Finansieringen av fattige lands klimatilpasning var et sentralt tema under FNs høynivåuke i New York de siste dagene. Generalsekretær António Guterres sa ved inngangen til uka at det nå haster å gjøre noe for å unngå «klimakatastrofe».
Særlig haster det, ifølge Guterres å legge om fra energikilder med store klimautslipp, som kullkraft, til renere energi. Men skal det gå, må rike land være med å finansiere omleggingen i fattige land.
– Å redde denne og fremtidens generasjoner er et felles ansvar, sa Guterres.
[ Høie stiller seg bak paven ]
Lovnader siden 2009
Finansiering av utviklingslands omlegging av energikilder og klimatilpasning har vært en del av agendaen ved FNs toppmøter om klima siden København i 2009. Målet siden Parisavtalen i 2015 har vært at rike land skal bidra med 100 milliarder amerikanske dollar i året.
Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD – har man ennå ikke klart å nå dette målet. Også i år manglet det ved inngangen til uka rundt 20 milliarder dollar for å nå dette målet. Dette tærer på tilliten mellom fattige og rike land foran det neste klimatoppmøtet, som skal finne sted i Glasgow i Skottland i november.
– Dette er gjeld som vi i nord skylder de i sør, som vi må betale ned, sier Aled Fisher, rådgiver i Naturvernforbundet.
Fisher påpeker at det er mange former for klimafinansiering, men at det her er snakk om midler som skal gå gjennom FNs såkalte grønne fond (Green Climate Fund – GCF).
– Det er et multilateralt fond som skal sikre at midlene blir brukt rettferdig og demokratisk, og at de skal gå til dem som trenger det mest. Midlene går til ulike formål. Om lag halvparten skal gå til klimatilpasning, og halvparten til utslippskutt.
Norge må bidra mer
I 2018 kom rapporten «Norway’s fair share», bestilt av blant annet Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Forum for utvikling og miljø, der anslås det at Norge bør bidra med 50 milliarder norske kroner i året til utslippskutt, og ytterligere 15 milliarder til klimatilpasning i fattige land.
Akkurat hvor mye Norge bidrar med til sammen er litt uklart, ettersom bidragene er spredt over flere poster hos to departement – Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Norge bidrar til globale fond over bistandsbudsjettet.
I tillegg lanserte Erna Solbergs regjering i sommer et fond som skal hjelpe utviklingsland med å legge om til mer fornybar energi. I budsjettutkastet som legges fram denne høsten er det satt av to milliarder til dette. Norge er uansett langt ifra å målet som organisasjonene mener vi må nå, på 65 milliarder i året.
[ Etterlyser stortingsmelding om klimafinans ]
Naturvernforbundet: Vi må betale nå
– Det er veldig viktig at land som Norge gir penger gjennom GCF. Det gir et viktig signal. Norge har høye utslipp, og har høy økonomisk kapasitet, og må gi deretter. Man må også regne med at kostnadene vil øke om vi ikke betaler nå, og det vil også bli dyrere å få til tilpasninger, om det ikke skjer nå, forklarer Fisher.
Flere statsledere kom med nye lovnader om å bidra til klimafinansiering i løpet av høynivåuka, deriblant USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Boris Johnson.
Hva Norge har med i kofferten til klimatoppmøtet i Glasgow vil være avhengig av hva den nye regjeringen kommer til enighet om. Flere av partiene i de nye flertallet har varslet at de vil øke Norges bidrag til klimafinansiering.
---
Klimafinansiering
- I Parisavtalen ble det enighet om at rike land skal bidra med klimafinansiering til utviklingsland. Pengene skal gå til klimatilpasning og utslippskutt i utviklingsland.
- Klimafinansiering blir et sentralt tema under klimatoppmøtet som åpner i Glasgow i Skottland 1. november. Denne uka ble finansieringen diskutert på FNs høynivåuke i New York, USA.
- I tillegg til å bidra til FNs grønne fond for klimafinansiering, varslet regjeringen i sommer et eget fornybarfond som skal investere i fornybar energi i utviklingsland. Den utgående regjeringen ønsker å sette av to milliarder til dette fondet i forslaget til budsjett for 2022.
- I rapporten Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement har forskere ved Stockholm Environmental Institute regnet på hva som er Norges rettferdige andel å finansiere av utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland fram mot 2030, og mener det er opp mot 65 milliarder kroner årlig.
---
