Leder

Jernteppet senkar seg

Europa kan ikkje la dei autoritære kreftene vinne. Mange verktøy står framleis ubrukt i kampen mot den kviterussiske undertrykkinga.

Russlands president Vladimir Putin og Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko møttes i St. Petersburg i Russland 13. juli. Siden har jakten på frie medier og menneskerettighetsorganisasjoner forverret seg. Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik / AP / NTB

Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for synet til Vårt Land. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innhaldet.

Dei siste vekene har det diktatoriske regimet i Minsk nytta høvet til å stramme grepet om befolkninga si ytterlegare. Med fokus på alt frå fotball-EM, ekstremvêr og sommar-OL, skjønar dei autoritære at dei kan stramme grepet utan altfor høglydte protestar frå det internasjonale samfunnet. Diktatorar driv òg med kynisk PR-planlegging.

«Terrorisering»

Heilt sidan presidentvalet i august i fjor har situasjonen i Kviterussland vore særs alvorleg og pressa. No prøver regimet å knekke sivilsamfunnet, modige journalistar og andre som hevar røysta si mot dei grove menneskerettsbrota i landet. Angrepa mot sjølvstendige mediehus og menneskerettsorganisasjonar går lenger enn tidlegare. 14. juli raida kviterussisk overvakingspoliti 21 sivilsamfunnsorganisasjonar, på jakt etter dokumentasjon og opposisjonelle. Dusinvis av aktivistar og menneskerettsforsvarar vart arrestert.

Det er lett å bli makteslaus i møtet med vondskapen til eit regime som det kviterussiske, men mykje kan gjerast for å støtte dei kviterussiske heltane som kjempar.

—  Vårt Land på leiarplass

Dagen før, 13. juli, møtte den kviterussiske presidenten, Aleksandr Lukasjenko, med sin russiske kollega, Vladimir Putin. Det var her Lukasjenko truga med å trappe opp kampen mot uavhengige organisasjonar, journalistar og utanlandsk media. Alle desse er, ifølge Lukasjenko, del av ein hemmeleg plan for å terrorisere det kviterussiske samfunnet. At kravet deira berre er frie og uavhengige val, nemner han ikkje.

Etter angrepa på dei frie media, journalistane og sivilsamfunnsorganisasjonane er Kviterussland no oppe i 563 politiske fangar, ifølge den kviterussiske menneskerettsorganisasjonen Viasna i Minsk.

Handling framfor maktesløyse

Norge og resten av dei frie landa i Europa kan framleis gjere mykje for å støtte oppunder demokratirørsla i Kviterussland.

For det første kan Norge bidra til at demokrati, menneskerettar og ytringsfridom i Europa får betre kår gjennom å målrette noko av innsatsen dit. Det er på tide med eit eige Europa-program for demokrati og menneskerettar i regi av Utanriksdepartementet.

For det andre kan Norge gje visum til utsette opposisjonelle i Kviterussland som kan ha behov for å komme seg unna overvakingspolitiet på kort varsel, for å unngå å hamne i fengsel. Desse bør få umiddelbar tilgang til Norge dersom dei sjølv ønsker det.

Framleis er heller ikkje ideen om menneskerettssanksjonar sett ut i livet, sjølv om ideen er del av Granavolden-plattforma. Det er på tide.

Det er lett å bli makteslaus i møtet med vondskapen til eit regime som det kviterussiske, men mykje kan gjerast for å støtte dei kviterussiske heltane som kjempar.




Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder