Religion

Ministeren vil gjøre mer for å sikre muslimske barns rettigheter

TROSFRIHET: Barne- og familieminister Kjersti Toppe synes det er trist at foreldre ikke tør å sende barna til moskeen på grunn av «hatkriminalitet», men mener det er politiet som må balansere barnas sikkerhet opp mot ytringsfriheten.

– Vi er godt informert om uroen som mange av tros- og livssynsamfunnene kjenner på med tanke på koranbrenning og demonstrasjoner. Det er smertelig for meg å høre at foreldrene vegrer seg for å sende barna sine til moskeen. Jeg har stor forståelse for det de føler på, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Hun takker de 18 muslimske trossamfunnene for sitt brev til henne og statsministeren, der de skriver at foreldre vegrer seg for å sende barn til moskeen i frykt for å møte aktivister fra gruppa Stopp Islamiseringen av Norge (Sian).

Toppe påpeker at det allerede finnes flere tiltak som sikre ro og beskyttelse for muslimske moskeer fra politiet sin side.

– Det er politiet sitt ansvar å gi tillatelse til demonstrasjoner, bestemme rammer rundt og kunne gripe inn og gi ro og sikkerhet. Det er de som må balansere barnas sikkerhet opp mot ytringsfriheten, sier ministeren.

Hvordan skal muslimske barn få utforme sitt trosliv og kjenne seg trygge som en del av sitt fellesskap? Hvilke grep må til her?

– Det er ikke slik at vi ikke har tiltak mot å sikre barns trygghet. Om man skal definere demonstrasjonene og koranbrenning som hatkriminalitet, er det opp til jussen å vurdere. Det er en større diskusjon.

.

Politiet har nektet Sian å stå utenfor moskeer

Kai Spurkland er politiadvokat i Oslo politidistrikt og forsker ved Politihøgskolen.

– Det kjedelige og krevende svaret er at politiet må finne en fornuftig og rimelig balanse med kryssende hensyn og rettigheter innenfor rammen av hva norsk lov åpner for, sier han.

Politiet er i dialog med ulike muslimske trossamfunn på flere plan, informerer Spurkland.

– I det siste har politiet nektet Sian å stå utenfor moskeer av hensyn til orden og sikkerhet og for å sikre at folk trygt kan oppsøke moskeen. Denne vurderingen kan endre seg hvis konfliktnivået går ned, slik at det ikke er samme risiko for vold og ikke er like skremmende at de står nær en moské.

Med andre ord er hovedregelen at markeringer kan gjennomføres over alt i det offentlige rom – men at politiet kan sette begrensinger for å ivareta ro og orden, noe som må skje ved en konkret vurdering.

– Det betyr ikke at demonstrantene ikke får lov til å ytre seg. De kan stå andre steder. Men risikoen for bråk og vold, samt at det vil skremme folk, er i seg selv tungtveiende argumenter for utfallet, forklarer Spurkland.

Hvordan balanserer politiet hensynet til barn og unges trosfrihet og Sian sin rett til å ytre seg fritt?

– Når konkrete vurderinger blir veid opp mot hverandre, spiller det også inn at barn berøres av dette.

Barn som er på vei til moskeen bør slippe å bli utsatt for hatretorikk fra Sian, skriver en rekke muslimske trossamfunn i et brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe. Sian-leder Lars Thorsen mener menighetene skyver barna foran seg. Foto: Lise Åserud / NTB

Kan ikke permanent forby markeringer i boligområder

Politiet har ikke bare nektet demonstrasjoner utenfor moskeer, men også i enkelte boligområder, som på Furuset, forteller politiadvokaten.

– Ved særlig provoserende eller omstridte ytringer ved ambassader, boligområder og sårbare områder har effekten av ordensforstyrrelser blitt for stor.

Men å forby markeringer i bestemte områder på permanent grunnlag, er ikke realistisk, påpeker Spurkland.

– Det er i strid med forsamlingsfriheten og ytringsfriheten, samt menneskerettighetskonvensjonen.

Dialog spiller inn på politiets vurdering

Kjersti Toppe mener at dialog med politiet er viktig med tanke på hvordan politiet vurderer sitt ansvar.

– Trossamfunnene må ha en god dialog med politiet om hva de opplever slik at politiet kan ta med det i avveiningen, sier hun.

Dialogen mellom Barne- og familiedepartementet og trossamfunnene er også vesentlig, og noe som tas videre til vurdering i Justisdepartementet, opplyser Toppe.

PÅ HUGGET: Mustafa Mahmood er kommunikasjonsansvarlig for i Islamsk råd Norge.

De 18 muslimske trossamfunnene som har skrevet brev til ministeren mener norske myndigheter bryter FNs barnekonvensjon ved å la barn bli utsatt for hatretorikk på vei til moskeen. Til det, svarer Toppe:

– Norge rapporterer jevnlig til FNs barnekomité om hvordan vi oppfyller barnekonvensjonen. I denne prosessen er også sivilsamfunnet med, slik at vi kan få redegjort for de ulike områdene hvor organisasjoner mener at konvensjonen ikke følges. Dersom barnekomiteen kommer med kritikk, blir det en videre prosess med å følge opp de områdene.

Vil ta initiativ til en gjennomgang

Tahir Mahmood Salam i Søndre Nordstrand Muslimske Senter mener en gjennomgang av religiøse minoriteters rettigheter er nødvendig, særlig hva gjelder barn. Det blir godt mottatt av trosministeren:

– Jeg vil gjerne ha en dialog med dem om det, om hva de ønsker seg i en sånn gjennomgang, dets formål og hvordan det skal skje. Jeg mener vi i trenger mer opplysning og kunnskap, sier Toppe.

Er et slikt utvalg noe du kan ta initiativ til?

– Ja, det kan jeg vurdere. Jeg har regelmessig kontakt med Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn og vi har mange møtepunkter. Akkurat denne tematikken har ikke blitt løftet så tydelig som nå. Vi må ta det videre herfra.

Toppe etterlyser mer debatt om temaet:

– Jeg vil ta initiativ til at dette blir satt på dagsorden slik at vi kan gå nærmere inn på det. Barns sikkerhet og rettigheter i tros- og livssynssamfunnene har ikke vært belyst godt nok fram til nå. Det burde det.

Les mer om mer disse temaene:

Cathrine Northug

Cathrine Northug

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion