Reagerer på kjønnskrav for trossamfunn: – Blir et tulledemokrati

– Man bør styre unna utilsiktede virkninger av loven.

Det sier Egil Lothe, leder for Buddhistforbundet, etter at forslag til endringer i Trossamfunnsloven ble sendt på høring torsdag. Ett av endringsforslagene er krav om 40 prosent kjønnsbalanse i toppstyrer og andre styrende organer i trossamfunnet, for å motta statsstøtte.

For Den Thailandske buddhistforening, som består av omtrent 80 prosent kvinner, vil dette kravet gjøre foreningen mer udemokratisk og mindre representativ for medlemsmassen, mener Lothe.

– Foreningen har 5225 medlemmer, og av dem er 4167 kvinner. Med et 40 prosent kjønnskrav vil mennene få uforholdsmessig stor plass i foreningens styre, sier han.

Også Ubolmanee buddhistforening og Thailandske buddhist meditasjons trossamfunn Agder har en prosentandel på henholdsvis 87 prosent og 71 prosent kvinner, ifølge Lothe.

– Om det blir vedtatt skal de nok klare å få inn flere menn, men det blir jo et tulledemokrati hvor noen må sitte i styret bare fordi man trenger dem for å få statsstøtten.

---

Rydder i troslov

• Barne- og familieminister Kjersti Toppe er statsråden med ansvar for tros- og livssynssektoren i Støre-regjeringen.
• Dagens utgave av Trossamfunnsloven ble vedtatt våren 2020 og trådte i kraft 1. januar 2021. Den er en helhetlig lov for hele tros- og livssynssektoren.

---

[ Her er Toppes forslag til nye krav til trossamfunn ]

– Svada i lovgivningen

Det er fremmet tre ulike alternativer for hvordan kjønnskravet på 40 prosent kan møtes.

• Innføre et absolutt krav til de sentrale organene i trossamfunnene, der de kan nektes tilskudd om de ikke har 40 prosent kvinner eller 40 prosent menn i styret.
• Stille såkalt «aktivitetskrav» til styrende organer. Dette skal ikke være avgrenset til topporganene, men gjelde også nedover i organisasjonen. For å få tilskudd, må trossamfunnene bekrefte og vise at de jobber for 40-prosents andel.
• En kombinasjon av modellene: Absolutt 40-prosents krav til sentralorganet, og «aktivitetskrav» til de andre leddene.

Regjeringen har pekt ut alternativ nummer to som favoritt, noe Lothe er skeptisk til.

[ SAMLIVSPANELET: Er det et problem at kjæresten ikke har hatt kjæreste før? ]

– Med en slik ullen formulering blir det for mye svada i lovgivningen, som jeg synes er uheldig i noen tilfeller, sier han.

Opplever økning i krav

Ingunn Folkestad Breistein, professor i kirkehistorie, er delt i tanken om et kjønnskrav.

– Jeg mener en endring må komme innenfra trossamfunnet selv, samtidig som jeg har forståelse for at arbeidet med likestilling går sent, og at det derfor stilles krav, sier hun.

Breistein mener prinsipielt at det bør være trossamfunnene som bestemmer, og hun er kritisk til det hun opplever som stadig flere krav for å motta tilskudd til trossamfunn.

– Hvis trossamfunnene må mene det samme som storsamfunnet og staten for å få tilskudd, så blir det feil. Staten skal ikke styre de indre forholdene, sier hun.

[ Kritisk til antallskrav: – Jo mer det øker, jo større blir konsekvensene ]

– Demokratisering av trossamfunnene

I Den katolske kirke i Norge består toppstyret av de tre norske biskopene, som har ansvar for bispedømmene Oslo, Trondheim og Tromsø. Kirken tillater ikke kvinnelige prester og biskoper. Siden alle biskopene er menn, er derfor styret mannstungt.

– Med et kjønnskrav legger Regjeringen en slags ideologisk føring over religion.

Det sier biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme om det nye endringsforslaget.

Han mener det grunnleggende demokratiske er at folk kan velge trossamfunn selv.

– Velger for eksempel folk å være katolikker, så velger folk kirken sånn som den er. Da er det deres valg, sier Eidsvig.

Eidsvig legger også til at Den katolske kirke har jevn fordeling av kvinner og menn i de andre styrende organene lenger ned i strukturen.

[ Så mange tros- og livssynsamfunn mister støtte om reglene endres ]

Ikke teologisk begrunnet

Toppstyret i Den katolske kirke er kun organisert på den måten den er av praktiske årsaker, ifølge Eidsvig.

– Det er ikke teologisk begrunnet, men av hensyn til at det er praktisk fordi biskopene representerer hvert sitt bispedømme, sier han.

Om et absolutt kjønnskrav på 40 prosent representasjon av hvert kjønn i toppstyrene skulle bli vedtatt må kirken derfor omorganisere seg. I prinsippet er ikke Eidsvig motstander av fornyelse.

– Men vi må isåfall definere styret i Den katolske kirke i Norge på nytt, og legge inn en bestemmelse om at det skal være minst 40 prosent kvinner. Jeg kan ikke forstå hvordan det blir mer demokratisk av den grunn, sier Eidsvig.

Ønsker mangfold

Tilsynsmann i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) Bertil Andersson er også skeptisk til et kjønnskrav.

I 2018 gjennomførte Norges kristne råd en undersøkelse av kjønnsbalansen i styrer og menighetsråd i ulike trossamfunn. DELK hadde da den skjeveste kjønnsbalansen av de undersøkte, med 8,9 prosent kvinner.

Ifølge Andersson ligger trossamfunnet i dag på cirka 30 prosent kvinner og 70 prosent menn både i sentrale og lokale organ hva gjelder hovedstyre og menighetsstyrer.

«Når en har en Trossamfunnslov som åpner for et mangfold av trossamfunn tenker jeg at det bør følge en åpenhet for et mangfold av måter å løse styringsfunksjonene på», skriver Andersson i en e-post til Vårt Land.

Han mener i likhet med Eidsvig at det bør være trossamfunnene sine premisser som legges til grunn for styresammensetninger.

– Unødvendig bindende

DELK er organisert på en måte med atskilte styrer for administrasjon og hyrdeansvar. I Eldsterådene, som har ansvar for hyrdeansvaret, kan det kun sitte menn, som er ansatte preser og valgte eldste. De administrative styrene er derimot åpne for begge kjønn.

På grunn av DELKs organisasjonsform vil ikke et kjønnskrav nødvendigvis ramme trossamfunnet på et teologisk plan.

«Noen av våre menigheter praktiserer fortsatt at eldsterådet også er menighetsstyre. Det er nok mest av praktiske grunner selv om enkelte kanskje vil legge teologiske motiveringer til grunn for det», skriver Andersson.

Å møte kravet om en fordeling på 40/60 tror Andersson likevel vil være realistisk for de fleste av DELKs menigheter. Andersson peker derimot på en mulig utfordring, nemlig at det i små lokalmenigheter kan det være vanskelig å få tak i kandidater fra begge kjønn som ønsker å sitte i styret.

«Det vil være uheldig og unødvendig bindende om en rigid prosentsats skal overstyre et fritt valg i menighetene», skriver han i en e-post.

Gir motforslag

På tross av de potensielle slagsidene, er Lothe i Buddhistforbundet likevel positiv til at forslaget blir fremmet, men mener det kun burde gjelde i trossamfunn hvor både kvinner og menn er omtrent like godt representert.

Lothe har en klar idé for hvordan han synes kravet burde bli utformet:

– Prinsippet bør være at styrende organer representerer begge kjønn i forhold til deres andel av medlemsmassen, sier Lothe.