Et tett fellesskap av omvendte innenfor folkekirken, bidrar til å undergrave folkekirken. Dette var Knut Lundbys tese i boken Troskollektivet: en studie i folkekirkens oppløsning i Norge (1987).
I dag bidrar store staber og profesjonalisering i kirken derimot til at en aktiv kjerne ikke finner seg til rette i alle menigheter, tror Lundby.
Pietismen
Lundby er professor ved Universitetet i Oslo, og en lederskikkelse i Den norske kirke. Lundbys doktorgrad Troskollektivet var en sosiologisk studie av den tidligere populære Tøyenkirken i Oslo. Den var bygget på starten av 1900-tallet i et Oslos mest fattige strøk. Her oppsto det på 30-tallet et tett religiøst fellesskap som definerte sann tro i motsetning til allmenn kultur og religiøsitet. Lundby argumenterte for at dette «troskollektivet» bidro til at arbeiderklassen på Oslos østkant ikke følte seg hjemme i sin lokale kirke.
Lundbys forskning viste frem hvilke forventninger om omvendelse som gjaldt i dette miljøet fra 30-tallet av.
– Slike forventninger var vanlig i mer pietistiske miljøer i Norge. Det fikk mange mer stillferdige kristne til å trekke seg unna. Fremdeles møter jeg, særlig blant dem i min egen generasjon, mennesker som er blitt stilt ovenfor såpass strenge krav til omvendelse, at de valgte å trekke seg ut, sier Lundby.
Profilkirker
Lørdag fortalte Vårt Land om det kirkevante ekteparet Hallvard og Anhild Mosdøl. De følte seg satt til side av prester som fryktet at en aktiv kjerne sto i veien for flertallet av de døpte i folkekirken. Både Mosdøl og andre Vårt Land snakket med, reiste fra andre menigheter og til en av sentrumskirkene i Oslo fordi de følte seg mer hjemme der.
LES OGSÅ: Når folkekirken våkner
Et av funnene i «Troskollektivet», var også at mennesker reiste på tvers av byen for å gå i Tøyen. Tøyenkirkens menighet besto blant annet at folk fra Nordstrand og andre «finere strøk». Lundby, som er medlem av Oslo bispedømmeråd, påpeker at den kirkelige strukturen i dag er i sterk forandring.
– Det er mer bevissthet om at kirkene kan ha ulik profil. Slik løsnes forbindelsen mellom hvor du bor, og hvilken kirke du hører til. På den ene siden er dette en helt rimelig utvikling. På den andre siden kan det føre til utvikling av litt spesielle interessefellesskap i de ulike kirkene.
– Hvorfor tror du folk opplever seg ekskludert i dag?
– Det er sikkert mange grunner. Det har blant annet skjedd en profesjonalisering i kirken, som jeg tror bidrar til at noen kan kjenne seg satt til side, tror Lundby.
Få troskollektiv
Lundbys studie ble gjort på 80-tallet. I dag er situasjonen i kirke og samfunn en helt annen, mener han.
Grunnlaget for å markere avstand mot en allmennkultur er ikke til stede, fordi det knapt er mulig å snakke om kultur i entall i dag, påpeker Lundby.
Tøyen anno 2014 er for eksempel en av Oslos mest flerkulturelle bydeler. Lundby tror også mye har skjedd med Den norske kirke.
– Jeg tror ikke at det finnes så mange troskollektiv i dag, av den typen som jeg identifiserte, og som spiller like sterkt på å markere forskjellen mellom å være innenfor og utenfor.
Hamskifte
Den norske kirke har de siste årene gjennomgått et hamskifte, gjennom flere store reformer. Trosopplæringsreformen er en av de viktigste.
– Hva har trosopplæringsreformen hatt å si for innenfor/utenfor-tenkningen i kirken?
– Den bringer folk inn i en kirkelig fellesskap, men ikke med de samme krav om omvendelse som vi så for 30-40 år siden. Eksempelvis i Oslo tror jeg at en del barn som ikke er døpt deltar i trosopplæringsaktiviteter.
– Er ikke trosopplæringsreformen uttrykk for en innenfor/utenfor-tenkning, fordi det ikke er nok å være døpt. Du må i tillegg ha lang opplæring?
– Det har alltid vært en sammenheng mellom dåpen, og det å skulle læres opp og knyttes inn i det kristne fellesskapet. Det nye er at kirken selv, og ikke skolen, har ansvar for opplæringen i kristen tro.
– Hva er «rett religiøsitet» i dag?
– Det er mye større rom for ulike uttrykk og forskjellige måter å tro og å leve livet på. Den gamle pietismen hadde bestemte leveregler, den var også strammere på livsstil. I dag er du velkommen uansett om du danser eller røyker.
– Hva er det ikke rom for?
– Kanskje har vi i dag mer finurlige måter å formulere bestemte forventninger i et miljø på. Det er vanskeligere å oppdage, men det er likevel klart at mange mennesker ikke vil føle seg hjemme i kirken i dag.
