Det er fortsatt uklart når regjeringen vil legge frem en lov som forbyr såkalt konverteringsterapi. Men skjer det i juni, vil det være et fascinerende sammentreff. For da er det nøyaktig ti år siden Exodus International ble nedlagt.
På høyden var hele 400 ulike organisasjoner og initiativer knyttet til paraplyorganisasjonen Exodus. Tusenvis ble tilbudt forbønn, samtale og terapi. Organisasjonens motto var «endring er mulig». Selv om det ikke alltid ble sagt eksplisitt, var holdningen at en homofil orientering kunne endres. Historier om tidligere homofile som levde i lykkelige ekteskap ble ofte løftet frem.
[ KrF-Ropstad krever svar om jødisk mat i fengsel ]
I boken Still time To Care gir Greg Johnson, amerikansk homofil pastor med doktorgrad i teologi, en grundig gjennomgang av kristne initiativer, organisasjoner og nettverk som med god grunn ble kalt «ex-gay-bevegelsen». Det er vond lesning.
Levde dobbeltliv
Selv oppdaget Greg Johnson 11 år gammel, i 1984, at han var homofil. På den tiden døde opp mot hundre homofile menn i USA av aids hver eneste dag. Selv om Johnson ikke hadde kristen bakgrunn, opplevde han følelsene sine som problematiske. «Selv som ateist kunne jeg se hvordan menn og kvinners reproduktive organer var lagd for sammen å skape barn,» skriver han.
Å endre seksuell praksis er dessuten noe annet enn å endre seksuell orientering. Kristne homofile som ønsker å leve som single må ha anledning til å få gode samtalepartnere.
— Espen Ottosen, gjestekommentator
Så ble Johnson en kristen, studerte teologi og ble pastor. Lenge håpet han at hans seksuelle orientering skulle endre seg. Men 50 år gammel må han medgi at han aldri har vært tiltrukket av kvinner.
Radikal omvendelse
Ifølge Greg Johnson kan oppstarten ex-gay-bevegelsen tidfestes til 1973. Da rykket Frank Worthen, en vellykket businessmann i 40-årene, inn en annonse i en avis for homofile i San Fransisco. Et halvår tidligere var han blitt radikalt omvendt etter tiår med tilfeldig sex med menn.
«Vil du ut av homoseksualitet?» spurte annonsen og fortsatte: «Be om kassett fra Broder Frank om en kristussentrert vei ut av homoseksualitet». 60 personer responderte i løpet av et år. «Med den kassettinnspillingen ble ex-gay-bevegelsen født med Frank Worthen som dets pave og første apostel», skriver Johnson. Worthen var også med på å grunnlegge Exodus i 1976.
Selv om Worthen ti år senere giftet seg med Anita, og var trofast både mot henne og mot Gud til sin død i 2017, endret ikke hans seksuelle orientering seg. Likevel forkynte han i år etter år at homofile kunne bli heterofile.
Grove overtramp
Det store bildet er at ex-gay-bevegelsen formidlet håp som ble knust. Greg Johnson forteller hjerteskjærende historier om mennesker som i år etter år forsøkte å bli heterofile. Noen ga opp etter tiår med ulike samtaleprogrammer. Noen levde et dobbeltliv. Noen levde i ekteskap som ikke fungerte. Iblant ble det avslørt at de som fortalte om «veien ut av homofili» likevel levde i homofile forhold.
Det gis eksempler på grove overtramp. Slik sett kan jeg forstå ønsket om å forby konverteringsterapi.
— Espen Ottosen, gjestekommentator
Underveis gir Johnson plass for viktige nyanser. Noen fikk gode fellesskap gjennom ex-gay-bevegelsen. Enkelte av de som opplevde sin seksualitet som flytende, eller i en grad var biseksuelle, har levd i gode, heterofile samliv.
Mest rystende ved Johnsons bok er skildringen av noen former for konverteringsterapi som ble testet ut av bevegelsen. Det gis eksempler på grove overtramp. Slik sett kan jeg forstå ønsket om å forby konverteringsterapi. Samtidig håper jeg vi unngår en lov som vil regulere hvordan mennesker kan be og snakke om seksualitet og kjønnsidentitet.
Å endre seksuell praksis er dessuten noe annet enn å endre seksuell orientering. Kristne homofile som ønsker å leve som single må ha anledning til å få gode samtalepartnere.
Sten til byrden
Greg Johnson skriver godt om hvor destruktivt det er for «sånne som ham» å møte et tilbud om helbredelse («cure»). Det fører blant annet til at åndelig vekst for homofile betyr å bli heterofile. Men hvis heterofile ikke kan regne med å slippe unna alle seksuelle fristelser, hvorfor skal homofile møtes av en slik forventning?
[ Erling Rimehaug: Israels kompliserte fødsel ]
Johnson mener at kristne først og fremst bør bry seg («care»). Han holder fast på at kristen etikk må si nei til homofilt samliv, men snakker ikke lettvint om å være singel i en kultur hvor «romantikk og sex – å være i et forhold – er det som gjør livet verdt å leve». Derfor oppfordrer han kristne til å vise godhet overfor homofile fremfor å delta i en aggressiv kulturkrig. Han oppsummerer:
«Familiemedlemmer sier at de skulle ønske jeg hadde en spesiell mann i livet mitt, en jeg kunne vandre gjennom livet med. Og jeg svarer at jeg har det. Han er Jesus, min Herre. Og han er ikke alt jeg har. Jeg har gått gjennom livet sammen med mange andre spesielle mennesker i alle disse årene. Realiteten er denne: Jeg er overbevist om at hvis jeg innleder et kjærlighetsfylt, gjensidig, langsiktig, seksuelt forhold til en annen mann – hvis jeg griper taket i hans hånd – så ville jeg sluppet Jesu hånd. Og det er ingen mann på denne planeten som er verdt det».
