Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for synet til Vårt Land. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innhaldet.
Dei siste vekene har det diktatoriske regimet i Minsk nytta høvet til å stramme grepet om befolkninga si ytterlegare. Med fokus på alt frå fotball-EM, ekstremvêr og sommar-OL, skjønar dei autoritære at dei kan stramme grepet utan altfor høglydte protestar frå det internasjonale samfunnet. Diktatorar driv òg med kynisk PR-planlegging.
«Terrorisering»
Heilt sidan presidentvalet i august i fjor har situasjonen i Kviterussland vore særs alvorleg og pressa. No prøver regimet å knekke sivilsamfunnet, modige journalistar og andre som hevar røysta si mot dei grove menneskerettsbrota i landet. Angrepa mot sjølvstendige mediehus og menneskerettsorganisasjonar går lenger enn tidlegare. 14. juli raida kviterussisk overvakingspoliti 21 sivilsamfunnsorganisasjonar, på jakt etter dokumentasjon og opposisjonelle. Dusinvis av aktivistar og menneskerettsforsvarar vart arrestert.
Det er lett å bli makteslaus i møtet med vondskapen til eit regime som det kviterussiske, men mykje kan gjerast for å støtte dei kviterussiske heltane som kjempar.
— Vårt Land på leiarplass
Dagen før, 13. juli, møtte den kviterussiske presidenten, Aleksandr Lukasjenko, med sin russiske kollega, Vladimir Putin. Det var her Lukasjenko truga med å trappe opp kampen mot uavhengige organisasjonar, journalistar og utanlandsk media. Alle desse er, ifølge Lukasjenko, del av ein hemmeleg plan for å terrorisere det kviterussiske samfunnet. At kravet deira berre er frie og uavhengige val, nemner han ikkje.
Etter angrepa på dei frie media, journalistane og sivilsamfunnsorganisasjonane er Kviterussland no oppe i 563 politiske fangar, ifølge den kviterussiske menneskerettsorganisasjonen Viasna i Minsk.
Handling framfor maktesløyse
Norge og resten av dei frie landa i Europa kan framleis gjere mykje for å støtte oppunder demokratirørsla i Kviterussland.
[ Naturkatastrofer bekrefter advarslene fra FNs klimapanel ]
For det første kan Norge bidra til at demokrati, menneskerettar og ytringsfridom i Europa får betre kår gjennom å målrette noko av innsatsen dit. Det er på tide med eit eige Europa-program for demokrati og menneskerettar i regi av Utanriksdepartementet.
For det andre kan Norge gje visum til utsette opposisjonelle i Kviterussland som kan ha behov for å komme seg unna overvakingspolitiet på kort varsel, for å unngå å hamne i fengsel. Desse bør få umiddelbar tilgang til Norge dersom dei sjølv ønsker det.
[ Donald Trump på scenen igjen: Personlig hevn, politisk teater og kamp om stemmeretten ]
Framleis er heller ikkje ideen om menneskerettssanksjonar sett ut i livet, sjølv om ideen er del av Granavolden-plattforma. Det er på tide.
Det er lett å bli makteslaus i møtet med vondskapen til eit regime som det kviterussiske, men mykje kan gjerast for å støtte dei kviterussiske heltane som kjempar.
