Verdidebatt

Forvirret over USAs abortlovgivning? Les USA-ekspertens historiske gjennomgang

USA: Mandag kom beskjeden som amerikanske abortmotstandere har jobbet mot i årevis: Høyesterett skal se på en sak som kan gjøre slutt på lovlige aborter i store deler av USA.

DOMMERE: Seks av ni dommere i USAs Høyesterett er konservative. De kan ende opp med å ta en avgjørelse som vil gjøre det nærmest umulig for kvinner i et tjuetalls delstater å få utført en trygg og lovlig abort.

Med den nye og konservative sammensetningen i Høyesterett, etter Donald Trumps presidentperiode, har retten nå gått med på å se på et sett med lover som kan undergrave avgjørelsene som har gitt grunnlag for rett til abort.

Seks av de ni dommerne er konservative og kan ende opp med å ta en avgjørelse som vil gjøre det nærmest umulig for kvinner i et tjuetalls delstater å få utført en trygg og lovlig abort.

Saken det gjelder er fra Mississippi, en delstat med nesten tre millioner innbyggere – og bare én abortklinikk – ettersom det er blitt stadig strengere regler for hvem som kan utføre abort.

Delstaten har forsøkt å innføre en lov som innskrenker kvinners rett til abort etter uke 15, tre uker senere enn det norske kvinner har tilgang til uten å måtte møte i nemnd.

Hilde Løvdal Stephens

Prinsippet om privatlivets fred

Denne loven på delstatsnivå går imot hva den føderale høyesteretten har lagt til grunn for å tillate abort i landet, siden 1973 og saken Roe mot Wade.

I Roe-saken la retten ned tre prinsipper for hvordan delstatene kunne regulere abort. I det første trimesteret skulle kvinnen i samråd med legen sin ta avgjørelsen selv. I det andre trimesteret kunne delstatene regulere noe. Det var først i det tredje trimesteret at en delstat fikk anledning til å regulere, og også forby abort etter at et foster er levedyktig, noe som har blitt satt til uke 24.

Høyesterett sa i 1973 at Texas’ daværende abortlov var i strid med gjeldende forståelse av forhold mellom myndigheter og private borgere.

Avgjørelsen i Roe mot Wade bygde på et juridisk prinsipp fra Griswold mot Connecticut fra 1965. Den saken handlet om hvorvidt myndighetene kan regulere ektepars bruk av prevensjon. Retten konkluderte med at ektepar hadde en grunnlovsfestet rett til privatliv på dette området. I 1972 fikk også ugifte grunnlovsfestet rett til tilgang og bruk av prevensjon.

På samme måte som Grunnloven ga rett til privatliv i forbindelse med prevensjon, mente retten, ga den kvinner rett til å bestemme over egen kropp i samråd med legen.

Dersom Høyesterett anser at loven Mississippi ikke strider med Grunnloven, kan det åpne for at delstater gjør abort umulig ved å sette grensen før fosteret er levedyktig. Texas, for eksempel, har en lov underveis som vil forby abort etter uke seks, mens mange kvinner fortsatt ikke vet de er gravide. Foreløpig stopper Roe-avgjørelsen denne og lignende lover.

Ulike reguleringer i ulike stater

Tidligere har Høyesterett i hovedsak støttet prinsippene fra Roe. Som i saken Planned Parenthood mot Casey fra 1992, som handlet om hvorvidt delstatene kunne regulere hvordan abort ble tilbudt.

Pennsylvania hadde pålagt blant annet betenkningstid og at en kvinne måtte informere ektemannen om aborten. Var disse reguleringene i strid med Roe-kjennelsen? Høyesterett mente det ikke var tilfelle. Så lenge loven ikke la en unødvendig byrde for kvinnen, kunne delstatene legge opp til for eksempel venteperioder mellom konsultasjon og abort.

At en gift kvinne måtte informere sin ektemann om abort var en slik unødvendig byrde. Abort var fremdeles en sak mellom kvinnen og legen. Og retten opprettholdt prinsippet fra Roe om at delstatene ikke kunne forby abort før uke 24.

Slike reguleringer legger en spesiell byrde på kvinner i lavinntektsgrupper.

—  Hilde Løvdal Stephens

Men begrepet «unødvendig byrde» defineres ulikt. 43 delstater har restriksjoner for når kvinner kan få utført abort og lagt føringer for hva som skal skje før en abort utføres. Rundt halvparten av delstatene krever at det går minst 24 timer fra konsultasjon til aborten utføres, noe ala det Kristelig Folkeparti har foreslått som obligatorisk refleksjonstid. Mange har obligatoriske ultralydundersøkelser, for å kanskje få kvinner på andre tanker før de tar abort.

Slike reguleringer legger en spesiell byrde på kvinner i lavinntektsgrupper. De må ofte reise langt for å oppsøke en klinikk og mister dessuten et par dagers inntekter. Dette er en av grunnene til at noen kvinner søker aborter senere i svangerskapet – de må rett og slett spare penger først.

Utvidede rettigheter i noen stater

Men noen delstater har utvidet retten til abort. De siste årene har det blant annet handlet om senaborter. Delstaten som Hillary Clinton representerte i Senatet, New York, har fått spesiell oppmerksomhet. Donald Trump fremhevet ofte sin tidligere hjemstat som et skrekkens eksempel på hvor langt abortklinikkene er villige til å gå.

Om retten skulle gå god for dette, endres debatten helt – da er det ikke bare privatlivets fred for kvinnen og legen det handler om.

—  Hilde Løvdal Stephens

New York gikk inn for å gi kvinner rett til abort også etter uke 24, dersom kvinnens liv og helse står i fare eller dersom fosteret ikke er levedyktig. Loven var blant annet inspirert av en kvinne som fikk beskjed i uke 32 at fosteret hun bar på ikke var levedyktig.

Siden hennes liv ikke var i fare, kunne hun ikke avslutte svangerskapet etter daværende lovverk. For å slippe å dra ut det uunngåelige, valgte hun og mannen å fly til Colorado der hun fikk medisiner som stanset hjertet på fosteret før de fløy tilbake til New York og gjennomgikk en dødfødsel.

Den nye loven skulle gjøre slikt unødvendig, og den ga dessuten legene frihet til å vurdere hvilke tilfeller de skal anse som innenfor lovverket.

Veien fremover

Disse forskjellene på delstatsnivå betyr at begrensninger i seg selv nok ikke stopper aborter. Kvinner i delstater som nettopp New York tilbyr overnatting, mat og hjelp til å dekke utgifter til reise, for kvinner bosatt i delstater der abort for mange i praksis er vanskelig eller umulig å få til – på mange måter slik det var før Roe-saken.

Dersom loven fra Mississippi opprettholdes, vil det trolig ikke over natten gjøre slutt på lovlige aborter i USA. Men det kan føre til at Høyesterett også tar opp såkalte «personhood bills», forslag til lover som definerer et foster som juridisk individ fra unnfangelsen.

Om retten skulle gå god for dette, endres debatten helt – da er det ikke bare privatlivets fred for kvinnen og legen det handler om.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt