Vil verne­ diktaturets­ ­hovedstad

En av verdens mest særpregede samlinger italiensk funkisarkitektur finnes i Eritreas hovedstad Asmara, byen som skulle bli hovedstad for Benito Mussolinis imperium i Afrika. Under 2. verdenskrig mistet italienerne kontrollen over landet, som nå styres som ett av verdens verste diktaturer.

LES OGSÅ: Færre eritreere søker om asyl

Men arkitekturen er i stor grad bevart, og en sammenslutning av aktører i og utenfor landet søker nå om å få byen på UNESCOs verdensarvliste. Norges ambassade i Khartoum (Sudan), som også har ansvar for Eritrea, støtter arbeidet med 400.000 kroner.

– Det er feil tidspunkt. Og det gjøres på feil premisser, sier Finn Våge, som leder Eritreakomiteen i Norge.

– Det må knyttes noen betingelser til dette, og en soleklar betingelse må være at FNs spesialutsending må få adgang til landet. Regimet vil utnytte dette politisk, helt sikkert.

– Er det ikke viktig å jobbe for å bevare kulturminner i Eritrea, selv om det er et diktatur?

– Disse husene forfaller ikke på dagen. Et slikt samarbeid kunne for eksempel blitt brukt til å presse på for gi FN-observatører tilgang til landet, sier Våge. Han får støtte av Mussie Redab Danjew, som leder Norsk-eritreisk venneforening i Stavanger.

– Vi er ikke mot at verdifulle bygg bevares, men det kan ikke gjøres under denne regjeringen, sier han.

– Tilhører folket

Morten Aasland er Norges ambassadør i Sudan. Han har ingen tro på at landets president Isaias Afewerki har et ønske om å utnytte at hovedstaden potensielt vil få verdensarvstatus. Han mener tvert imot at det er fagkompetanse utenfor landet som har initiert arbeidet, og at landets myndigheter ikke har vært spesielt interessert i arbeidet for å gi hovedstaden verdensarvstatus.

– Arbeidet med å få Asmara på denne listen er ikke initiert av eritreiske myndigheter. Dessuten er det ikke presidenten som eier kulturarven, den tilhører folket. Noen lands myndigheter vil kunne ønske å utnytte slikt som dette for politiske formål, men det har ikke skjedd her. De har overhodet ikke vært pådrivere.

LES OGSÅ: Kirkens Nødhjelp gir opp Eritrea

Ambassadøren forteller at den norske støtten utbetales direkte til en konsulentgruppe i Storbritannia, ledet av arkitekturhistorikeren Edward Denison. Dermed skal pengene gå direkte til dokumentasjons- og søknadsarbeidet, blant annet for å redusere faren for korrupsjon og store transaksjonskostnader i afrikanske banker.

– Dette er en eksepsjonell bygningsmasse, med stor kulturell og identitetsmessig betydning for folket i dette unge landet. Vi gir støtte til folk og land, ikke til regimet, sier Aasland.

Lille Roma

Asmara fikk tilnavnet «Piccola Roma». Arkitekter med utspring i arkitektgruppen Gruppo 7 i Milano tegnet de fleste bygningene, som ble bygget mellom 1935 og 1941.

Når såpass mange av dem er bevart, er det delvis takket være dårlig økonomi: Fram til slutten av forrige århundre fantes det ikke penger til å rive og bygge nytt. Rundt årtusenskiftet vokste dessuten bevisstheten om byens særpreg hos befolkningen, og det er nå et midlertidig forbud mot all nybygging i sentrum av hovedstaden.

Tora Aasland leder den norske UNESCO-kommisjonen. Hun ser positivt på at Utenriksdepartementet engasjerer seg for å bevare kulturarven, selv om det innebærer en form for dialog med regimet.

LES OGSÅ: Største fordrivingen av religiøse i nyere tid'

– De fleste av verdens verste regimer er representert på listen over verdensarv. Hvis vi kan få en dialog med ansvarlige i Eritrea, og bidra til å berge og bevare, så er det verdt et forsøk. Om vi skal skygge unna er det mye vi ikke får gjort, sier Tora Aasland.