Nyheter

Mener Norge svikter verdens fattige i klimakrisen: – Langt unna målet

KLIMABIDRAG: Ifølge Paris-avtalen skal rike land bidra med 100 milliarder dollar årlig til å betale for tilpasninger i fattige land. SV ba regjeringen om opptrappingsplan, og synes Ulsteins nye strategi ikke gir svar.

Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, ba i et representantforslag i mars om at regjeringen lager en stortingsmelding med en plan for hvordan regjeringen vil finne mer penger til klimafinansiering i utviklingsland. Dette har rike land har forpliktet seg til i Paris-avtalen, og det var et viktig punkt for at utviklingsland skulle godta avtalen.

Mandag la utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) fram strategien Klima, sult og sårbarhet, men Haltbrekken mener den ikke gir klare svar.

– Denne strategien har bare forsterket behovet for en egen melding. Jeg frykter dessuten at signalene som Ulstein kom med da han la fram strategien, innebærer at Norge i verste fall samlet reduserer støtten til klimatiltak i utviklingsland, eller i beste fall bare opprettholder status quo, sier Haltbrekken.

Han viser til at Ulstein sa at andelen støtte til klimatilpasning skal opp. Vil det da gå på bekostning av støtten til å bygge ut fornybar energi og tiltak for å få ned utslipp? Det er noe av det Haltbrekken lurer på.

Klimafinansiering var et avgjørende element for å få utviklingsland med i avtalen.

—  Alle partiene unntatt Frp i innstillingen om Klimaplan 2021-2030

Ulstein: Mer kommer

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein svarer i en e-post til Vårt Land at regjeringen vil trappe opp både kronebeløpet og andelen av norsk bistand som går til klimatilpasning betydelig, og at regjeringen har som ambisjon å fortsette opptrappingen både i revidert nasjonalbudsjett i vår, i statsbudsjettet til høsten og med en opptrappingsplan for de kommende årene. En slik plan vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med budsjettprosessen.

Haltbrekken savner likevel en klarere melding fra regjeringen om å finansiere klimatiltak som fornybar energi i utviklingsland.

Changemaker er bekymret

Også Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker etterlyste mandag klarere svar. Changemakers leder, Embla Regine Mathisen, deltok som kommentator på lanseringen av regjeringens strategi. Hun mener det er gledelig at regjeringen har et særskilt fokus på Norges historiske ansvar for klimakrisen og derfor skal bidra med tilstrekkelig klimafinansiering og støtte. Men hun savner mer konkret handling.

– Vi er bekymret over at Norges bidrag til klimafinansiering går ut over eksisterende poster på bistandsbudsjettet. Klimafinansiering må komme i tillegg til det vi allerede gir i dag. Hvordan vi skal få til det, sier dessverre strategien ikke noen ting om, sier Mathisen i en pressemelding.

Avgjørende i Paris

I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen til regjeringens Klimaplan 2021-2030 understreker alle partiene unntatt Frp at mange land ikke har ressursene som skal til for å gjennomføre effektiv klimapolitikk. Utslippskuttene går saktere enn de bør, og de fattigste landene rammes hardest av klimaendring. Partiene minus Frp legger til til at klimafinansiering er en sentral del av Parisavtalen «og var et avgjørende element for å få utviklingsland med i avtalen».

Ifølge innstillingen har regjeringen planlagt å bruke omtrent 7 mrd. kroner til klimatiltak i utviklingsland i 2021.

I innstillingen stiller også Ap, Sp og MDG seg sammen med SV bak et forslag om at regjeringen bes fremme en egen sak om norsk klimafinansiering i utviklingsland, som også inneholder en opptrappingsplan.

Nuku'alofa, Tonga 20190405.
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) plukker søppel sammen med lokale innbyggere på Tonga. En gang i måneden møtes folk fra lokalsamfunnet, ungdommer og medlemmer av den anglikanske kirken for å plukke søppel som ligger i strandsonen. 

Foto: Karen Setten / NTB

Rettferdig del: 65 milliarder kroner

I sitt representantforslag viser Haltbrekken og SV-kollegene Kari Elisabeth Kaski og Audun Lysbakken til at en beregning av hva som er en rettferdig andel å bidra med for Norge, er 65 milliarder kroner årlig til klimafinansiering i utviklingsland.

At Norge bør bidra med 65 milliarder kroner årlig bygger på en analyse fra forskere ved Stockholm Environment Institute (SEI). De har utviklet et rammeverk for å regne ut et rettmessig klimaansvar for enkeltland. Dette tar utgangspunkt i at land ikke har samme ansvar for klimakrisen og heller ikke samme kapasitet til å løse den.

– Dette anslaget sier noe om hva som skal til og hvor langt unna Norge er dette målet, sier Haltbrekken.

Han understreker at det i Paris-avtalen legges opp til at rike land skal bidra med minst 100 milliarder dollar i året fra 2020. Det tilsvarer rundt 850 milliarder kroner. Innen 2025 skal det forhandles fram et nytt, felles mål ut fra behovene utviklingsland da har.

Haltbrekken viser til at OECD har beregnet at rike land i 2018 la 78,9 milliarder dollar på bordet til formålet. Organisasjonen Oxfam International hevder at tallet langt lavere, blant annet fordi en stor andel av midlene er lån, og anslår at beløpet kan være nede i rundt 20 milliarder dollar årlig i 2017 og 2018.

Hente fra flytrafikk og fossilsubsidier

SV mener at regjeringen må øke støtten over statsbudsjettet, men at det også trengs andre tiltak. Eksempler kan være en avgift på nasjonal og internasjonal flytrafikk som skal gå til klimafinansiering i utviklingsland. En annen kilde kan være penger som nå går til å subsidiere fossil energi.

– Norge kan gå sammen med andre land om å innføre slike avgifter, og vi bør definitivt ta et internasjonalt initiativ for å få det til, sier Haltbrekken.

Han minner om at regjeringen har kuttet i bevilgningene til fornybar energi i utviklingsland, og har muligheten nå til både å rette opp dette og ta viktige skritt videre både for klimaet og for fattige land i verden.

– Men da trengs mer enn en uforpliktende strategi, sier han.

Haltbrekken understreker at det er liten tvil om at rike land opp gjennom historien har plyndret ressurser ut fra fattige land og sånn sett har en gjeld å betale tilbake.

Ulstein: – Behovene er enorme

Utviklingsminister Ulstein understreker i sitt svar til Vårt Land at det å styrke klimatilpasningsinnsatsen er viktig for å følge opp Parisavtalen, og at behovene er enorme.

– Effektene av global oppvarming rammer gjennomgående de fattigste landene og de mest sårbare gruppene hardest. Det er en grunnleggende urettferdighet her: De som har gjort aller minst for å skape utfordringene, er de som rammes aller hardest av dem, sier Ulstein.

Han mener at bistand alene ikke kan løse behovet for klimafinansiering.

– Vi må se utenfor bistandsbudsjettet, og vi må bruke begrensede bistandsmidler på en smart måte slik at de katalyserer private investeringer. Derfor utreder vi nå et eget klimafond for investeringer i fornybar energi, særlig innrettet mot land der dette kan erstatte planlagte kullkraftverk. I tillegg vil Norfund, med sine betydelige investeringer i fornybar energi fortsatt være viktig. Det samme vil arbeidet med garantiordninger i Norad som legger til rette for private fornybarinvesteringer, skriver Ulstein.

---

Klimafinansiering

  • I Parisavtalen ble det enighet om at rike land skal bidra med klimafinansiering til utviklingsland. Pengene skal gå til klimatilpasning og utslippskutt i utviklingsland. Avtalens artikkel 9 sier dette slik:
  • «Developed country Parties shall provide financial resources to assist developing country Parties with respect to both mitigation and adaptation in continuation of their existing obligations under the Convention.»
  • I rapporten Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement har forskere ved Stockholm Environmental Institute regnet på hva som er Norges rettferdige andel å finansiere av utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland fram mot 2030, og mener det er opp mot 65 milliarder kroner årlig.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter