Texas med abort-dusør

Den nye abortloven til den amerikanske delstaten Texas forbyr abort etter sjette uke, og den gjør ikke unntak hvis graviditeten er et resultat av incest eller voldtekt. Det skriver den amerikanske nettavisen Politico.

– Sjette uke er svært tidlig fordi man begynner å regne graviditet fra første dag i siste menstruasjon. Fjerde uke er tidspunktet du ordinært skulle hatt mensen. Det sier seg selv at det tar dager før en får tatt en prøve, og noen ganger slår graviditetsprøver ut sent. Så det er mange som ikke vet at de gravid før sjette svangerskapsuke, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty.

Hun mener loven vil ramme fattige mennesker i USA og hun frykter loven kan bli en oppskrift for andre delstater å følge.

[ Forvirret over USAs abortlovgivning? Les USA-ekspertens historiske gjennomgang ]

Kan tjene penger på angiveri

Abortloven har vekket oppsikt i USA også fordi den muliggjør at man kan få penger for å angi mennesker som «tilrettelegger» for gravide å ta abort. Den åpner for at hvem som helst, ikke bare politi og påtalemyndighet, kan saksøke mennesker som medvirker til abort. Lykkes anmeldelsen, som kan være anonym, kan anmelderen få 10.000 dollar eller mer.

– Alle som «tilrettelegger» for abort kan bli angitt. Det kan være en fastlege som har en samtale med den gravide om hennes handlingsalternativer, det kan være og familier som gir råd, det kan være drosjesjåføren som kjører vedkommende til en klinikk. Det kan være resepsjonisten, sier Kaatee.

Hun frykter at et slikt dusør-system vil bli samfunnsødeleggende for de som bor i Texas, som er en av de største delstatene i USA både når det kommer til areal og befolkningsantall.

Høyesterett vil ikke si noe

Men Texas er ikke den første delstaten i USA hvor det har blitt innført abortforbud etter sjette uke. Men de andre forbudene har blitt stoppet i ulike rettsinstanser fordi de har blitt sett som stridige med Roe vs. Wade, høyesterettskjennelsen fra 1973 som sikret lovlige abortrettigheter i hele USA. Nå har Høyesterett avvist en kampanje om å fryse Texas’ lov for å vurdere om loven er i strid med Roe vs. Wade. Hvorfor? Fordi Texas ikke ber statlige aktører håndheve loven, men private personer.

– Det er ille at den amerikanske høyesteretten, med de tre nye Trump-utnevnte dommerne i spissen, nekter å ivareta retten til trygg og lovlig abort, en rett som den samme institusjonen stadfestet for snart femti år siden, sier Kaatee.

De tre nye dommerne som tidligere president Donald Trump utnevnte er Neil Gorsuch, Brett Kavanaugh og Amy Coney Barrett. De har vært med å tippe fordelingen av konservative og liberale dommere i Høyesteretten til 6-3 i favør de konservative. Abortforkjempere har tidligere fryktet at denne ujevne fordelingen vil utnyttes av Det republikanske partiet til å innskrenke amerikanernes abortrettigheter.

[ – At Høyesterett velger å tie om en slik sak, er øredøvende ]

– Som den ville vesten

Kaatee mener man kan dra paralleller mellom den Texas’ nye lov og Det ville vesten.

– Under slaverilovene var det åpnet opp for at privatpersoner skulle sikre gjennomføringen av lovene. Det ble utlovd dusører for å angi personer som hadde unnsluppet slaveri. Det er en tragisk historisk arv som man ser her, og en parallell til ville vesten er ikke søkt.

Amnesty-rådgiveren utdyper hva hun mener med «en historisk tragisk arv».

– I denne loven finner man både et klasse- og et raseperspektiv. Det er opplagt at personer som har penger kan ordne seg abort, men det samme kan ikke sies om fattige kvinner, som kan være avhengige av å ha trygge abortrettigheter. Det er også det en sammenheng mellom fattigdom og rase i USA, sier Kaatee, som legger til:

– Det er de fattige kvinnene som må ty til utrygge aborter og det er de som får alvorlige helseskader.

[ I USA kjempes det mot to pandemier samtidig ]

Frykter presedens

– Texas har vist andre delstater oppskriften for å få effektuert strengere abortlover, sier Kaatee, og legger til:

– Høyesteretts stillhet setter en presedens. Nå hører man rykter om at delstaten Louisiana har et tilsvarende lovforslag på gang, sier Kaatee.

Denne oppfatningen deles av advokater som har forsøkt å få fryst loven i Texas. Men de er ikke kun bekymret for at loven kan danne en presedens i abortspørsmål. De frykter at andre delstater kan bruke strategien med å delegere håndhevingen av lover til privatpersoner, til andre spørsmål, som for eksempel Covid-smittevern.

«Hvis en delstat bare kan delegere dens myndighet til å håndheve, til private borgere og gi dem lov til å saksøke mennesker for kun å utøve sine fundamentale rettigheter, da vil det tillate enhver delstat til å angripe enhver individuell rettigheter, sa Marc Hearon, seniorrådgiver i The Center for Reproductive Rights, og en av advokatene bak utfordringen av loven.

Høyesterett forbereder seg på å vurdere Roe vs. Wade på ny senere i år, ettersom retten har sagt ja til å se på en ny abortlov i Mississippi, som er i strid med Roe vs. Wade. En avgjørelse er ventet i 2022.