasiverdenen inn i det teologiske budskapet og det synes jeg er problematisk.

LES MER: Én dag i uken gjøres kirken om til bakeri

Engstelig

– Man kan gå for langt i å blande?

– Absolutt. Når man ikke makter oppgaven å få barna ut av fantasien og inn i det kristne budskapet er jeg engstelig for at vi har gått for langt.

– Hva kan skje da?

– Kirkens budskap blir en del av barnas fantasiverden og den kristne læren blir en hvilken som helst annen fantasifortelling.

– Det er viktig å fastholde kunnskapsundervisningen av troen?

– Absolutt med tre utropstegn. En dyktig pedagog klarer å hente det barna lever med i hverdagen som utgangspunkt i formidlingen av læresannheter.

Elisabeth Tveito Johnsen sier at presten som gjennomførte Ringenes Herre-gudstjenesten prøvde å holde de to verdenene fra hverandre verbalt.

– Men på handlingsnivået ble Ringenes Herre og gudstjenesten tett koblet.

– Forstår du Andersens engstelse, Johnsen?

– Hvis Andersen opererer med en forståelse av det kristne budskapet som noe stabilt og gitt, er slike blandinger utfordrende. Jeg opplever ikke slike blandinger som utfordrende i seg selv. Det er et større problem hvis det som skjer i kirka er for avsondret fra barn og unges reelle hverdagsliv.

Følg oss på Facebook og Twitter