Disse listene har kun én med ikke-europeisk innvandrerbakgrunn til kirkevalget 2023

Med ett unntak – Bønnelistas åttendekandidat i Bjørgvin – har ikke de tre kirkepolitiske listene som stiller til årets kirkevalg nominert noen kandidater med innvandrerbakgrunn fra land utenfor Europa.

Listelederne er alle enige om at organisasjonene har et ansvar for å bidra til økt mangfold i kirkelige maktorganer, men sier at arbeidet med rekruttering er utfordrende.

– Listene gjenspeiler hvem som er engasjerte i kirka, og det er en kjensgjerning at få med innvandrerbakgrunn er aktive i Den norske kirke, sier Jo Hedberg, som er leder for Bønnelista.

Krever langsiktig arbeid

Gard Sandaker-Nielsen er leder for Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd. Han forteller at mer mangfoldig representasjon er et tema som er viktig, både for ham personlig og for Åpen folkekirke. Han er derfor glad for at utfordringen blir aktualisert.

– Jeg vet også at nominasjonskomiteene i Åpen folkekirke har vært opptatt av dette, men at det ikke har vært lett å få personer med annen etnisk bakgrunn til å stille til valg. Det er heller ikke en ny utfordring for Den norske kirke, og noe som har stått på dagsordenen i kirka lenge.

Sandaker-Nielsen svarer bekreftende på at listene har et ansvar for å rekruttere kandidater med annen landbakgrunn enn Norge, men sier at sammensetningen i stor grad speiler medlemsmassen i Den norske kirke.

– Åpen folkekirke har dessuten bidratt til større mangfold i Kirkemøtet og bispedømmeråd, så dette er noe vi tar på alvor, sier Sandaker-Nielsen.

– Her må det jobbes grunnleggende og langsiktig på mange fronter for at kirka skal bli et mer mangfoldig fellesskap.

[ Prest: – Hvorfor er Kirkemøtet fortsatt så blendahvitt? ]

– Hva tenker du kirka kan gjøre i den neste perioden for å i større grad bli et naturlig trosfellesskap for kristne migranter?

– Jeg tenker at jeg først og fremst skal lytte til folk med minoritetsbakgrunn selv. Derfor er det flott at ansatte som vet hvor skoa trykker snakker høyt om dette.

Videre forteller han at de i Oslo bispedømme har jobbet med bevisstgjøring rundt såkalt mikroaggresjon, et begrep som omhandler handlinger og utsagn som indirekte eller utilsiktet oppfattes nedvurderende overfor ei gruppe.

– Det bare et eksempel på hvordan vi kan jobbe for at kirka skal være et trygt rom for mennesker med en annen bakgrunn eller hudfarge.

Én ting er å si det, en annen ting er å faktisk finne folk som er villige til å stå på liste

—  Jo Hedberg, leder for Bønnelista

– Gjenspeiler større problem

Også Jo Hedberg i Bønnelista er klar på at mangfold er noe listene har et ansvar for å etterstrebe.

– Men så klart, én ting er å si det, en annen ting er å faktisk finne folk som er villige til å stå på liste.

Han peker på at listene først og fremst består av personer som er engasjerte i kirka, og at de således gjenspeiler et større mangfoldsproblem i kirka som helhet.

Videre forteller han at en del mulige kandidater Bønnelista har vært i kontakt med ikke ønsker oppmerksomheten et valg medfører, og at det for noen rett og slett en sikkerhetsrisiko.

– Hva tenker du kirka kan gjøre for å være et mer naturlig valg for kristne migranter?

– Det viktigste er å følge det kristne læregrunnlaget. De fleste som kommer til Norge ser ganske raskt at vi ikke tar læregrunnlaget alvorlig, og da vil det være helt uaktuelt å skulle bli aktiv i Den norske kirke.

Dernest trekker han også fram «stilen» på gudstjenestene. Hedberg mener Den norske kirke oppleves som høykirkelig i forhold til det mange er vant med fra andre land.

– Bønnelista ønsker å øke det liturgiske mangfoldet. Det vil nok gjøre gudstjenestene mer tilgjengelige – også for mange nordmenn.

[ Espen Ottosen: «Jeg kan forstå ønsket om å forby konverteringsterapi» ]

Vi har en vei å gå fra å se på migranter som mennesker vi bare skal hjelpe, og i stedet for se dem som ressurspersoner

—  Sverre Elgvin Lied, leder for Frimodig kirke

Vil endre tenkesett

Sverre Elgvin Lied leder Frimodig kirke, som i år stiller til valg for første gang. Han sier at det er lett å være enig i at listene har et ansvar, men sier i likhet med de andre listelederne at det også er et spørsmål om hvor lett det er å rekruttere.

– Det forutsetter at man har relativt god innsikt i Den norske kirke, og det vil nok være andre oppgaver som er lettere å påta seg hvis man er ny til landet. Det betyr ikke at det er umulig, eller at det ikke finnes kandidater, men det gjør rekrutteringa vanskeligere.

Lied forteller at de gjerne skulle hatt et større mangfold blant kandidatene, men at målet i første omgang har vært å finne nok folk for i det hele tatt å kunne stille liste.

– Jeg tror jo at mange innvandrerbakgrunn kunne sympatisert med oss, og at det hadde vært positivt for kirka som helhet om vi var mer kjent. Mange, særlig med ikke-vestlig bakgrunn, reagerer på den liberale teologien som preger Den norske kirke, og da er det verdifullt å synliggjøre at det finnes bevegelser og nettverk i kirken som fastholder en teologi som de kan kjenne seg igjen i.

Videre er Lied opptatt av at kirka må legge om hvordan man tenker i møte med kristne migranter. Han mener at kristne fra andre kulturer kan være en kjemperessurs for Den norske kirke.

– Mange kommer fra vitale kirkesamfunn med ei levende tro, som det ville vært godt for kirka å stifte kontakt med. Vi har en vei å gå fra å se på migranter som mennesker vi bare skal hjelpe, og i stedet for se dem som ressurspersoner. Det er noe jeg har fokus på i egen menighet, og som jeg ønsker å løfte inn i kirka generelt.