Målingshopp for Rødt - jafser for alvor av Vedums velgere

På Norstats ferske august-måling for Vårt Land er Norges rødeste parti den ubestridte gallupvinneren: Frem hele 3,2 prosentpoeng – til 8,5.

Dermed sender velgerne Rødt tilbake til nivået i mars, før debatten om partiets holdning til Nato og Ukraina-krigen var på det heteste.

– Tallene viser en slags mobilisering bak Rødt. Partiet markerer seg tydeligere igjen som en venstreopposisjon mot regjeringen, sier valgforsker Bernt Aardal.

Målingen gir hårfint flertall for ikke-sosialistisk side, og Erna Solberg ville blitt statsminister om valget var nå.

Høyre beholder nemlig den høye oppslutningen fra Vårt Lands juni-måling. Partiet går ørlite frem og får 29,3 prosent. Derimot går Frp på en smell: Ned 2,3 prosentpoeng til 13,5 prosent etter sterke 15,8 i juni.

Velgerne er spurt mens strømdebatt raser

Likefullt: Med et Venstre over sperregrensen og enkeltrepresentanter fra KrF blir flertallet blått med 85 mandater.

Målingen er tatt opp fra tirsdag i forrige til mandag i denne uken. Skyhøye strømpriser har dominert både nyhetsbilde og debatt.

Men de to store partiene – som klart forsvarer dagens kraftutveksling med Europa – straffes ikke av velgerne.

Sp lekker til alle. Men nå er Rødt stortyven

Regjeringspartiet Sp faller derimot til det nest laveste nivået partiet har hatt hos Norstat dette året. Bare 5,7 prosent av velgerne ville året før lokalvalget foretrukket Senterpartiet. Nedgangen er på 1,6 prosentpoeng.

Bare 38 prosent av fjorårets Sp-velgere er nå lojale mot partiet. Det er et dårlig tegn

—  Bent Aardal, valgforsker

– Bare 38 prosent av fjorårets Sp-velgere er nå lojale mot partiet. Det er et dårlig tegn, bemerker Aardal ved Institutt for samfunnsforskning.

Bakgrunnsmaterialet viser et Sp som lekker til «alle», minus KrF og MDG. Ikke minst flyter velgere over til Rødt. Aldri før har overgangene dit vært høyere enn nå.

Sp-topp: «Forstår uroen»

Parlamentarisk nestleder i Sp, Geir Pollestad, er tydelig:

− Dette er ikke bra nok, skriver han til Vårt Land.

Pollestad forstår at folk er urolige for de høye kraftprisene, inflasjonen og faren for økt rente. Målet er likevel å styre gjennom krisen slik at forskjellene ikke øker.

– Det er også viktig å få økt nasjonal kontroll over kraftpolitikken. Vi har over tid advart mot frislippet, men vi er like fullt beredt på å håndtere konsekvensene, uttaler Pollestad.

Rødt ville hentet 45.000 av dem som stemte på Vedums parti ved valget i fjor. Høyre og Frp, men også Ap bidrar til å senke Sps oppslutning. Sp sin stortingsgruppe mer enn halveres til bare elleve.

Valgforsker-forklaring: Rødts Nato-problem borte

Rødts fremgang er den eneste som er utenfor feilmarginen på denne siste av medienes målinger i august. Partiet passerer SV – og er fjerde størst.

– Det er nå ganske stor vandringer i favør av Rødt. Her er det nærliggende å se det som en form for misnøye med regjeringen og at Rødt på mange måter fremstår som vanlige folks forsvarer, sier Aardal.

Rødt hadde et gallupgjennomsnitt på høye ni prosent i februar. Men etter utbruddet av Ukraina-krigen kom nedgangen ganske raskt. Partiet fikk bøtter av kritikk for sitt nei til Nato-medlemskap og nei til våpenhjelp for Ukraina.

– Nå er et vanskelig tema for Rødt kommet helt i bakgrunnen: Nato er nesten ikke på agendaen. Partiet kan nå slå hardere i sin kritikk av regjeringen, blant annet i strømkrisen og rettet mot prisstigningen.

Rødt-Moxnes avviser Nato-smell

Bjørnar Moxnes vil ikke være med på at partiet hans gikk på en «Nato-smell» i tiden etter Russlands invasjon av Ukraina.

– Rødt har ligget stabilt over seks prosent i hele år. Dette er en kjempemåling som viser at mange setter pris på jobben vi gjør, skriver han til Vårt Land.

Rødt har fordømt Russlands krig og fremmet «forslag til hvordan Norge kan ramme Putin-regimet», påpeker partilederen.

Mange som stemte Sp i 2021, sier nå at de ville stemt på Rødt. Det tror Moxnes skyldes at regjeringen skuffer velgere som stemte fram «en historisk sterk venstreside»:

– Det viser at mange holder fast på ønsket om forandring fra valget i fjor. Nå må regjeringen våkne. De i ferd med å skusle bort et historisk flertall på historisk kort tid.

Et eksempel er håndteringen av strømprisene, mener Moxnes. Mens Rødt vil ha makspris på strøm, «tviholder regjeringen på eksperimentet med børsstyrte strømpriser», ifølge partilederen.

[ Åkesson: – Vi er det eneste partiet som sier at kristendommen skal ha en særstilling ]

Ap sliter stort med hjemmesittere

Også Ap sliter med at fjorårsvelgere vender partiet ryggen. Fire av ti ville ikke stemt Ap på nytt. Selv om Jonas Gahr Støres parti styrker seg med 0,9 prosentpoeng, er oppslutningen på lave 21,4 prosent.

Sammen med Sp ville Ap i sum bare hatt to flere stortingsrepresentanter enn Høyre. Og det er nettopp Høyre som nå henter flest velgere fra Jonas Gahr Støres parti.

Kommentatorer har etter sommeren beskrevet et taktskifte fra Ap, der partiet går til åpen kamp for å bygge forståelse for sammenhengen mellom strømkrise og krig.

– Aps største velgertap er til hjemmesitterne. Å få skapt et mer positivt gehør for kriseforståelsen kan ha et potensial til å hente velgere tilbake fra denne gruppen, påpeker Aardal.

KrF med stortap til Høyre: «Ikke godt tegn»

SV synker over prosentpoenget til 7,3 i oppslutning. Miljøpartiet De Grønne (MDG) har også motvind og får med 3,1 prosent årets laveste oppslutning. Selv om Venstre igjen er over sperregrensen med 4,2 prosent, har både de og KrF en utfordring:

De taper begge velgere til Høyre, jevnt over tid. For KrF på lave 3,4 prosent handler det nå om at 20 prosent av fjorårsvelgerne heller foretrekker den tidligere regjeringsmakkeren. Også til partiet Rødt lekker det velgere fra Olaug Bollestads leir. Aardal ser et paradoks:

– Etter linjevalget skulle KrF legge seg i en sentrum/høyre-posisjon og ta opp konkurransen med Høyre. Nesten det motsatte har skjedd. I tiden før valget mistet KrF røde velgere. At partiet nå etter valget fortsatt taper til Høyre, er ikke noe godt tegn, sier valgforskeren.

[ Toppe vil gjøre mer for å sikre muslimske barns rettigheter ]

.