ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Tør ikke gjenta kvinnekonferanse

Den konservative lobbyen er på fremmarsj i FN. Kvinneorganisasjoner frykter tap av rettigheter.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Gro Lindstad, daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

Vis bildetekst
Nyhet

– Vi ønsker ikke en ny verdenskonferanse for kvinner og likestilling, for kvinners rettigheter ville sannsynligvis blitt svekket. Dette er en ganske utbredt holdning blant kvinneorganisasjoner og aktivister som følger med på FN og ser hva som skjer på innsiden, sier Gro Lindstad, daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus).

Slåss for fortiden

Den fjerde og foreløpig siste verdenskonferansen ble avholdt i Beijing i 1995.

– 20 år senere slåss vi fremdeles for å forsvare språket i handlingsplanen som ble vedtatt den gang. Vi slåss for å bevare fortiden i stedet for å lage ny politikk for fremtiden, sier Lindstad.

Den gang inntok 30.000 kvinner fra verdens sivilsamfunn byen og overveldet vertskapet. Forumet i forkant av det formelle møtet for politikere og diplomater måtte flyttes ut av byen. Her holdt Hillary Clinton en tale der hun uttalte: «kvinnerettigheter er menneskerettigheter, og menneskerettigheter er kvinnerettigheter».

LES OGSÅ: Gamle fiender allierer seg i kamp for tradisjonelle verdier

Uhellig triangel

Nå opplever mange kvinneorganisasjoner å kjempe i motbakke, skal vi tro Lindstad.

Hun kjenner igjen bildet teolog Vegard L. Horsfjord tegnet i tirsdagens Vårt Land. Han fortalte om hvordan gamle religiøse fiender som den katolske og den russisk-ortodokse kirken nå allierer seg. Det er kamp for konservative og «tradisjonelle verdier» i FN-systemet og instanser som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som forener dem.

– Det er for sterke konservative krefter blant FNs medlemsland til å ha en ny kvinnekonferanse. Konservative, religiøse krefter slår seg sammen. De kjemper særlig for å innskrenke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, sier Lindstad.

Kristenkonservative amerikanske organisasjoner er blant pådriverne, ifølge Fokus-lederen. Hun trekker fram organisasjonen Family Watch International (FMI) som ett eksempel.

– De jobber sammen med Vatikanet og Den katolske kirke, samt konservative muslimske land som Saudi-Arabia, Qatar og Pakistan. Nå har Russland også slengt seg på. Ved å gå løs på kvinners, lesbiske og homofiles rettigheter sikrer Putin at Den russisk-ortodokse kirken ser bort fra at han begår andre menneskerettighetsbrudd.

LES OGSÅ: UD ville ha kirkeallianse i abortkampen

Afrika, Asia, Latin-Amerika

Kristenkonservative misjonærer går i en del afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land inn for å påvirke landets myndigheter politisk, hevder Lindstad. Misjonærer fra Texas var pådrivere for å få folkevalgte i Uganda til å foreslå streng lovgivning mot homofili.

– Rike organisasjoner som nevnte FMI går dessuten inn og tilbyr «hjelp» til en del av FN-delegasjonene fra land i sør, særlig Afrika, som gjerne har få ansatte. De får hjelp til å utforme notater, for eksempel.

Hvert år inviterer FMI til «en slags retreat i Arizona», ifølge Lindstad.

– Der deltar representanter fra mange FN-delegasjoner gratis og skoleres i hvordan de kan foreslå formuleringer når de forhandler om erklæringer som har med kvinner og likestilling å gjøre, sier Fokus-lederen.

LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: Dette kysset er dårlig nytt for likestillingsarbeidet verden over

Språket i New York

I mars var hun på det årlige møtet i FNs kvinnekommisjon i New York:

– Der så vi at Vatikanet samarbeidet med amerikanske kristenkonservative organisasjoner. De prøver å skape et bilde av at Vesten forsøker på å rekolonisere landene i sør ved å påtvinge dem liberale holdninger til likestilling og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

FN-møtene preges av flisespikking om språk og ordlyd, forteller Lindstad. «Reproduktiv helse» er for eksempel mer ufarlig enn «reproduktive rettigheter». Førstnevnte forbindes mer med mødrehelse, sistnevnte mer med abortspørsmålet.

Vagere og mer «ufarlig» språk får konkrete følger, ifølge henne:

– FN-organisasjoner må forholde seg til vedtak som er gjort på ulike politiske områder i FN. Det gjør det også vanskelig å få penger til tiltak som går lenger enn ordlyden i vedtakene. FNs kvinneorganisasjon er i ganske stor grad underfinansiert, sier hun.

Samtidig rår den konservative lobbyen over langt større midler enn kvinneorganisasjonene i sivilsamfunnet, påpeker Fokus-sjefen.

LES OGSÅ: – Norge driver abortmisjon

Publisert: 16. mai 2016
ANNONSE

BILDER

Gro Lindstad, daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål.

Vis bildetekst
Nyhet

– Vi ønsker ikke en ny verdenskonferanse for kvinner og likestilling, for kvinners rettigheter ville sannsynligvis blitt svekket. Dette er en ganske utbredt holdning blant kvinneorganisasjoner og aktivister som følger med på FN og ser hva som skjer på innsiden, sier Gro Lindstad, daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus).

Slåss for fortiden

Den fjerde og foreløpig siste verdenskonferansen ble avholdt i Beijing i 1995.

– 20 år senere slåss vi fremdeles for å forsvare språket i handlingsplanen som ble vedtatt den gang. Vi slåss for å bevare fortiden i stedet for å lage ny politikk for fremtiden, sier Lindstad.

Den gang inntok 30.000 kvinner fra verdens sivilsamfunn byen og overveldet vertskapet. Forumet i forkant av det formelle møtet for politikere og diplomater måtte flyttes ut av byen. Her holdt Hillary Clinton en tale der hun uttalte: «kvinnerettigheter er menneskerettigheter, og menneskerettigheter er kvinnerettigheter».

LES OGSÅ: Gamle fiender allierer seg i kamp for tradisjonelle verdier

Uhellig triangel

Nå opplever mange kvinneorganisasjoner å kjempe i motbakke, skal vi tro Lindstad.

Hun kjenner igjen bildet teolog Vegard L. Horsfjord tegnet i tirsdagens Vårt Land. Han fortalte om hvordan gamle religiøse fiender som den katolske og den russisk-ortodokse kirken nå allierer seg. Det er kamp for konservative og «tradisjonelle verdier» i FN-systemet og instanser som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen som forener dem.

– Det er for sterke konservative krefter blant FNs medlemsland til å ha en ny kvinnekonferanse. Konservative, religiøse krefter slår seg sammen. De kjemper særlig for å innskrenke kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, sier Lindstad.

Kristenkonservative amerikanske organisasjoner er blant pådriverne, ifølge Fokus-lederen. Hun trekker fram organisasjonen Family Watch International (FMI) som ett eksempel.

– De jobber sammen med Vatikanet og Den katolske kirke, samt konservative muslimske land som Saudi-Arabia, Qatar og Pakistan. Nå har Russland også slengt seg på. Ved å gå løs på kvinners, lesbiske og homofiles rettigheter sikrer Putin at Den russisk-ortodokse kirken ser bort fra at han begår andre menneskerettighetsbrudd.

LES OGSÅ: UD ville ha kirkeallianse i abortkampen

Afrika, Asia, Latin-Amerika

Kristenkonservative misjonærer går i en del afrikanske, asiatiske og latinamerikanske land inn for å påvirke landets myndigheter politisk, hevder Lindstad. Misjonærer fra Texas var pådrivere for å få folkevalgte i Uganda til å foreslå streng lovgivning mot homofili.

– Rike organisasjoner som nevnte FMI går dessuten inn og tilbyr «hjelp» til en del av FN-delegasjonene fra land i sør, særlig Afrika, som gjerne har få ansatte. De får hjelp til å utforme notater, for eksempel.

Hvert år inviterer FMI til «en slags retreat i Arizona», ifølge Lindstad.

– Der deltar representanter fra mange FN-delegasjoner gratis og skoleres i hvordan de kan foreslå formuleringer når de forhandler om erklæringer som har med kvinner og likestilling å gjøre, sier Fokus-lederen.

LES BERIT AALBORGS KOMMENTAR: Dette kysset er dårlig nytt for likestillingsarbeidet verden over

Språket i New York

I mars var hun på det årlige møtet i FNs kvinnekommisjon i New York:

– Der så vi at Vatikanet samarbeidet med amerikanske kristenkonservative organisasjoner. De prøver å skape et bilde av at Vesten forsøker på å rekolonisere landene i sør ved å påtvinge dem liberale holdninger til likestilling og kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

FN-møtene preges av flisespikking om språk og ordlyd, forteller Lindstad. «Reproduktiv helse» er for eksempel mer ufarlig enn «reproduktive rettigheter». Førstnevnte forbindes mer med mødrehelse, sistnevnte mer med abortspørsmålet.

Vagere og mer «ufarlig» språk får konkrete følger, ifølge henne:

– FN-organisasjoner må forholde seg til vedtak som er gjort på ulike politiske områder i FN. Det gjør det også vanskelig å få penger til tiltak som går lenger enn ordlyden i vedtakene. FNs kvinneorganisasjon er i ganske stor grad underfinansiert, sier hun.

Samtidig rår den konservative lobbyen over langt større midler enn kvinneorganisasjonene i sivilsamfunnet, påpeker Fokus-sjefen.

LES OGSÅ: – Norge driver abortmisjon

Publisert: 16. mai 2016
ANNONSE