Religion

Samles om «tradisjonelle verdier»

Gamle fiender allierer seg i kamp for «tradisjonelle verdier» i FN. – Dårlig nytt for kvinner, homofile og menneskerettigheter, mener forsker.

Bilde 1 av 2

En pave som omfavner en patriark i Havanna i februar er et uttrykk for tunge trender som har foregått over flere tiår.

De kommer til uttrykk i uttalelsen Frans og Kirill underskrev på Cuba, hevder Vebjørn L. Horsfjord i den nye bloggen «Religion: Going public»:

«Uttalelsen viser hvordan konservative agendaer i grenselandet mellom etikk og politikk stadig oftere trumfer tradisjonelle teologiske skillelinjer».

Den russisk-ortodokse og den katolske kirken, konservative amerikanske protestanter og jødiske grupperinger, har gradvis funnet sammen.

– For 30 år siden så pinsevenner og katolikker hverandre som antikrist. I dag ser de hverandre mye mer som allierte. I senere tid har de ortodokse kommet med, sier Horsfjord til Vårt Land.

LES MER: Venstresiden vil få en mer krevende motpart i ressurssterke og veltalende konservative kristne

Erklæringen

De konservative merkesakene som gamle fiender har funnet sammen om, kommer klart til uttrykk i Havanna-erklæringen.

Der fastslås det at kampen mot abort, aktiv dødshjelp og liberal bioteknologi må intensiveres. Og det slås tydelig fast at ekteskapet er mellom mann og kvinne.

Samarbeidet viser seg i konferanser og i samarbeid om saker som kommer opp i FN-systemet eller i instanser som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

For den russisk-ortodokse kirkens del blir bildet mer tvetydig når det er snakk om ikke-kristelige religioner – særlig islam, påpeker Horsfjord. Men staten Russland har tidligere gått sammen med Organisasjonen for islamsk samarbeid om en rekke resolusjoner i FNs menneskerettighetsråd som advarte mot kritikk av religion – for eksempel kritikk mot religiøse symboler.

LES MER: – Minoritetsvern vinner fram på bekostning av flertallet

Vestlige og sekulære menneskerettigheter

Russland er ikke nødvendigvis synonymt med den russisk-ortodokse kirken, understreker Horsfjord. Og kirken bryr seg oppriktig om de konservative merkesakene. Men arbeidet og alliansebyggingen har også en geopolitisk side, mener han. Kirken og Vladimir Putin har nemlig gjensidige interesser.

• For det første har Putin en interesse i å markere Russland og russisk sivilisasjon som noe vesensforskjellig fra Europa. Det vises gjennom henvisninger til «ortodoks territorium» og lignende.

• For det andre forsøker Russland å gjøre menneskerettigheter til en vestlig og sekulær greie. Her bruker kirken og staten samme retorikk. I et dokument fra 2008 ga den russisk-ortodokse kirken en teologisk begrunnelse for å reservere seg mot mye av menneskerettighetstenkningen, som den omtalte som en «militant sekularisme» som Vesten fremmer i Russland.

– Det er utfordrende for dem som fremmer menneskerettigheter, sier Horsfjord.

LES MER: Flom av religionsklager

Europarådet og FN

Denne retorikken mener Horsfjord å finne igjen i dokumentet som paven og patriarken underskrev.

Ett av punktene viser til en sekularisme på fremmarsj som truer kristne interesser, skriver Horsfjord i bloggen, og siterer:

«Det skjer en innskrenkning av kristnes rettigheter, om ikke direkte diskriminering, når visse politiske krefter, styrt av en ofte svært aggressiv sekularistisk ideologi, søker å henvise dem til ytterkanten av den offentlige sfæren».

Han slår fast:

«Både tematikken og ordbruken er lett gjenkjennelig fra måten den russiske kirkeledelsen igjen og igjen har uttalt seg om Europarådets og FNs arbeid for menneskerettigheter som uttrykk for ‘militant sekularisme’ som undergraver ‘tradisjonelle verdier’».

LES KOMMENTAREN: Det ikoniske bildet av pave Frans som er i ferd med å kysse patriark Kirill betyr dårlig nytt for likestillingsarbeidet verden over.

Forsiktig pave

Kort tid etter møtet sa Frans til journalister at erklæringen var «pastoral», ikke «politisk eller sosiologisk».

Horsfjord mener det viser at Frans «ikke var helt komfortabel med ordbruken». Avsnittene om «flyktninger, sosial rettferdighet og miljøet» bærer i større grad «Frans' fingeravtrykk», skriver postdoktoren.

Samtidig er ikke Frans en «liberaler i spørsmål knyttet til såkalte ‘tradisjonelle verdier’», understreker Horsfjord.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion