Skarpe skiller mellom israelske jøder

En stor intervjuundersøkelse fra amerikanske Pew Research Center – Israel’s Religiously Divided Society – bekrefter langt på vei det spøkefulle utsagnet om at når to jøder samles i et rom, oppstår det tre meninger. De markante forskjellene i oppfatninger mellom ulike jødiske grupper i Israel har sterk sammenheng med graden av religiøs overbevisning og tilhørighet.

LES MER: Annenhver jøde vil utvise araberne fra Israel

Endret demografi

Israel har endret seg sterkt demografisk siden opprettelsen i 1948. Den gang utgjorde jøder 86 prosent av befolkningen og muslimer 9 prosent. I 2014 var den jødiske andelen av de drøyt 8,4 millioner innbyggerne redusert til 75 prosent, mens den muslimske var doblet til 18 prosent.

Delvis på grunn av store barnekull, har de ortodokse jødene gått sakte opp som andel av israelske jøder fra 2002 til 201, fra 16 prosent til 19 prosent av landets voksne jøder.

De ortodokse jødene er altså en klar minoritet i Israel, men dette er omvendt i bosettingene på Vestbredden, der mer enn seks av ti jøder er ortodokse.

LES MER: «Splittelsen i Israel vil øke», skriver Erling Rimehaug

Ulike grupper

Men den jødiske befolkningen er ingen enhetlig blokk:

• 49 prosent av alle jødene definerer seg som hiloni, såkalt sekulære, selv om også et knapt flertall av dem tror på Gud. Åtte av ti ber aldri og seks av ti går aldri i synagogen, men mange holder seg til jødiske skikker som kosher kosthold, og faste under høytiden Yom Kippur.

• 29 prosent av alle jødene definerer seg som masorti, såkalt tradisjonelle, plassert mellom de sekulære og ortodokse. 95 prosent av dem tror på Gud.

• 13 prosent regnes som dati, eller moderne ortodokse. De er i stor grad religiøst aktive, men er mer integrert i det israelske samfunnet enn de ultraortodokse jødene, som langt på vei lever isolert fra samfunnet for øvrig.

• 9 prosent av Israels jøder regner seg som haredi. Dette er ultraortodokse jøder som nøye etterlever jødiske religiøse lover (halakha), og som er sterke tilhengere av en stat der religiøs lov skal ha forrang foran demokratiske prinsipper.

LES OGSÅ: Britene forbyr boikott av israelske varer

Samme tro

Nesten alle israelerne i undersøkelsen opplyser at ektefellen/partneren tilhører samme religiøse gruppe. Dette er kanskje ikke så overraskende, ettersom det ikke er adgang til å inngå religiøse «blandingsekteskap» i Israel, mens slike ekteskap inngått utenfor Israel blir godtatt.

De er svært liten grad av giftermål mellom jøder fra ulike grupper. Her stiller igjen hiloni (sekulære jøder) og haredi (ultraortodokse) seg på hver sin fløy, med nesten total uvilje mot å la sine egne barn finne en ektefelle fra den «motsatte» gruppen.

95 prosent av de ultraortodokse ville synes det var meget eller ganske ukomfortabelt om barnet giftet seg med en hiloni. Tilsvarende er 93 prosent av de sekulære jødene ukomfortabel med å få en ultraortodoks svigersønn/datter. Faktisk ville en klart mindre andel sekulære jøder – 80 prosent – føle det problematisk å få en kristen giftet inn i familien.

LES OGSÅ: Israel-bølge i bokform

Ikke «blandingsekteskap». Så godt som alle jøder, muslimer, drusere og kristne israelere foretrekker at deres barn gifter seg innen samme religiøse grupper. Av jødene sier hele 97 prosent at de ikke ville være komfortable med at deres barn giftet seg med en muslim, mens 89 prosent sier det samme om å finne en kristen ektefelle.

Blant kristne israelere sier 88 prosent at de ville være ukomfortable med at deres barn giftet seg med en jøde, mens 80 prosent sier det samme om å finne en muslimsk ektefelle.

Blant muslimer ville 82 prosent være ukomfortable med en jødisk svigersønn eller -datter, mens 75 prosent sier det samme om å få en kristen inn i familien på den måten.

LES OGSÅ: – Omstridt lov er skreddersydd for å strupe pro-palestinske og venstrevridde organisasjoner

Religiøs lov

Et avgjørende skille mellom gruppene går i synet på staten. Mens ni av ti hiloni (sekulære jøder) sier at demokratiske prinsipper må ha forrang foran religiøs lov, svarer ni av ti haredi (ultraortodokse) at religiøs lov må gå foran hvis det er konflikt mellom de to prinsippene.

Noe nesten alle jøder i Israel har felles, er den sterke støtten til Israel som en jødisk stat. Hele 98 prosent av alle israelske jøder støtter ideen om at alle jøder i verden skal ha retten til israelsk statsborgerskap, og åtte av ti mener Israel skal gi en positiv særbehandling av landets jøder.

Både blant de ultraortodokse haredi-jødene og de sekulære hiloni-jødene sier ni av ti at alle eller flesteparten av deres nære venner er fra den samme jødiske undergruppen som de selv tilhører.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter

Offentlig transport

Når det gjelder en del praktiske «kjøreregler» i samfunnet er gruppene nærmest på kollisjonskurs. Henholdsvis 96 og 85 prosent av alle haredi og dati – de ortodokse – mener at all offentlig transport i hele Israel burde stå stille på sabbaten. Bare 6 prosent av de sekulære hiloni-jødene mener det samme.

Og mens seks av ti ultraortodokse haredi mener at kvinner og menn må skilles ad på offentlig transport, avviser 93 prosent av hiloni dette.

Det er klare politiske forskjeller mellom de jødiske gruppene, der haredi og dati definerer seg som klart mer høyreorienterte enn hiloni. Mens 56 prosent av dati tilhører høyresiden, svarer bare 24 prosent av hiloni det samme.