Lukta brer seg i Skien misjonskirke. Den bringer bud om bakst. Det er ikke tvil om hvilken ukedag det er. Onsdag er bakedag i kirken. Hele menighetssalen ved siden av kirkesalen invaderes av frivillige bakere. Ett lag baker lefser om formiddagen før neste lag overtar og baker langt utover utover kvelden.
LES OGSÅ: – Det er dette som er evangeliet
Leker ikke bakeri
Bakingen er ikke for at menigheten skal ha noe til kirkekaffe. Lefsene selges og gir verdifulle inntekter til den frie kirken i grenlandsbyen.
– Blir dere ikke lei all denne bakingen?
– Ikke tale om. Vi må jo følge bestillinga, sier Liv Karlsen.
– Nei, vi blir ikke leie, men slitne, sier Solfrid Alfsen, sjef i dugnadsgjengen.
Bakelaget består av ti personer i kveld. Like mange er på formiddagslaget.
– Hvem har laget oppskriften?
– Dette er Sauherad-kling. Det er ingen hemmelighet hvordan man lager den. Oppskriften finner du i kokebøker.
Hvordan kan det da ha seg at kirkelefsene to ganger har vunnet blindtesten som lokalradioen har arrangert hvis det ikke er noe spesielt med lefsene? Og hvordan kan det ha seg at det er klin(g) umulig å få bestilt lefser om man kommer på at man ønsker seg lefsepakke tidlig på høsten?
Bakverket er så populært at samtlige lefser er glefset bort allerede i februar, når kirkebakerne fyrer opp steketakkene. Første levering går til alle konfirmasjonene om våren. Deretter er det julelefsene som står for tur.
LES OGSÅ: Brudd mellom søsterkirker
Skal du kjempe deg til ei lefsepakke, må du stå på venteliste.
– De er varme, sier Solfrid Alfsen og lander ferske lefser foran smøreteamet.
– De må luftes litt, sier Liv Karlsen før hun kliner sukkersmør og bretter lefsa etter et fast mønster.
Fire lange leiver blir lagt i plastpose.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Håndarbeid
Konsentrert og med lange tak smøres sukkersmøret ut over lefseflata. Ikke for mye, ikke for lite. Akkurat passe, slik at lefse og klining blir den perfekte smakskombinasjonen.
Håndarbeid, tvers gjennom. Ikke noe halvfabrikat. Er lefsene laget med et kryddermål velsignelse siden de blir laget i et gudshus?
– Dette er kristelige kaker, bekrefter lefsesjef Alfsen med et smil.
Kan det være hemmeligheten til suksessen?
Her er tallene som viser hvor mye bakingen drar inn i kirkekassa: 2.800 lefser i 700 pakker der hver koster 150 kroner. Det gir 105.000 kroner. Hva med å skru opp prisen fordi de er etterspurte?
– Nei, det kommer ikke på tale, sier Solfrid Alfsen.
Lefse er lefse.
Pris er pris.
LES OGSÅ: Vil ha livsyns-minoritets-maraton
Fredelig flid
Bakingen startet i det små på kjøkkenet hjemme hos en ildsjel for 25 år siden Så ble det flyttet til en kafeteria før hele «bakverket» inntok Liestua i misjonskirken. Her råder flidens fred.
– Når kunder kommer innom, bemerker de hvor stille det er her. Det betyr bare at vi har system i galskapen, sier Solfrid Alfsen.
Oppgavene er faste. Kjevlerne kjevler, smørerne smører og stekerne steker. Etter hvert blir alle spesialister. Stopper det opp et sted langs produksjonslinja, går noen inn og tar et tak for å få bort flaskehalsen. Noen av bakerveteranene har vært med i mange år.
– Vi har det sosialt og koselig, ellers hadde vi ikke holdt ut. Vi skravler når vi drikker kaffe, sier Liv Haave Larsen.
Den inntas ikke før skiftet er ferdig klokka ni om kvelden. Ikke noe unnasluntring før det.
LES OGSÅ: Når folkekirken våkner
En bussjåfør
Han har et godt grep på kjevla, styrer den sikkert og trenet over lefsa. Alle svingene han har tatt i jobben som bussjåfør ser ut til å komme godt med. Øyvind Glette er eneste mann blant bakerne, og den eneste uten hårnett. Det trengs ikke.
Den opprinnelige nordlendingen ser ut til å være fullt integrert, både blant bakedamene og i Grenland. Glette er med i menigheten og ble «dratt med» i bakingen.
– Det er en trivelig aktivitet med koselige folk. Dessuten er det en fin måte å dra inn penger på, sier Glette.
Han avslører at bakingen har en annen fordel: Siste kvelden baker bakerne lefser bare til seg selv.
