Utenriksministeren: – Selv ikke hviterussere i eksil kan føle seg trygge

– Lukasjenko er kjent for sin idrettsinteresse, og for å bruke idretten som propaganda. Idrettsfolk som ikke vil drive propaganda for regimet og som tar til orde for demokrati og menneskerettigheter, har måttet betale en høy pris. For noen har det «bare» gått ut over karrieren, mens andre har endt opp i fengsel.

Det sier Jon Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge. Etter at den hviterussiske sprintløperen Krystsina Tsimanovskaja ble beordret hjem fra OL, har den internasjonale kritikken nok en gang haglet mot Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko – som gjerne regnes som Europas siste diktator.

Bakgrunnen for at Tsimanovskaja ble kastet av OL-laget og forsøkt sendt hjem, skal ha vært at hun ytret kritikk mot idrettsledelsen på sosiale medier. Den hviterussiske olympiske komité hevder på sin side at hun ble tatt av laget på grunn av hennes «emosjonelle og psykologiske tilstand».

– Jeg er redd for at jeg kan bli fengslet hjemme i Hviterussland, fortalte Tsimanovskaja.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier til Vårt Land at Norge følger utviklingen i Hviterussland med stor bekymring.

– Jeg tar sterk avstand fra behandlingen av den hviterussiske atleten Krystsina Tsimanovskaja og andre som utsettes for trusler, tvang og overgrep som følge av sin kritikk mot regimet.

[ OL-utøvere i hardt vær etter maktkritikk: – Redd for at jeg kan bli fengslet ]

Har grunn til å være redd

Ifølge Egenæs i Amnesty International Norge har Tsimanovskaja god grunn til å være redd for Lukasjenkos støttespillere.

– Tsimanovskaja har god grunn til å frykte hva som kunne skje med henne hvis hun dro hjem, sier han og viser til en rapport som viser hvordan hviterussiske myndigheter krever at idrettsutøvere støtter regimet.

«Idrett er under myndighetenes direkte kontroll i Hviterussland og suksess i idrett utenlands blir regnet for å legitimere myndighetene», heter det i rapporten.

Lukasjenko har tidligere ledet den hviterussiske olympiske komité i 23 år. Lukasjenko utnevnt så sønnen Viktor til leder for komiteen, noe IOC ikke anerkjenner. Både far og sønn er bannlyst av IOC fra å komme til OL.

Tirsdag kom IOC med en uttalelse der de opplyser at de har gitt den hviterussiske olympiske komité en tidsfrist for å avlegge forklaring for hendelsen.

[ Vårt Land på lederplass: «Mange verktøy står framleis ubrukt i kampen mot den kviterussiske undertrykkinga» ]

– En fillesak

Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité mener denne saken viser hvor sårbar Lukasjenko er.

– Han tåler ikke engang organisatorisk kritikk. Det sier litt om stemningen i Hviterussland – at dette gjør henne redd for å komme hjem.

Ifølge Lindeman er Hviterussland i «akutt krise».

– Det er unntakstilstand i landet. Ikke formelt, med reelt. Vanlige samfunnsfunksjon er i ferd med svikte fordi viktige medarbeidere forlater landet. Tusenvis av unge har reist fra landet, og de er ilagt tunge sanksjoner.

Lindeman betegner saken med Tsimanovskaja som «en fillesak» i det store bildet av urett begått av det hviterussiske regimet.

Funnet drept

Mandag kveld ble den hviterussiske aktivisten Vitalij Sjisjov funnet forslått og hengt i en park i Ukrainas hovedstad Kiev. Støttespillerne til Sjisjov er overbevist om at Lukasjenkos menn står bak drapet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide synes nyheten er tragisk, og understreker overfor Vårt Land at Norge vil fortsette å følge situasjonen for demokratibevegelsen i Hviterussland tett.

Søreide har selv invitert Sviatlana Tsikhanouskaja, lederen for den hviterussiske demokratibevegelsen, til Norge i midten av august.

– Et av temaene vi skal diskutere er at selv ikke hviterussere i eksil kan føle seg trygge for regimet til Lukasjenko.

[ Helsingforskomiteen: – Yara må bli værende i Hviterussland ]

En samlet befolkning

Lindeman forteller at mange opposisjonelle i Hviterussland søker nabolandene for å unnslippe arrestasjoner. Lindeman mener norske myndigheter kunne vært mer offensive i å tilby stipendordninger for opposisjonelle.

– Veldig mange unge studenter reiser til utlandet og mister studieplassen i Hviterussland, sier hun.

Likevel sier Lindeman at det siste halvannet året har skjedd store forandringer i landet.

– Det har alltid vært en sterk opposisjon i Hviterussland. Men nå er det en samlet befolkning som slutter opp om protestene mot Lukasjenko. Den endringen mener jeg det er helt umulig å snu.