– Fraværet av statlig strømstøtte kan ramme begravelser

Tirsdag skrev Vårt Land at Kirkelig fellesråd i Oslo forbereder seg på å måtte senke temperaturen i kirkerom til 10 grader på grunn av de økte strømprisene. I tillegg kan det bli aktuelt for Oslo-kirkene å stenge flere kirkerom i perioden januar til mars.

Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen er bekymret over situasjonen landets kirkelige fellesråd er i.

«Jeg ser mest alvorlig på at begravelser må flyttes eller gjennomføres i kalde kirkerom. Det er hverken åpent eller inkluderende for sørgende i ulike aldre og livssituasjoner å fryse på kirkebenkene», skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Vad Nilsen sier det ikke er aktuelt å innføre nasjonale regler om for eksempel temperatursenking til 10 grader, slik det åpnes opp for i Oslo. Hun mener at hvert enkelt fellesråd må gjøre sine vurderinger i situasjonen de er i, men sier at de står sammen med fellesrådene i å be Stortinget sikre en nasjonal strømstøtte til lokalkirken.

Hvis det ikke kommer vil det «i ytterste konsekvens ramme begravelser og fellesskap i kirkene, og kan bety oppsigelser», ifølge Vad Nilsen. Hittil er ikke Den norske kirke, med unntak av enkelte menighetshus, omfattet av noen statlige tiltak.

Fem stengte kirker

I Halden har begravelser allerede blitt flyttet i flere uker. 28. september bestemte Halden kirkelige fellesråd at fem av åtte kirker måtte stenges. Med unntak av at den sentralt beliggende Immanuels kirke vil være åpen i adventsukene, vil kirkene være stengt frem til 1. januar.

Dermed er det kun to kirker som i dag huser begravelsene for fellesrådets syv menigheter.

– Det er dette som har vekket mest reaksjoner. Folk synes det er trist at de ikke kan ha seremonien i kirken de tilhører. Jeg er helt enig i at det er ille, men hva skal man gjøre? Vi balanserer helt på knivspissen. Når kassa er tom, er den tom, sier kirkeverge Per Holger Andersen.

I juli hadde fellesrådet brukt strøm for 1,5 millioner kroner, forteller han. Det med et årsbudsjett på strøm på 930.000 kroner.

– Uten noen tiltak regnet vi oss frem til at regningen hadde endte på 3,5 millioner kroner. Så for å spare mest mulig på kortest mulig tid, var alternativet å skru ned temperaturen til 10 grader i flere bygg. Da stengte vi heller helt ned, sier han, samtidig som han understreker at alle kirkelige aktiviteter fortsatt gjennomføres.

[ Oslo-kirkene senker temperaturen – åpner for å stenge kirker ]

«Veldig bekymret»

Tross sparetiltakene ser Andersen mørke skyer i horisonten.

– Jeg er veldig bekymret. For det første har vi gjennom flere år redusert antall ansatte i fellesrådet og jeg føler at vi driver på et minimum. Når vi heller ikke kan forutsi strømutgiftene, er det svært vanskelig. Vi har fått beskjed om at vi neste får 150.000 mer enn i fjor, det dekker ikke engang opp for lønns- og prisvekst.

Han står likevel ikke og skraper på døra på kommunehuset. For å få bukt med problemene, henvender han seg til øverste hold.

– Vi er i en kommune som har store økonomiske utfordringer, så vi kan ikke skylde på dem. Vi gjør alt vi kan for å effektivisere, men skal kirken få sin plass i samfunnet og nærmiljøet, må vi ha mulighet til å opprettholde en viss drift. Vi er avhengig av at staten kommer på banen med en nasjonal ordning, sier Andersen.

[ Mener prester som skal dele dødsbudskap må klare seg selv ]

Ber om støtte

Bekymringen for å ikke å få gjennomført begravelser har Kirkerådet tatt opp med regjeringen i et høringsutspill avgitt 11. oktober. Der skriver Kirkerådet at en strømkompensasjonsordning i i 2023 er nødvendig og at det «kan hindre oppsigelser og stengte kirker som særlig vil ramme begravelser».

I høringsutspillet ber Kirkerådet spesifikt om at DNK blir innlemmet i den eksisterende strømkompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner.

Det er kommunen som har ansvar for å finansiere driften i lokalkirken, men en kartlegging utført av arbeidsgiverorganisasjonen KA viser at to av tre kirkelige fellesråd som har økonomiske utfordringer som følge av økte strømutgifter, ikke får hjelp av kommunen sin.

Vad Nilsen viser til KAs kartlegging, og sier hun er bekymret for den økonomiske situasjonen i fellesrådene.

Hun skriver at mangelen på støtte «vil bety stengte og kalde kirker i en urolig tid der vi trenger åpne og varme fellesskap».

[ TV-serie hylles for framstilling av kristen tro ]

– Ingen begravelser i 10 grader

Det var kirkevergen i Oslo, Kjetil Haga, som informerte Vårt Land om at de forberedte seg på å senke temperaturen til 10 grader i enkelte kirker, men også å stenge enkelte kirker.

På spørsmålet om det kan bli avholdt begravelser i 10 grader, er svaret tydelig: Nei.

– 10 grader er langt under det Arbeidstilsynet anbefaler. Hvis vi har gudstjenester i 10 grader, så pålegger vi ansatte å jobbe under slike forhold. Vi har vurdert at det er forsvarlig i 15 grader, men ikke i 10, sier Haga til Vårt Land.

Han er enig med Vad Nilsen om at en mangel på statsstøtte fra stat eller kommune vil ramme begravelser.

– Det vil ramme begravelser i den forstand at det kan hende noen må ha begravelser et annet sted enn de ellers ville hatt det. Det vil ramme de kirken er til for.

– Kommer dere til å ha noen kirkelige handlinger i 10 grader?

– Nei, vi kommer ikke til å ha gudstjenester og kirkelige handlinger i 10 grader. Men vi kommer ikke til å fysisk stenge kirkene. Noen menigheter har spurt om de kan ha for eksempel åpen kirke og lystenning. Det åpner vi for at menighetene selv kan bestemme. Men ingen skal bli pålagt å jobbe i 10 grader.

– Vil fortsette å ha verdige begravelser

Men verdige begravelser skal fortsette å bli gjennomført, forsikrer Haga om.

– Vi mener at vi kan løse stenging ved å flytte aktiviteten til rom hvor det vil være 15 grader. Dette vil vi ha mulighet til. Det er grunnlaget for kartleggingen vi nå gjør over hvilke kirkerom som kan stenges. Der vi stenger kirkerom vil vi flytte vi aktiviteten til enten et menighetshus eller en kirke i nærheten, sier kirkevergen, og legger til:

– Vi er i dialog med Gravferdsetaten og Oslo kommune om begravelser. Det er en oppgave kirken forvalter for veldig mange av innbyggerne i Oslo, langt flere enn bare kirkens medlemmer. Både kommunen og vi er opptatt av at vi skal gjøre det på en så god og verdig måte som mulig.