Verdidebatt

Øredøvende stillhet

ABORT: Abortloven i Texas kan få ulike utfall for kvinner fra ulike sosiale klasser, og som ofte overlapper med etnisitet. At flertallet av Høyesterett velger å tie om en slik sak, er øredøvende.

Noen ganger er stillheten det som klinger høyest. Et eksempel på dette er hvordan den føderale høyesteretten i USA nylig bestemte å ikke si noe i en sak om abort fra Texas.

Abort blir i praksis umulig å få gjennomført på lovlig vis i delstaten, som nå har forbudt dette fra rundt sjette svangerskapsuke.

Staten skal ikke blande seg inn

Amerikanske kvinner har siden 1973 hatt en grunnlovsfestet rett til å bestemme selv om de vil ta abort. Det har vært noen innstramminger og ulike praksiser. Men i 1992 bestemte Høyesterett at ingen delstat kan legge unødvendig byrder på kvinner som søker abort i første trimester.

Dette skal behandles av Høyesterett senere, i en sak fra Mississippi som begrenset tilgangen til abort også i første trimester.

Hilde Løvdal Stephens

Saken fra Mississippi kan være grunnen til at Høyesterett ikke vil se på saken fra Texas. En annen grunn kan være at Texas ikke lar myndighetene selv gripe inn i saker om abort – noe som gjør at saken fra 1973 ikke utfordres, da den handlet om at staten ikke skulle blande seg inn i private saker.

I stedet har delstaten bestemt at de kan belønne borgere som gir opplysninger i saker om andre som tar del i abort på ulike vis – som pasient, som lege eller som ledsager – med opptil 10.000 dollar.

Store følger for liv og helse

Frykten er at lover som den i Texas vil spre seg til andre delstater og skape tilstander som landet så tidligere, da klasse i stor grad styrte hvem som hadde adgang til prevensjon og abort.

Det fikk store følger for liv og helse. På 1920-tallet døde så mange som 15.000 kvinner årlig på grunn av utrygge aborter. Tilgangen på prevensjon er bedre nå enn da, men minnet om 1920-tallet har formet abortdebatten i USA på ulike måter.

Da abortsaken for alvor kom på plakaten på 1960- og 70-tallet, var flere radikale afrikansk-amerikanske grupper skeptiske til abort.

—  Hilde Løvdal Stephens

Kvinners lidelser inspirerte Margaret Sanger, som var en av de viktigste kvinnesaks-kvinnene fra 1920-årene, til hun døde i 1966. Men Sanger var mot abort. Hun så det som en klassesak. Mens rike kvinner fikk tak i prevensjon, til tross for at også det ofte var ulovlig, fikk fattige kvinner utført farlige og illegale aborter.

Den radikale Sanger mente samfunnet drev kvinnene til dette, og hun sammenlignet abort med spedbarnsdrap i det hun så på som usiviliserte land. Abortlovene i USA, mente hun, dro fattige, amerikanske kvinner ned i barbariet.

Noe slikt kunne ikke USA finne seg i. For Sanger var også rasehygieniker. Prevensjon og sterilisering var en effektiv måte å drive rasehygiene på, mente hun.

Abort i lys av rasisme

Denne historien til Sanger og organisasjonen hennes, Planned Parenthood, som senere tilbød aborttjenester, har vært en viktig del av abortmotstandernes retorikk. Den spiller på en historisk skepsis til legestanden, blant minoriteter i USA.

Moderne gynekologi bygger blant annet på arbeidet til legen James Marion Sims. Han holdt flere kvinner som slaver og brukte dem i forsøkene sine. Senere ble flere afrikansk-amerikanske kvinner sterilisert mot sin vilje av rasehygienikerne, som hadde lettere for å tvangssterilisere fattige, svarte kvinner enn hvite middelklassekvinner.

Noen mente grupper som Planned Parenthood ønsket å få kontroll over den svarte befolkningen gjennom abort.

—  Hilde Løvdal Stephens

Da abortsaken for alvor kom på plakaten på 1960- og 70-tallet, var flere radikale afrikansk-amerikanske grupper skeptiske til abort. Noen mente grupper som Planned Parenthood ønsket å få kontroll over den svarte befolkningen gjennom abort. Borgerrettsforkjemperen Jesse Jackson, for eksempel, leflet med slike tanker, men har siden med vært med flertallet av svarte amerikanere som støtter selvbestemt abort.

Retorikken om at abort er rasisme i praksis, har derimot blitt holdt i live blant en minoritet av svarte abortmotstandere og blant sentrale aktører i hvite evangelikale, og katolske, antiabortgrupper, som har kjempet mot Roe-saken siden 1970-tallet.

Øredøvende stillhet

Trolig vil loven i Texas ha ulike utfall for kvinner i ulike sosiale klasser, som ofte overlapper med etnisitet. Kvinner som for eksempel trenger en utskraping etter spontanabort, og som ikke har penger til å reise ut av Texas, vil kunne frykte å bli anklaget for å ha fremprovosert aborten selv, og la være å oppsøke lege i frykt for å bli angitt av naboen.

At flertallet av Høyesterett velger å tie om en slik sak, er øredøvende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt