Israel splittes

«De bør flyttes eller utvises», sier 48 prosent av jødene i Israel, i følge en meningsmåling offentliggjort i går. Politisk har ikke en slik tanke noen sjanse. Desto mer overraskende er det at så mange støtter den.

LES OGSÅ: Vil deportere arabere

Ingen arabere i verden har det så bra som araberne i Israel. I tillegg til en bedre materiell standard enn de fleste andre arabere, nyter de også godt av et demokratisk velferdssamfunn. Derfor har de også hatt stor lojalitet til den jødiske staten.

Forskjell

Araberne i Israel har hele tiden vært utsatt for forskjellsbehandling, selv om de på papiret har like rettigheter. At de fleste ikke gjør militærtjeneste, stenger dem ute fra viktige nettverk. Arabiske kommuner har jevnt over dårligere økonomi og dårligere tjenester.

Men det er ikke nytt. Det som skaper splittelsen i det israelske samfunnet, er konflikten om hva som skal skje med de araberne som Israel erobret i 1967, det vil si de vi nå kaller palestinerne.

Palestinere

Er de israelske araberne også palestinere? Etter at de ble samlet under israelsk styre i 1967, har det utviklet seg en økende samhørighet. I de palestinske områdene omtales israelske arabere som «palestinerne fra 1948» eller «palestinere fra den andre siden».

LES OGSÅ: Bør spise hummus sammen

Likevel var det få sympatireaksjoner blant araberne i Israel under de to intifadaene på 1980-tallet og fra 2000 til 2005. Gazakrigene skapte derimot reaksjoner. Det ble demonstrert i israelske byer, og israelske politifolk ble satt inn mot egen befolkning.

– Det var et sjokk for meg at vårt eget politi skjøt mot oss. Det lærte meg at jeg er en annenrangs borger, sa en kristen jente i Nasaret til meg.

Men reaksjonene var også sterke blant israelske jøder. De begynte å sette spørsmålstegn ved lojaliteten til sine arabiske medborgere. De følte at deres sønner og døtre som kjempet i Gaza, ble sviktet av dem. Det begynte å dukke opp påstander om at de israelske araberne er en femtekolonne.

Deportasjon

Avigdor Liebermann er immigrant fra Sovjetunionen til Israel, og var israelsk utenriksminister fra 2009 til 2012. Han er den første betydelige politikeren som har gått inn for å deportere den arabiske befolkningen. Han gikk samtidig inn for en palestinsk stat, som da skulle være mottakeren for de israelske araberne. Ingen andre partier enn hans eget Yisrael Beitenuh har støttet planen.

LES OGSÅ: Skremsler betalte seg

Foran valget i fjor advarte statsminister Benjamin Netanyahu mot at de israelske araberne flokket seg om valglokalene og at venstresiden busset dem dit. Uttalelsen vakte sterke reaksjoner i den arabiske befolkningen. De opplevde at statsministeren advarte mot dem som velgere. Han beklaget etterpå, men skaden var skjedd.

LES OGSÅ: Ber om unnskyldning

Netanyahus regjering har også støttet opp om lovforslag som bidrar til at araberne føler seg tilsidesatt som borgere.

Endre Grunnloven

Regjeringen har foreslått en endring i Grunnloven som slår fast at Israel er en jødisk stat. Opprinnelig var dette et forslag fra religiøse grupper som mente at jødisk religion ble overkjørt av et sekulært demokrati. Men araberne oppfatter at loven gjør dem til annenrangs borgere.

Loven er ennå ikke vedtatt. Det er heller ikke forslaget om at folkevalgte i Knesset kan utelukkes fra parlamentet dersom de viser illojalitet mot Israel. Tidligere statsråd og Knesset-medlem Michael Melchior kaller forslaget en skam i et innlegg i dagens Vårt Land.

Men så lenge konflikten om palestinerne er uløst, tyder alt på at splittelsen i Israel vil øke.

DU KAN SI DIN MENING PÅ VERDIDEBATT.NO