Kirken gransket Anitas tidligere ekteskap for at eksmannen skulle gifte seg på nytt. – Et overgrep

– Jeg har min historie, sier Anita Bødtger.

Hun tar seg en pause.

– Så skal Den katolske kirke gjøre om på den historien og si at jeg ikke er verdt noe.

Tidlig i januar i år skrev Bødtger en kronikk i Klassekampen med tittelen «Historien om et ekteskap». Der fortalte hun om en dag for et par år siden da det dukka opp et uvanlig brev i postkassa hennes i Moss.

Brevet var signert Den katolske kirkes rettsinstans i Norge, Tribunalet i Oslo katolske bispedømme (se faktaboks). De informerte Bødtger om at de skulle innlede en granskning av hennes tidligere ekteskap for å se om det burde ugyldiggjøres.

Granskningen kom etter ønske fra Bødtgers eksmann, som ønsker å gifte seg på ny, denne gang i Den katolske kirke. Men i Den katolske kirke er det ikke tillatt å gjengifte seg. Ekteskap er ett av kirkens sju sakramenter (en hellig handling), og anses som ubrytelig. Men hvis ens tidligere ekteskap blir vurdert som ugyldig i kirkens øyne, kan kirken annullere ekteskapet, og man står fri til å gifte seg på ny.

Bødtger, som ikke er katolsk, og som giftet seg borgerlig, ble sjokkert av brevet.

– Jeg opplevde det som et overgrep. Det var rett og slett en forferdelig opplevelse, og jeg gikk helt i kjelleren. Jeg følte at det som var oss som familie den gangen skulle settes under lupen og bli vurdert til å ikke være bra nok.

Vårt Land har i denne saken intervjuet to andre kvinner som har opplevd det samme som Bødtger, samt et skilsmissebarn som ble bedt om å ta stilling til gyldigheten til sine foreldres tidligere ekteskap.

Kvinnene, som ikke er katolikker, ønsker alle å være anonyme av hensyn til sine familier. De forteller om mye av det samme som Bødtger: De føler de ikke har kontroll over situasjonen, de opplever at deres livshistorier endres og at granskingen utgjør et overgrep.

«Det er ikke forbudt for folk som har et sammenbrutt ekteskap bak seg å snakke med andre om det. Det blir derfor merkelig at det skulle være krenkende av kirken å gå inn i en slik samtale», skriver prest Torbjørn Olsen i Den katolske kirke i et innlegg.

---

Ekteskap i Den katolske kirke

• Katolikker anser ekteskapet­ som et sakrament, og livsvarighet er et absolutt krav. Et fullbyrdet sakramentalt ekteskap kan bare oppløses av døden, det vil si med den følge at Kirken kan anerkjenne et nytt ekteskap som «gyldig».
• Den eneste muligheten for å gifte seg på nytt i kirken, er at det første ekteskapet blir annullert av kirkens egen «domstol», Tribunalet. Det fremgår av kapittelet Ekteskapsprosesser som er Bok VII, Del III i Den katolske kirkes kanoniske rett. Grunnene for annullering står i den kanoniske rett 1095 – 1107.
• Tribunalet er en kirkelig domstol i ethvert katolsk bispedømme, som under biskopen har juridisk myndighet innenfor bispedømmets grenser. Tribunalet forholder seg til kirkens egen lov – den kanoniske rett.
• Uten annullering blir skilte, gjengifte katolikker ansett som ekteskapsbrytere og utestengt fra å motta sakramenter, slik som nattverdsmåltidet.
• Kilde: Katolsk.no

---

– Dette er min historie

Vårt Land møter Bødtger i hjemmet hennes i Moss i Østfold. På bordet ligger alle papirene hun har tatt vare på i det som er granskningen av hennes tidligere ekteskap.

– Dette er min historie. Og det er en historie jeg har lyst til å beholde, sier Bødtger fortvila.

Hun blar i papirene. Se her, sier Bødtger og viser fram førstesiden av det første brevet hun mottok fra Tribunalet. Der står det: «I denne petition ber din tidligere ektefelle Tribunalet i Oslo Katolske Bispedømme om å vurdere ønsket om å erklære ekteskapet med deg ugyldig i henhold til katolsk kirkerett».

Brevet inkluderer en begrunnelse for annullering basert på påstander fra Bødtgers eksmann. I brevet informerer Tribunalet om at Bødtger har rett til å svare på påstandene.

Bødtger valgte å ikke la seg intervjue av Tribunalet, men hun sendte inn et tilsvar der hun imøtegikk flere av påstandene til sin eksmann.

– Jeg følte det ble nødvendig fordi jeg ikke gjenkjente historien som var gjengitt i brevet, forklarer Bødtger.

Vårt Land har vært i kontakt med Bødtgers eksmann, som ikke ønsker å kommentere saken.

Dette er min historie. Og det er en historie jeg har lyst til å beholde.

—  Anita Bødtger

Slik foregår prosessen

Når Tribunalet mottar en henvendelse fra en skilt person som ønsker å gifte seg på nytt, vil de undersøke to ting: Er personens tidligere ekteskap til hinder for at et nytt ekteskap kan inngås katolsk-kirkelig, eller finnes det grunnlag for å ugyldiggjøre det tidligere ekteskapet.

Den som søker om å få det tidligere ekteskapet ugyldiggjort må komme med en grunn til hvorfor og intervjues om detaljer i ekteskapet. Påstandene blir så sendt til personens tidligere ektefelle, som da blir tilbudt mulighet til å delta i granskningen. Den tidligere ektefellen kan nekte å være med i prosessen, men kan ikke nekte at granskningen foregår.

Begge parter har rett til å oppnevne vitner, for eksempel nær familie eller venner, som kan si hvordan de oppfattet de to personene da de var gift og deres relasjon. I et brev Vårt Land har fått se, ber Tribunalet om å få fullt navn, adresse og telefonnummer til vitnene, og de ber også om at man oppgir ens forbindelse til vitnene: «f. eks. mor, far, bror, søster, venn osv.».

I forberedelse av sakene involveres kirkerettsadvokater og psykologer om det er behov for det. Saken blir til slutt vurdert av Tribunalets dommere, flere av dem holder til i Storbritannia. Det er disse som til slutt avsier en dom.

Hvis Tribunalet kommer fram til at det forrige ekteskapet er ugyldig, annulleres ekteskapet. Det har ingen sivil-juridisk betydning, men det vil ha betydning katolsk-kirkelig.

I gjennomsnitt behandler Tribunalet rundt 40 saker i året. I fjor var tallet 25, opplyser Tribunalet til Vårt Land.

Dette er grunnene for annullering

Følgende kirkerettslige grunner kan brukes til å argumentere i favør av en annullering, ifølge Tribunalet:

«Manglende bruk av fornuft, manglende bruk av dømmekraft, manglende evne til å påta seg ekteskapets grunnleggende forpliktelser på grunn av psykiske eller psykiatriske årsaker, uvitenhet om ekteskapets natur, feil ved person, feil ved personens kvalitet, svik, viljen til offer er ikke til stede, utelukkelse av selve ekteskapet, utelukkelse av barn, troskap, varighet eller tvang og frykt.», opplyser Tribunalet til Vårt Land i en e-post.

---

Domstolene i erkebispedømmene og i Vatikanet

• Tribunalene i bispedømmene er Kirkens første rettsinstans. I tillegg finnes det for hvert bispedømme en andre rettsinstans, som vanligvis befinner seg i det erkebispedømmet det individuelle bispedømme hører inn under.
• Da Norge ikke har noe katolsk erkebispesete, er det erkebispedømmet Westminsters Tribunal i London som fungerer som andre rettsinstans for Norge.
• Tredje rettsinstans er Vatikanet, som har tre domstoler som har juridisk myndighet over hele kirken.

Kilde: www.katolsk.no.

---

Gift i flere tiår

– Jeg opplevde det som et overgrep fra Den katolske kirke. Da tenker jeg at det ikke skal være tillatt, sier «Anne» om opplevelsen med å få beskjed om at Den katolske kirke skulle granske hennes tidligere ekteskap.

Anne og hennes eksmann var gift i flere tiår før de skilte seg. De har flere barn sammen. Anne forteller at hun etter skilsmissen opplevde å ha et «helt greit forhold» til sin eksmann, og at brevet fra Tribunalet av den grunn kom som et sjokk.

Vårt Land har fått se brevet fra Tribunalet. I brevet har Tribunalet samlet inn informasjon om Anne. Hennes for- og etternavn, adresse, telefonnummer, yrke, trossamfunn ved inngåelse av det forrige ekteskapet, hennes nåværende trossamfunn, at hun er døpt, i hvilken kirke hun ble døpt, hvilken dato hun giftet seg og i hvilken kirke hun ble gift.

Tribunalet legger til at hun kan rette «de feil eller unøyaktigheter du måtte finne».

– Det er hårreisende og støtende. En institusjon jeg ikke har et forhold til kan innhente informasjon og bruke det. Det føles ut som at de graver i privatlivet mitt.

Fikk ekteskapet ugyldiggjort

Anne valgte å skrive et tilsvar. To år senere kom dommen: «En beslutning er gitt i favør av en annullering av ekteskapet». Det tidligere ekteskapet var altså aldri gyldig, ifølge Tribunalet.

Den kirkerettslige grunnen som ble brukt som begrunnelse for annulleringen var «grave lack of discretion of judgement» hos Annes tidligere ektemann.

I brevet informerer Tribunalet om at dersom man ønsker å anke beslutningen må man gi «skriftlig beskjed om dette innen 15 dager etter at du har mottatt brevet». Det informeres så om at ankeinstansen er Westminster Metropolitan Appeal Tribunal, situert i London.

– Jeg anket ikke. Jeg anså det for nytteløst, sier Anne.

Kaller kirken dobbeltmoralsk

– Hva synes du om grunnen som ble oppgitt for annullering?

– Det er helt vanvittig. Dette er et voksent menneske som jeg har vært gift med i lang tid og som jeg har flere barn med, og det skal liksom ikke ha en betydning lenger, svarer Anne.

Hun kaller Tribunalets praksis for dobbeltmoralsk.

– Bare for at man skal kunne gifte seg foran Gud, må livshistorier gjøres om. Når jeg leser bøker om Den katolske kirke nå, så leser jeg det med litt andre briller enn tidligere. Når folk snakker om dobbeltmoral i forbindelse med Den katolske kirke, så skjønner jeg nå hvorfor.

– Jeg opplevde det som noe desperat

Vårt Land har også snakket med «Reidun». Hun er et skilsmissebarn. Reidun forteller at hun for et par år siden mottok et brev der hun ble bedt om å ta stilling til sine foreldres tidligere ekteskap. Bakgrunnen var, ifølge Reidun, at en av hennes foreldre forsøkte å få det ugyldiggjort slik at hen kunne gifte seg katolsk.

– Skjemaet kom fra Vatikanet, noe jeg synes var veldig spesielt. Da jeg fikk skjemaet, ble jeg sjokkert. Det bød meg imot å svare, men jeg tenkte at hvis forelderen min ønsket dette så sterkt, å bli katolikk, så skulle ikke jeg stå i veien for det, forklarer Reidun.

Hun forteller om et omfattende skjema med mange spørsmål.

– Jeg opplevde det som noe desperat. At de gikk bredt og hardt ut for å finne et eller annet, hva som helst, de kunne hekte en annullering på. Jeg husker at flere spørsmål gikk på psykisk sykdom i familien min, som at de prøvde å grave opp noe historikk om det, for å kunne bruke det til å annullere ekteskapet.

Reidun sier at prosessen gjorde henne målløs.

– Jeg tenkte «skjer dette i vår tid»? Jeg fikk altså en sånn forakt for Den katolske kirke.

Ettersom Reidun leverte inn skjemaet, har ikke Vårt Land hatt mulighet til å se det. Skjemaet kom ikke fra Tribunalet i Oslo katolske bispedømme, men fra Vatikanet, ifølge Reidun.

Vårt Land har vært i kontakt med Vatikanet ved Den hellige stols pressekontor. Pressekontoret henviser til Oslo katolske bispedømme. Pressekontoret til Den hellige stol har ikke svart på Vårt Lands seneste henvendelse.

Jeg tenkte «skjer dette i vår tid»? Jeg fikk altså en sånn forakt for Den katolske kirke.

—  «Reidun»

– Det gikk på det å være skilsmissebarn

Reidun forteller at prosessen brakte opp traumer knyttet til det å være et skilsmissebarn.

– Den gangen ble jeg veldig lei meg. Jeg følte at den ene forelderen min ville fornekte noe som var virkelig, knyttet til min tilblivelse. Og så skulle hen få hjelp av kirken til det, det var jo surrealistisk. Det ekteskapet fant sted – og det ble åpenbart fullbyrdet – det er ikke noe å lure på.

Reidun sier hun til slutt endte opp med å sende inn skjemaet, opprørt.

– Jeg husker at jeg la ved en personlig melding på skjemaet og skrev at jeg hadde mistet all respekt for Den katolske kirke. I ettertid har jeg tenkt at jeg ikke skulle ha sendt inn det skjemaet, jeg burde ikke ha vært med på det absurde hykleriet.

– Hykleri, på hvilken måte?

– Jeg opplevde det som at Den katolske kirke oppfordret til løgn. Det er ukristelig.

Holder det skjult for barna

Flere av ekskonene som er intervjuet i denne saken forteller at de har holdt granskningen skjult for sine barn. Dette gjelder også «Synnøve».

– Jeg fikk panikk, så jeg signerte bare for å få det vekk fra livet mitt. Vi har jo barn sammen, og jeg ville ikke gjøre en stor sak ut av det. Men jeg sa klart ifra til min eksmann om hva jeg syntes, sier Synnøve.

– Barna mine kjenner ikke til dette. De skal ikke måtte forholde seg til slikt tull. Det ville uansett vært veldig fremmed for et barn å forstå, og veldig sårende. Og jeg følte også at jeg ikke kunne si noe til dem, fordi da hadde jeg bidratt til å gjøre ting vanskelig mellom barna og bonusforelderen, sier Synnøve, og legger til:

– Dette må jo være veldig kontrært til det katolske, skulle man tro, hvor familien skal være så hellig.

Synnøve sier at hun ikke tror hun hadde signert brevet hvis hun hadde fått det i dag.

Den katolske kirke har stor forståelse for at separasjons- og skilsmisse-prosesser generelt, og spesielt i tilfeller der det er barn involvert, er krevende, og at det kan oppleves som ubehagelig å bli kontaktet av tribunalet.

—  Sindre-Jacob Bostad, leder av Tribunalet

Uttrykker forståelse

Tribunalets leder Sindre-Jacob Bostad har blitt forelagt kritikken fra de fire kvinnene. Han sier at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker, men han svarer generelt.

– Den katolske kirke har stor forståelse for at separasjons- og skilsmisse-prosesser generelt, og spesielt i tilfeller der det er barn involvert, er krevende, og at det kan oppleves som ubehagelig å bli kontaktet av tribunalet.

Om at kvinnene tar i bruk ordet «overgrep», sier Bostad følgende:

– Vi skjønner at dette for noen kan være vanskelig, og bringer frem erfaringer og minner og kanskje sår fra et levd liv som er blitt annerledes enn forventet. Men vi har vanskelig for å se at dette tilbudet til tidligere ektefelle om å fremme innsigelser og forklaringer er et overgrep.

Feller dom selv om en part ikke vil være med

– Vi understreker at det er frivillig. Vedkommende står helt fritt til å la være å svare. Men vi har selvsagt forståelse for at den fraskilte også føler det ubehagelig at ens tidligere ekteskap blir undersøkt overhodet, sier Bostad.

– Hvis en person velger å ikke være med i prosessen, feller dere fortsatt en dom i saken? Hvis ja, har en dom vært annullering av ekteskapet?

– Ja, saken går uavhengig av om en person velger å være med i saken eller ikke. Dette blir man opplyst om i det første brevet fra oss. Man får muligheten til å gi sin forklaring, men det er høyst frivillig.

– Jeg kan også legge til at dette er spørsmål vi jobber med internt, blant annet hvordan våre henvendelser kan bli tydeligere på dette området, og muligens omformuleres slik at begge parter kan ivaretas best mulig, sier Sindre-Jacob Bostad.

Har vurdert barnas behov

– Har dere tatt innover dere at granskningen kan gå utover barn og deres forhold til sine foreldre og foreldrene seg imellom?

– Ja, dette har vi tenkt på. På samme måte som når foreldre søker skilsmisse, blir de som søker og får en ugyldighetserklæring fra domstolen, instruert om at de beholder sine forpliktelser til å oppdra, beskytte og gi omsorg til sine barn, sier Bostad, og legger til:

– En ugyldighetsavgjørelse fritar på ingen måte foreldrene fra deres forpliktelser overfor barna. De naturlige forpliktelsene som følger av det å ha barn, oppløses ikke av en nullitetsprosess. Tvert imot bør foreldre være mer oppmerksomme på barnas behov som følge av separasjon og skilsmisse.

Tror folk snakker sant

– Utgangspunktet vårt er at hvis folk lover å fortelle sannheten, så vil de gjøre det, sier Bostad.

– Tror dere noen kan føle seg presset til å si ting som ikke nødvendigvis er sant om sitt tidligere ekteskap, slik at de kan bli gitt en mulighet til å gifte seg på nytt?

– Det er et interessant spørsmål, men man kan jo like gjerne spørre motsatt: Tror du at det faktum at gjengifte ikke er tillatt i Den katolske kirke kan føre til at folk som har vært gift før, i noen tilfeller føler seg presset til å si ting som ikke nødvendigvis er sanne om sitt tidligere ekteskap, slik at de kan hindre sin tidligere ektefelle i å gifte seg på nytt i Den katolske kirke, svarer Bostad.

Lederen for Tribunalet sier han generelt ikke tror folk lyver når de først har lovet å snakke sant, men han utelukker ikke at det kan skje.

– Selv om det kan skje fra tid til annen, synes jeg i utgangspunktet at det er meningsløst å lyve for en kirkelig domstol, siden det man vanligvis ønsker fra en kirkelig domstol, er friheten til å gifte seg for Guds åsyn og gyldig feire ekteskapets sakrament i Den katolske kirke.

Utgangspunktet vårt er at hvis folk lover å fortelle sannheten, så vil de gjøre det.

—  Sindre-Jacob Bostad, leder av Tribunalet

Mener åpenhet har hjulpet

Anita Bødtger sier hun var ute av seg i lang tid etter at hun mottok brevet, men at ting ble bedre etter at hun delte sin historie.

– Det eneste som virkelig har hjulpet meg er at jeg delte det med venner og at jeg bestemte meg for skrive om det i Klassekampen. Da kom jeg i kontakt med andre som hadde opplevd det samme, og som sa at min opplevelse var presis den samme de hadde. Det var en god opptur, forklarer Bødtger.

Etter at Bødtger stod fram med sin historie i Klassekampen i januar, fulgte blant annet teolog Gyrid Gunnes opp med en kronikk der hun tok til orde for at man på ny burde vurdere Den katolske kirkes statsstøtte.

I et svar i Klassekampen beklaget Tribunalets leder Sindre-Jacob Bostad «det ubehag og det negative Anita Bødtger har opplevd i møte med Den katolske kirkes tribunal».

Bødtger sier at Gunnes sitt og flere andre innlegg har betydd mye for henne.

Nå kommer Bødtger med en oppfordring til andre som har opplevd det samme som henne selv.

– Jeg oppfordrer alle som har fått brev eller kommer til å få det til å være åpne om det. Det er ikke vår skam. Den katolske kirke bagatelliserer virkningene av en sånn granskning. Åpenhet vil kanskje også få flere ekskoner og eksmenn til å tenke seg om flere ganger før de utsetter dem de var gift med og stiftet familie med for sånt.