Anker lagmannsrettens avslag til Høyesterett

– Jeg har anket, og begrunnelsen utformes denne uken, sier Arne Viste.

53-åringen ble i fjor høst dømt i Oslo tingrett til ett års betinget fengsel for å ha ansatt asylsøkere uten lovlig opphold i Norge. Viste anket saken, men i midten av februar ble det kjent at han ikke får prøve saken sin i Borgarting lagmannsrett.

– Jeg håper at det er grunnlag for å anke saken videre til Høyesterett, uttalte Viste til Vårt Land da bestemmelsen ble kjent.

Tirsdag forrige uke valgte Viste å anke lagmannsrettens avslag til Høyesterett.

– Det er altså ikke selve saken vi anker, men vi vil at Høyesterett skal vurdere om det var riktig av lagmannsretten å avvise anken, sier Viste.

Ble dømt

Over en fireårsperiode betalte Arne Viste over 8,5 millioner kroner i lønn til rundt 70 forskjellige arbeidstakere som ikke hadde arbeidstillatelse, gjennom sitt vikarbyrå Plog AS. Han har erkjent de faktiske forholdene, men ikke straffskyld.

I tingretten og i anken har Viste påpekt at han etterlever paragraf 110 i Grunnloven når han gir arbeid til asylsøkere uten lovlig opphold. «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege», heter det i Grunnloven.

Viste argumenterer for at Grunnloven faktisk gir de ureturnerbare gyldig arbeidstillatelse. Argumentasjonen ble i høst avvist av tingretten.

I tillegg til fengselsstraffen ble vikarfirmaet hans dømt til å betale en bot på 1,5 millioner kroner og får 1,4 millioner kroner inndratt. Viste selv ble frifunnet for det personlige inndragningskravet.

Klar for å anke til EMD

Viste mener både tingretten og lagmannsretten har misforstått hovedspørsmålet i saken.

– Spørsmålet er ikke om alle mennesker i Norge har en ubetinget rett til arbeid. Spørsmålet er om forvaltningen har en ubetinget rett til å se bort fra Grunnlovens forbud mot å hindre mennesker som er bosatt i Norge å brødfø seg selv.

Viste tror det kan komme tre mulige utfall av anken hans: Alternativ én er at Høyesterett underkjenner tingrettens dom. Saken må dermed behandles av dem på ny. Alternativ to er at lagmannsretten må ta saken. Det tredje scenarioet er at Høyesterett ikke finner ankegrunnlag, og dermed blir tingrettens dom rettskraftig.

– Da anker vi i så fall videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), sier Viste.

Fortsetter arbeidsforholdene

Viste opplyser at uansett utfall av straffesaken mot ham, så vil virksomheten til Plog AS bestå. Han påpeker at han i høst kun ble tiltalt for å ha gitt arbeid til 29 uten oppholdstillatelse, mens han i realiteten har gitt lønn til rundt 70 personer.

En rekke saker som ikke omfattes av straffesaken i Oslo, foregår som parallelle straffesaker mot Viste og Plog. De fleste saker har politiet likevel valgt å ikke straffeforfølge, ifølge ham.

– Når politiet velger å holde de fleste arbeidsforhold utenfor straffeforfølgning, følger det av etterforskningsplikten at de ikke har innsigelser til disse ansettelsene. Selv om dommen fra Oslo tingrett skulle bli rettskraftig, vil det derfor ikke stanse virksomheten til Plog AS, sier han, som hele tiden har ønsket en rettslig avklaring av samtlige saker.

Av de 18 personer Viste betalte lønn til i februar er bare seks berørt av straffesaken i Oslo tingrett, opplyser han.

– Jeg kan ikke si opp ansatte uten rettskraftig dom. Oppsigelser eller permitteringer må skje på et gyldig grunnlag.

LES MER:

• Vistes menighet overrasket over lagmannsrettens avslag

• Lutherske organisasjoner støtter Viste

• Arne Viste møtt med jubel av menigheten – nå går han i kloster

• Drømmer om at Norge tar imot 50.000 flyktninger

---

Dette er saken

• Arne Viste og vikarbyrået Plog AS var denne uken tiltalt for å «forsettlig eller grovt uaktsomt gjøre bruk av en utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven».
• I fire år har Viste ansatt ureturnerbare flyktninger som vikarer i Plog AS, som så er leid ut til ulike arbeidsgivere. Dette er utlendinger med endelig avslag på asylsøknaden, men som Norge ikke greier å returnere til hjemlandet, ofte fordi hjemlandet ikke vil ta imot dem. Denne gruppen har etter loven ikke rett til arbeid.

---