Nyheter

– For smått, sier MDG og SV om rekordbudsjett for bistand

BISTAND: Opposisjonen er ikke imponert over at KrF øker bistanden med milliarder i neste års statsbudsjett. – Ingen seier, sier Lan Marie Berg i MDG.

– Det skulle bare mangle at bistandsprosenten opprettholdes, og jeg skjønner at KrF ønsker å markere seg. Men når det ikke har vært valgår, er det Frp som har strittet imot bistandsøkning, sier Land Marie Berge, stortingskandidat for MDG.

Hun er ikke imponert over at regjeringen vil sette av to milliarder til et klimafond som skal finansiere omlegging til fornybar energi i utviklingsland,

Tidligere i uken fortalte Vårt Land at KrF har fått gjennomslag i neste års statsbudsjett for å øke bistanden slik at Norge når målet om en prosent i bistand av brutto nasjonalinntekt.

Samtidig setter regjeringen av to milliarder i et eget klimafond.

Dobler bistandsbudsjettet

Blant dem som reagerer på at dette framstilles som en seier for partiet er Miljøpartiet de Grønne. De foreslår i stedet en pott for klimatilpasning, klimatiltak og naturbevaring på størrelsen av et bistandsbudsjett, altså 38 milliarder utover dagens 38 milliarder.

Det betyr en klima- og naturprosent i tillegg til bistandsprosenten.

Pengene hentes fra Statens Pensjonsfond Utland, også kjent som Oljefondet. Lan Marie Berg påpeker at økningen muliggjør dobling av støtten til klima- og skogsatsingen uten at det kuttes i dagens bistandsbudsjett. Slik kan det gis videre rammer for alle andre gode formål på bistandsbudsjettet.

– Klimatilpasninger er noe vi må hjelpe fattige land med, uavhengig av annen bistand. Det gjør også at vi kan frigjøre klimamidler som i dag tas over bistandsbudsjettet, blant annet til humanitær bistand som vil ha store behov framover, sier Berg

– Det er det som er så urettferdig med klimakrisen, vi har tjent oss rike, samtidig er det de fattigste som rammes av klimaendringene

---

Bistand

  • For å nå målet om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) i bistand, øker denne budsjettposten med 3,1 milliarder kroner i budsjettforslaget for 2022.
  • Det samlede foreslåtte bistandsbudsjettet er dermed på litt over 40 milliarder kroner.
  • I tillegg settes det av vel to milliarder til et klimafond for utviklingsland, som regjeringen lanserte i sommer.
  • I 2018 og 2019 klarte ikke Norge å nå målet om 1 prosent av BNI i bistand.
  • I 2020 var norsk bistand 1,11 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI). Norge var da ett av seks land som nådde FN-målet, om å gi minimum 0,7 prosent av BNI til bistand.
  • Det er bred politisk enighet om å nå målet på 1 prosent. Men flere av opposisjonspartiene ønsker en kraftigere satsing på flere klimafond.

Kilde: Norad/UD

---

Stiller krav om fattig-solidaritet

– Det er få dager igjen til valget, tror du eventuelle nye regjeringspartnere vil være åpen for deres forslag?

– Vi håper jo det. Det vil være en del av de krav vi stiller til den regjeringen vi eventuelt skal støtte. Solidaritet med mennesker i fattige land er en av de viktigste sakene våre, sier Berg.

Blant fondene MDG mener Norge må bidra til er FNs grønne klimafond, det blir et tema på FNs klimatoppmøte i Glasgow i Skottland senere i år.

– Vi har store forventninger til Glasgow-møtet. Skal vi få med oss fattige land på å legge om til ren energi og kutte utslipp, så må vi vise at vi er med. Og når et land som Norge fører an, så følger andre etter.

SV er ikke imponert

Også i Sosialistisk Venstreparti er det litt lunkent rundt KrFs budsjettlekkasje. I partiets alternative statsbudsjett utgjør bistand godt over en prosent av BNI

– Det er bra at KrF har fått gjennomslag for å oppfylle Norges lovnad om 1 prosent til bistand. Heldigvis er det bred enighet om at Norge skal oppfylle dette målet. Det støttes av alle bortsett fra KrFs budsjettpartner Frp, som lover massive bistandskutt dersom høyresiden vinner valget, poengterer partileder Audun Lysbakken overfor Vårt Land.

SV: Enda større klimafond

Lysbakken synes også det er på tide at det settes av penger til klimafond, men at det trengs større beløp enn det regjeringen har varslet i budsjettet for 2022.

– SV ønsker klimafondet velkommen, og legger opp til en storstilt satsing på internasjonal klimafinansiering. Jeg mener likevel at det kun vil bety noe dersom vi snakker om betydelig større bevilgninger over tid. SV har en ambisjon om å øke innsatsen kraftig hvis vi får innflytelse etter valget. Regjeringen har i kuttet i fornybarbistanden i statsbudsjettene de siste årene. At de nå vil rette på det rett før valget er fint, men vel sent, mener Audun Lysbakken.



---

Les mer om mer disse temaene:

Maren  Sæbø

Maren Sæbø

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter