Bred skepsis mot å gi trossamfunn kjønnskrav

– Vi kan ikke opprette et organ bare for at staten skal være fornøyd med kjønnsfordelinga, sier Egil Lothe, generalsekretær i Buddhistforbundet.

Han er en av flere religiøse ledere som uttrykker skepsis til regjeringens forslag til endringer i trossamfunnsloven, som nylig har vært ute på høring.

Et av forslagene som Vårt Land har omtalt tidligere, og som blant andre Buddhistforbundet har reagert på, er det såkalte kjønnskravet.

I høringsnotatet har regjeringen lagt frem tre modeller for hvordan de ønsker å sikre bedre kjønnsrepresentasjon i trossamfunnene. I modellen regjeringen selv har som favoritt, ønsker de å pålegge trossamfunn å forplikte seg til å jobbe for minst 40 prosent kjønnsrepresentasjon i sine styrende organer.

Forslaget omtales som et aktivitetskrav der trossamfunnene må vise at de har planer for å nå 40 prosent andel kvinner eller menn for å motta tilskudd. De to andre forslagene innebærer begge et absolutt krav om minst 40 prosent kjønnsrepresentasjon i styrende organer.

En rekke tros- og livssynssamfunn har levert høringssvar innen fristen 15. oktober. I sitt høringssvar kvesser Buddhistforbundet klørne:

«Dette begynner å nærme seg en parodi på begrepet likestilling», skriver de.

Gjenspeiler ikke medlemsmassen

Buddhistforbundet representerer flere medlemsorganisasjoner, og har i dag 14.457 medlemmer som utløser tilskudd fra staten. De mener at det er rart å skulle kreve en kjønnsrepresentasjon i et styre som ikke speiler kjønnsfordelingen i medlemsorganisasjonen. Generalsekretær Egil Lothe synes forslaget fremstår som urimelig:

– Kjønnskvotering i små samfunn er urimelig når vi ser på medlemsammensetninga, og problemer med å få folk til å stille til verv. Vi kan ikke opprette et organ bare for at staten skal være fornøyd med kjønnsfordelinga, sier han til Vårt Land.

Buddhistforbundet har lik kjønnsfordeling i hovedstyret, men trekker frem flere tilfeller der kjønnsfordelingen ikke er lik.

I en av buddhistforbundets medlemsorganisasjoner er det 141 medlemmer, hvorav 87 prosent er kvinner, og 13 prosent er menn. I styret sitter det ni kvinner og en mann. Forbundet mener at styret, som da består av 90 prosent kvinner, samsvarer godt med kjønnsfordelingen i medlemsmassen.

Kjønnskvotering i små samfunn er urimelig

—  Egil Lothe

Videre mener Buddhistforbundet at de står i fremste rekke når det kommer til å kjempe for kvinner sin plass i trossamfunnene, og at høy kvinnelig representasjon ikke har gått på bekostning av menn i deres medlemsorganisasjon.

– Det underliggende problemet som man tar utgangspunkt i er at det foregår ekskludering av kvinner i trossamfunn som de må bruke sterke krefter på å bekjempe. Hos oss er det stor overvekt av kvinner, noe som gjenspeiler seg i styrene. Det mener vi er demokratisk.

Feil tidspunkt

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i Oslo er blant de som uttrykker skepsis til forslaget gjennom et høringssvar til stortinget.

STL er en paraplyorganisasjon som består av medlemsorganisasjoner fra mange forskjellige religiøse retninger. De mener at det i utgangspunktet ikke er noe stort problem å etterstrebe et aktivitetskrav som pålegger organisasjonene å jobbe for 40 prosent representasjon av hvert kjønn, men de legger vekt på at det allerede oppleves som vanskelig nok å finne frivillige til å fylle vervene som er.

I høringssvaret legger STL i Oslo vekt på at deres medlemsorganisasjoner allerede jobber hardt for å ha en kjønnsrepresentasjon som gjenspeiler medlemsmassen i trossamfunnene. De uttrykker et ønske om at det blir samlet erfaringer med rapporteringskravet som eksisterer i dag før man gjør endringer i lovverket.

---

Endringer i trossamfunnsloven

• Dagens utgave av Trossamfunnsloven ble vedtatt våren 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Den er en helhetlig lov for hele tros- og livssynssektoren.

Regjeringen har sendt følgende forslag på høring:

• Kravet til antall medlemmer for at et tros- og livssynssamfunn skal få støtte, vil øke fra dagens «lave» 50 til minst 100. Høyere alternativer blir også skissert.
• Det presenteres tre modeller for 40-prosents kjønnskrav. Blant dem har regjeringen alt en «favoritt».
• Noe nytt dukker opp: Skjerpet lovverk mot trossamfunn som bidrar til å true landets demokrati.

---

Utfordrende for rekruttering

Hovedorganisasjonen KA, som samler en rekke kirkelige virksomheter, er positiv til at regjeringen ønsker å sette fokus på likestilling innenfor trossamfunnene. De støtter et aktivitetskrav, og er glad for at regjeringen foretrekker det fremfor et absolutt krav.

– Det er grunn til å minne om at det ikke er noe krav om likestilling til de demokratisk valgte styringsorganene i stat og kommune. Det vil være urimelig å stille strengere krav om likestilling til tros- og livssynssamfunn enn det som er gjeldende ordning ved for eksempel valg til det enkelte kommunestyre, skriver de.

Også Norges Kristne Råd ønsker også et aktivitetskrav velkommen fordi det kan «sette fart på eksisterende prosesser hos de aller fleste trossamfunn under NKRs paraply.

De er imidlertid skeptiske til et absolutt krav om kjønnsfordeling. Det er allerede vanskelig mange steder å rekruttere frivillige til verv, og et kjønnskrav vil gjøre det enda vanskeligere, mener de. Denne bekymringen deler også KA i sitt høringssvar.

Mer åpenhet

Den katolske kirke har tidligere uttalt at de blir nødt til å omorganisere seg dersom et absolutt krav om 40 prosent representasjon blir vedtatt, ettersom toppstyret deres i dag består av biskopene i de tre bispedømmene, som alle er menn.

Oslo katolske bispedømme kommer med et alternativt forslag til krav om kjønnsrepresentasjon. De kan ikke garantere at de vil kunne oppnå 40 prosent kjønnsrepresentasjon hos sine biskoper og sogneprester. De foreslår i sitt høringssvar til den nye trossamfunnsloven at det istedenfor jobbes for mer transparens innenfor trossamfunnene.

I sitt alternative forslag foreslår Oslo katolske bispedømme at alle trossamfunn som mottar statsstøtte årlig skal gi en rapport om sammensetningen av styret i trossamfunnet, som også inneholder en oversikt over kjønnsbalansen i de styrende organene. Dette mener de er en modell som bidrar til åpenhet, og som kan gi medlemmene en mulighet til å vurdere selv om de ønsker å tilhøre trossamfunnet eller ikke.

Støtter ideen om å inkludere begge kjønn

Islamsk Råd Norge (IRN) støtter ideen om å inkludere menn og kvinner i sine styrende organer. De uttrykker derimot en skepsis til at kjønnsfordelingen skal tallfestes. De ønsker å prioritere de demokratiske organene, og ønsker å prioritere rammevilkårene for å forhindre diskriminering istedenfor å se på antall medlemmer av hvert kjønn som sitter i styrene.

I sitt høringssvar skriver IRN at de oppfordrer sine medlemmer til å finne de beste kandidatene til å fylle verv i organisasjonene, og understreker at de er forpliktet til å fortsette arbeidet mot kjønnsdiskriminering i samfunnet.

[ Kjersti Toppe viser kortene i trossamfunnslov: Minst 100 medlemmer for å få støtte ]