Høie stiller seg bak paven

Tirsdag 7. september ringte helseminister Bent Høie (H) den katolske biskopen i Oslo, Bernt Eidsvig, for å uttrykke bekymring for at ikke nok katolikker tar koronavaksinen i Norge. Det skriver katolsk.no. Høies bekymring baserer seg på nye tall fra helsemyndighetene som viser at færre fra tradisjonelt katolske land tar vaksinen.

– Vaksinering av en stor del av befolkningen er vår vei ut av pandemien. Vi har en ambisjon om 90 prosent fullvaksinerte. Derfor stiller jeg meg helt klart bak pave Frans sin oppfordring: Dersom du ikke er vaksinert ennå – ta vaksinen nå, sier Bent Høie til Vårt Land.

Paven har vært offensiv i ordskiftet om vaksinering gjennom pandemien, og i forrige måned oppfordret han katolikker på ny til å ta vaksinen, noe han kalte en «kjærlighetshandling».

– Vaksinerer seg i hjemlandet

Høie baserer seg på tall fra Folkehelseinstituttets (FHI) siste ukerapport. FHI har ingen opplysninger om folks religion, men de nye tallene viser en gjennomgående lav vaksinasjonsdekning blant innvandrere fra de tradisjonelle katolske landene Polen og Litauen.

Biskop Eidsvig deler bekymringen til Høie.

– Statsborgere fra tradisjonelt katolske land benytter seg ikke av tilbudet om gratis vaksine i like stor grad som de som er født og oppvokst i landet, sier han til katolsk.no.

Eidsvig sier til Vårt Land at han vet om flere katolikker som har valgt å ta vaksinen i hjemlandene sine i stedet for i Norge.

– En nyanse som uteblir fra tallene, er at særlig litauere og polakker har vaksinert seg i sine hjemland.

– Kan ikke si at forklaringen er religion

Preben Aavitsland, overlege i FHI, sier til Vårt Land at selv om det er lav vaksinasjonsdekning i enkelte øst-europeiske land hvor katolisismen står høyt, kan man ikke slå fast at religion har skylda. Dette forklarer han med at det er lav dekning blant innvandrere født i Polen, men samtidig «skyhøy» dekning på Fillippinene, et annet tradisjonelt katolsk land.

Aavitsland sier at den lave vaksinasjonsdekningen blant enkelt innvandrergrupper ikke er ulikt hva vaksinedekningen er i deres respektive land.

«Det kan se ut til at noen innvandrergrupper har tilsvarende lav dekning som det er i deres fødeland. Vi vet at det i enkelte øst-europeiske land, herunder Polen, Litauen, Bulgaria og Romania, er en betydelig nøling og motstand mot vaksinasjon generelt. Dette preger nok også innvandrerne til Norge fra disse landene», skriver han.

Vårt Land har spurt FHI om deres tall tar høyde for det Eidsvig sier: at enkelte litauere og polakker har dratt til hjemlandet for å ta vaksine? Til det oppgir Aavitsland flere grunner til at tallene for innvandrere ikke uten videre kan sidestilles med tall for norskfødte.

Det kan være at noen av innvandrerne kan være utvandret igjen, men står fremdeles i Folkeregisteret. At enkelte innvandrere, kanskje særlig fra Øst-Europa, oppholder seg periodevis i fødelandet og har derfor ikke rukket å vaksinere seg her, eller at noen av innvandrerne har blitt vaksinert i hjemlandet, men ikke fått registrert dette i det norske vaksinasjonsregisteret.

Debatt om stamceller

Til tross for pavens tydelige budskap, har spørsmålet om vaksinering vært gjenstand for debatt i enkelte deler av Den katolske kirken. Noe av det som har vekket størst motstand, er nyheten om at vaksiner har blitt utviklet basert på forskning som tar i bruk fostervev fra aborterte fostre.

– Jeg vet ikke om skepsis for vaksinen har vært noe som gjelder særlig i katolske miljøer. Men noen er redd vaksinen, og noen har en forestilling om at vaksinene er dyrket fram på aborterte fostre, sier Eidsvig.

Vatikanet har i forbindelse med pandemien ha sagt at alle katolikker kan vaksinere seg med god samvittighet. Pandemien er alvorlig, og forbindelsen til stamceller er fjern, heter det i begrunnelsen.

Vatikanet understreker at dette ikke må tolkes som at det blir gitt grønt lys til å bruke slikt materiale i forskning.

Høie takker kirken

Eidsvig understreker til Vårt Land at Den katolske kirke i Norge har oppfordret sine medlemmer til vaksinering.

– Både prestene og jeg har minnet menigheter om alle koronatiltakene og presisert farene ved viruset flere ganger, enten i prekenene eller kunngjøringene. Det har med pastoral omsorg å gjøre, sier han.

Høie sier han har hatt et godt samarbeid med Eidsvig gjennom hele pandemien.

– Jeg er takknemlig for biskop Bernt Eidsvig og Den katolske kirke i Norge sitt engasjement for å få spredd dette viktige budskapet fra pave Frans, sier Høie.

Også Aavitsland kommer med et budskap om samarbeid.

«Vi er glade for alle som ønsker å fremme samme mål som oss. Vi vil selvfølgelig sette veldig pris på om de katolske paterne vil henvise sine nølende sognebarn til det lokale vaksinasjonssenteret eller til vår hjemmeside. Uansett understreker vi sterkt at vaksinasjon er frivillig».