Slipper å rapportere om likestilling

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) har denne uken sendt av gårde høringsforslag om å samle likestillingsloven og diskrimineringslovene i én ny felles lov.

– En felles lov vil gi et mer enhetlig vern enn det vi har i dag. Loven vil gi tydeligere regler som gjør den mer tilgjengelig for den enkelte, og regelverket vil bli enklere å håndheve, oppsummerer Horne i en pressemelding.

De fire lovene som foreslås sammenslått er likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, samt diskrimineringsloven om seksuell orientering.

LES OGSÅ: – Alle bør ha samme vern

Rapportering

Leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mener Hornes forenkling i seg selv er positiv. Samtidig understreker han behovet for konkrete, lovpålagte tiltak. Bakgrunnen er forslaget om å fjerne den såkalte rapporteringsplikten for arbeidsgiver. Den innebærer blant annet å redegjøre for kjønnsfordeling på arbeidsplassen. I tillegg skal en melde inn planer og tiltak som fremmer likestilling på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, etnisitet og funksjonshemming.

– Vi ser ingen fordeler ved å fjerne rapporteringsplikten. Vi rapporterer selv på dette i våre årsberetninger, og jeg har vondt for å se at det er særlig krevende. Derimot er det bevisstgjørende, sier Berglund Steen.

Han mener også at aktivitetsplikten svekkes: Alle arbeidsgivere har i dag plikt til å jobbe aktivt med likestilling på tvers av kjønn. I den nye loven vil dette, likt det som i dag gjelder for etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne, ikke lenger gjelde private virksomheter med mindre enn 50 ansatte.

– I stedet for å heve nivået for alle grupper, svekkes likestillingsvernet for kvinner, sier han.

Ifølge NHO finnes det i dag 47.968 foretak i privat sektor. Til sammenligning finnes det bare 4.116 foretak med mer enn 50 ansatte. Et foretak kan også være inndelt i flere virksomheter, og i det er begrepet «virksomheter» som er brukt i lovforslaget.

LES OGSÅ: Hanne Bjurstrøm blir likestillingsombud

– Uforpliktende

– Går man bort fra rapporteringsplikten, står man igjen med nesten ingenting konkret. Det blir en helt uforpliktende lov på et av de mest sentrale områdene, nemlig virksomhetenes arbeid mot diskriminering, sier Berglund Steen.

Også fungerende leder i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH), Brita Møystad Engseth, peker på behovet for virkemidler i hverdagen som kan fremme arbeidet mot diskriminering.

– Det er langt fra ordlyden i lovverket, til hverdagen på skolen og arbeidsplassen. En kan ikke ta bort de delene som gjør at loven fungerer, sier hun.

LES OGSÅ: Trosset sine foreldre og gikk på søndagsskolen

– Usynliggjør

Da Horne tidligere denne måneden leverte regjeringens likestillingsmelding, fikk hun kritikk for ikke å ta utfordringene som kvinner møter i arbeidslivet og ellers alvorlig nok. Feminist og journalist Madeleine Schultz mener på generelt grunnlag at arbeidet med å fremme kvinners likestilling ikke er definert godt nok i den nye loven.

– Konsekvensen regjeringens politikk allerede har, er at kvinners særstilling i likestillingsspørsmål blir usynliggjort, skriver Madeleine Shultz i en e-post til Vårt Land.

Schultz ga innspill til Horne i arbeidet med loven på vegne av Kvinnefronten.

– I praksis vil dette forslaget svekke kvinners rettsvern. Dersom det ikke presiseres i en ny lov at kvinner, i større grad enn menn, utsettes for diskriminering, risikerer vi at familieliv og personlige forhold faller ut av lovens formål. Det vil føre til en forverring av den alvorlige utfordringen vold mot kvinner allerede er, sier Shultz.

LES OGSÅ: Tok opp lån for å hjelpe flyktninger

Horne: – Vil ikke svekke rettsvernet

– Vi viderefører ikke redegjørelsesplikten fordi vi mener den er byråkratisk, ressurskrevende og ikke er egnet til å fremme likestilling. Sistnevnte krever langsiktig jobbing på alle nivåer i virksomheten. En årlig rapportering er ikke nødvendigvis egnet til dette. Vi erstatter den med positive tiltak, som kompetanseutvikling, uttaler Solveig Horne til Vårt Land.

Når det gjelder aktivitetsplikten, viser Horne til at mindre, private bedrifter ikke har samme forutsetninger som større bedrifter for å drive likestillings- og mangfoldsarbeid.

– Derfor mener vi at aktivitetsplikten for private arbeidsgivere bør avgrenses til de med mer enn 50 ansatte.

For offentlige arbeidsgivere, vil reglene være som i dag.

Regjeringen foreslår også å konkretisere aktivitetsplikten. Horne viser til at det ikke i dag fremgår hva som ligger i den.

– Det vil da bli klarere for arbeidsgivere hva de må gjøre for å overholde plikten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Likere vern

Horne mener diskrimineringsvernet som følger av dagens likestillingslov blir like godt ivaretatt. Hun omtaler det nye forslaget som en mer moderne lov, der likestilling brukes i videre forstand. Hun mener forslaget ikke vil svekke kvinners rettsvern.

– En samlet lov vil ikke svekke vernet, men styrke det ved at loven blir mer tilgjengelig og enklere å bruke.

Hun peker på at forslaget tar hensyn til at også menn møter likestillings- og diskrimineringsutfordringer.

– Samtidig skal loven ta høyde for at utfordringene kan være ulike. Forslaget tydeliggjør det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering, og at manglende tilrettelegging for gravide på arbeidsplassen og i utdanning er diskriminering. I tillegg foreslår vi at lik lønn for arbeid av lik verdi fortsatt bare skal gjelde for kjønn. Kvinners vern mot vold og overgrep er forankret i straffeloven og en felles likestillingslov vil ikke påvirke vernet vi har i dag.