Kvinnelige velgere svikter KrF

I valgstatistikk har det vært et særmerke over flere tiår: Hos KrF har gjerne seks av ti velgere vært kvinner – og menn vært i klart mindretall. Men bakgrunnstall i Norstats galluper for Vårt Land høsten 2020 viser nå en overvekt av menn – eller i beste fall kjønnsjevn fordeling i enkeltmålinger.

Tydeligst dokumentasjon på endringen kom i undersøkelsen av kommunevalget i 2019 – som havnet utenfor nyhetsbildet under korona-krisen i april i fjor: For første gang var flertallet av KrFs velgere ved et valg menn.

52 prosent menn og «lave 48» prosent kvinner hadde stemt på partiet ved valget som var. KrF var dermed blitt som de andre borgerlige partiene, med en overvekt av mannlige velgere. Kvinnefrafallet svekker også partiet i kampen om å nå sperregrensen ved høstens valg.

– Dette kan tyde på at det har vært en endring i KrFs appell til velgerne, som bør være bekymringsfull for partiet, sier valgforsker Bernt Aardal.

[ Helseminister Bent Høie finn styrke og tryggleik i si kristne tru ]

Forsker: Merket av retningsvalget

Ved lokalvalget fire år tidligere var imidlertid alt ved «det gamle» for KrF: 61 prosent kvinnelige velgere – og 39 prosent menn. Slik var det også ved stortingsvalget i 2017: 62 prosent av KrFs velgere var kvinner.

Det antas ikke at mennene i KrFs velgerrekker er blitt færre. Det er kvinnene det ikke lenger er like mange av som før. Hvor har de flyktet hen?

[ Berit Aalborg: Kvinene som forlot KrF ]

Det gir ikke materialet i undersøkelsen av forrige kommunevalg klare svar på, forklarer forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning. Han er ansvarlig 2019-undersøkelsen. Saglie tror uro rundt retningsvalget kan forklare noe:

– Det var mange hendelser i KrF i forkant av kommunevalget. Og da det ble avviklet, satt KrF i regjering sammen med Frp. Vi vet jo at den beslutningen var omstridt internt i KrF, sier Saglie.

Mindre «varme» - kvinnestyrke svekket

Vårt Land har gjennomgått statistikk for stortingsvalgene fra 1997. Bare to av de seks valgene var kvinnenandelen blant KrF-velgerne lavere enn «tradisjonelle» 60 prosent. Det var ved valgene i 2005 og 2009.

• I 2005 var KrF svekket etter fire år med borgerlig regjeringssamarbeid. Partiet hadde tapt en del av sitt «varme» omdømme. En av KrFs store profilbyggere, Valgerd Svarstad Haugland, gikk av som partileder året før valget.

• I 2009 opplevde KrF valgras til 5,5 prosent. I forkant presset grupper på høyre fløy mot partileder Dagfinn Høybråten for at han skulle slippe Frp inn i varmen.

«Berører hele KrFs identitet»

Valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning har ledet arbeidet med en rekke valgundersøkelser. Han påpeker et tydelig trekk ved oppslutningen til religiøse og kristne partier: De har hatt større appell blant kvinner enn menn.

– De kvinnelige velgerne har vært mer opptatt av myke verdier og velferd. De har vært engasjert i organisert kristenliv, slik at det har vært naturlig for kvinner med et religiøst engasjement å stemme på den typen partier.

[ KrF varsler omkamp om eggdonasjon og vedtatt bioteknologi ]

---

KRFS VELGERE

• KrF har etter retningsvalget i 2018 og inntog i Erna Solbergs borgerlige regjering i 2019 stort sett ligget under sperregrensen på meningsmålingene.
• Ved forrige kommunevalg i 2019 fikk KrF 4,0 prosent av velgerne.
• Statistisk Sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning står bak lokalvalgsundersøkelsen 2019. Hos Ap sank kvinneandelen blant velgerne - i Frp styrket den seg. KrF bidro til at alle borgerlige partier har «manneflertall» blant velgerne sine.
• På Norstats målinger for Vårt Land har KrF hatt en gjennomsnittlig oppslutning på 3,5 prosent i de fem høstmånedene. 4,1 prosent ( september) var det høyeste - 2,9 (november) lavest.

---

Aardal mener det bør bekymre KrF om de over tid mister grepet på den kvinnelige velgergruppen, spesielt i en tid med nedgang for partiet. Et flertall mannlige velgere ved kommunevalget varsler en endring:

– Godt voksne og til dels eldre kvinner er gjerne noen av de mest trofaste velgerne man kan ha. Hadde endringen vært et fenomen bare blant de yngste, så kan man forklart at de ikke er så vanskelige å flytte på. Men når det altså skjer blant eldre velgere som er mer grunnfestet, er det mer alvorlig.

– Hvor stor utfordring får KrF om frafallet fester seg?

– KrF har et betydelig frafall i ulike retninger. Men mister partiet grepet på kvinnevelgere og de sakene kvinner er opptatt av, så berører det hele KrFs identitet. Og den identiteten har vært i skjæringsfeltet mellom velferd og kristen tro.

Tror abortprofilering kan skremme

Trude Brosvik er KrF-gruppeleder i Vestland fylkesting og har over 30 år bak seg i lokalpolitikk. Hun mener noe av endringen over tid kan forklares med at kontantstøtten ikke lenger står like sterkt i befolkningen. Men også sidevalget partiet tok i 2018, kan spille inn:

– Ser man på andre partier, er andelen menn sterkere jo mer til høyre man kommer. Man kan ikke utelukke en slik effekt av det valget KrF tok. Og det kan være at den sterke og fornyede «profileringen» abortsaken fikk i retningsvalget, har «skremt bort» kvinner. Kanskje mest fordi de ikke ser noe alternativ til selvbestemt abort i starten av et svangerskap og ikke ønsker en strengere abortlov.

Veteran Sollie: Kvinne-reaksjon på retningsvalg

Partiveteranen Solveig Sollie var på 1980- og 90-tallet en av KrFs mest markante kvinneprofiler. Hun minner om at andelen kvinnelige velgere også kan synke dersom det er færre kvinner som nomineres høyt på valglister. Men strid rundt retningsvalget, mener hun kan forklare mye av det kommunevalgundersøkelsen viser:

– Uroen kan ha hatt betydning. Jeg tror flere kvinner enn menn reagerte på det valget KrF gjorde, sier hun.

Bakgrunnstallene i Norstats enkeltmålinger for Vårt Land i høst er ikke statistisk sikre hver for seg. Men i sum kan tallene varsle at kjønnsfordelingen av KrF-velgere fra kommunevalget har festet seg.

I fjorårets siste måling i desember var mannlige velgere i klart flertall: 68 prosent menn, 33 prosent kvinner. I august var det et knapt kvinneflertall. Men summeres tall, er bildet i Vårt Lands Norstat-målinger som i lokalvalgundersøkelsen: 52 prosent menn.

KrF-toppen: «Kan hende forskjellen er mindre»

Vårt Land har bedt KrFs generalsekretær, Geir Morten Nilsen, forklare hvordan KrF vil forholde seg til endringen. Nilsen mener tall er «usikre» og at kvinner fortsatt er i flertall i KrF. Han velger å svare dette, skriftlig:

– Kjønnsbalansen blant KrFs velgere har variert litt. Tradisjonelt har vi hatt litt flere kvinnelige velgere enn mannlige. Fordi det er få KrF-ere som er spurt i disse undersøkelsene, er tallene veldig usikre. Samlet tyder målingene på at det fortsatt er flere kvinner enn menn som stemmer KrF, men det kan hende forskjellen er litt mindre.

– Hva er det med KrF som kan forklare at det var et flertall av mannlige velgere ved kommunevalget?

– Det er ikke gjennomført undersøkelser som viser hvorfor kjønnsbalansen blant KrFs velgere endret seg litt i 2019. På ferskere undersøkelser ser det ut til at det er mer tilbake til normalen der vi har en større andel kvinner. Dette kan ha flere grunner, men mange har pekt på KrFs tydelige profil på familiers valgfrihet og trygg eldreomsorg som er saker mange kvinner er opptatt av, skriver Nilsen.

[ Rødgrønne med kurs for ny verdipolitikk etter valget ]