Mener det er behov for ny norsk oversettelse av Koranen

– En ny norsk oversettelse av Koranen har lenge vært et ønske i islamske miljø i Norge, hevder Linda Noor, leder for den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk.

Hun er i tillegg mor til to barn som vokser opp med norsk som morsmål. For henne er det naturlig at barna får lese Koranen på norsk.

– Jeg tror mange muslimer ønsker en ny kvalitetssikret og grundig oversettelse av Koranen. Da må det settes av ressurser nok.

– Jeg tror mange muslimer ønsker en ny kvalitetssikret og grundig oversettelse av Koranen.

—  Linda Noor, leder for den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk

Sverger til svensk oversettelse

I 1980 sto en ny versjon av Koranen i norske bokhandler. Den var gjenkjennelig med sitt sorte omslag og den arabiske skriften øverst på omslaget. Nederst på denne utgaven sto det på norsk: «Koranen». Dette var den oversatte utgaven til Einar Berg, som i 1980 ble den første som hadde oversatt denne hellige boken til norsk i sin helhet og i bokform.

Siden da har det kommet flere norske oversettelser. Men det er den svenske oversettelsen norske muslimer går til når de skal lese Koranen i bokform, ifølge Noor.

– Den går for å være bedre enn Einar Berg sin, og det er en muslimsk konvertitt som står for oversettelsen, forklarer hun.

Noor sier at hun kjenner til flere oversettelser av Koranen på norsk. Hvorav en er fra trossamfunnet Minhaj-ul-Quran og den andre er det påbegynte oversettelsesprosjektet leskoranen.no. Sistnevnte er et dugnadsarbeid fra noen av de største moskeene. Hun mener begge har noen norskspråklige svakheter.

– Jeg tror det er et marked for en ny norsk oversettelse nå som stadig flere oppvoksende muslimer har norsk som morsmål, både som etterkommere av innvandrere og konvertitter. I tillegg til at det er mye interesse for islam generelt i samfunnet, sier Noor som håper at et eventuelt initiativ til en ny oversettelse blir tatt av et godt fagteam. Hun viser til et eksempel på et slikt samarbeid.

– Hadithsamlingen «De rettvises hager», som er oversatt og tilrettelagt av Nora Sunniva Eggen og Sunnev Grav er behagelig å lese. Det er en god oversettelse, med godt, korrekt og oppdatert norsk språk.

[ Feirer at fasten er over: – Samholdet under ramadan er unikt ]

---

Koranen

• Koranen er en arabiskspråklig tekst som rommer åpenbaringer profeten Muhammad mottok fra år 610 og frem til sin død i 632.
• I henhold til tradisjonen ble den omtrent 20 år etter profetens død samlet i et skrift organisert i surer (kapitler) og ayaer (vers).
• Den første norske publiserte koranoversettelsen besto i et utvalg fra semittist og professor i religionshistorie Wilhelm Schenckes oversettelsesarbeid, utgitt posthumt i 1952.
• Einar Berg utga den første fullstendige koranoversettelsen i 1980.
• Ahmadiyya-bevegelsen utga en koranoversettelse i 1996.
• Islamic Cultural Centre ga i 2009 ut første og i 2012 andre bind av en oversettelse i syv planlagte bind, og de publiserer fortløpende nye deler på deres nettsider.
• I 2013 publiserte Norsk Muslimsk Kunst og Kultur Forening, som tilhører Minhaj-ul-Quran, sin fullstendige oversettelse av Koranen.

Kilde: Nora Sunniva Eggen

---

– Endrer det opprinnelige

Nora S. Eggen er islamviter og arabiskfilolog. Hun sier hun ikke har planer om å oversette Koranen til norsk.

– Å oversette Koranen er en oppgave som rett og slett er for stor og omfattende til at jeg ser meg i stand til å ta den på meg i overskuelig fremtid, sier hun og forklarer.

– En oversetter må velge mellom å gjengi meningsinnholdet i det enkelte ord, eller om man vil ta i bruk lånord som er inkorporert i det norske språket.

Muslim er eksempel på et ord som kan gjøre oversettelser kronglete.

– Muslim er et alminnelig ord i norsk språk hvor det viser til en som tilhører islam som religion eller som kulturkrets, mens det på arabisk og i koranteksten både har denne mer tekniske betydningen, og den generelle betydningen «den som bøyer seg (for Gud)». Den sistnevnte oversettelsen kan bli litt omstendelig, men ved å bruke lånordet forsvinner også noe av meningen, forklarer Eggen.

All oversettelse innebærer ifølge henne en form for endring av det opprinnelige. Hun trekker frem følgende utfordringer for oversettelse av den 1500 år gamle arabiske teksten:

• Teksten er ofte svært åpen for tolkning og noen ganger tvetydig. Noen oversettere vil ta utgangspunkt i en bestemt del av denne tolkningstradisjonen, mens andre vil forsøke å forholde seg til det rent språklige så mye som mulig.
• Både setningsstruktur og vokabular er forskjellig mellom koranarabisk og moderne norsk, og det er vanskelig å finne et godt stilnivå som passer teksten samtidig som så mye som mulig av tekstens mening bevares og formidles.

[ Koran-brenninga i Sverige: «Det handlar ikkje om religion» ]

Må være gode teologer

Leder for Islamsk Råd Norge, Abdirahman Diriye, mener det finnes flere gode norske oversettelser av Koranen. Deriblant en podkast-versjon.

– Hvilken versjon foretrekker norske muslimer?

– Det er mange som leser leskoranen.no og norskkoran.no. Den siste finnes i podkastversjon. Disse to er ganske gode og heldekkende, og er noe vi kan anbefale.

– Hva skal til for at det er en god oversettelse?

– De må være gode teologer og kjent innenfor de store lovskolene, sier Diriye. Han mener det er rom for små nyanser i oversettelsene ettersom det er store forskjeller mellom det arabiske og norske språket.

– Å finne passende ord til enhver tid kan være litt krevende, sier han.