– Religion er førsteprioritet

Møt ekteparet Armaghan Jalil og Heena Rafiq: Han har levd over halve livet i Norge, hun kom til England som barn. Begge er barn av pakistanske innvandrere.

Mens mange av Jalils slektninger har funnet ektefelle i Pakistan eller blant fjernere slektninger, kommer Rafiq fra en multikulturell Manchester-familie.

Tirsdag skrev Vårt Land om en kommende studie fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at omlag 85 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre velger seg en ektefelle med samme bakgrunn.

– Noen vil sikkert si: Se, de holder seg bare med sine egne, sa forsker Monica Five Aarset.

I fredagens Vårt Land utdyper hun: Tallene må sees i sammenheng med andre studier, som viser at norskfødte med innvandrerforeldre i mindre grad finner sine ektefeller i foreldrenes hjemland – såkalte henteekteskap.

LES OGSÅ: Færre henteekteskap

To historier

– I England er det vanlig å gifte seg på tvers av kulturer. Der har man nådd fjerde generasjon, i Norge kun andre, sier Rafiq. Hun er eneste i søskenflokken gift med en som også har pakistansk bakgrun.

Hovedsaken er å finne seg en muslim, var meldingen hun fikk hjemmefra. Ektemannen hadde derimot gjort seg klare tanker om idealkona:

– En pakistansk jente som forstår våre verdier - respekt for foreldre, at familien møtes oftere enn bare julaften – men oppvokst i Europa, så hun forstår normene i Norge.

Jalil sier at det blant familie og kjente varierer hvor man finner ektefelle.

– Tre av fetterne mine hentet seg kone fra Pakistan. Da tar integreringen naturlig nok litt mer tid, sier han.

LES OGSÅ: Hjemme hos Heena og Armaghan

Skille

De to møttes første gang i et bryllup i England. I dag bor de på Furuset i Oslo og har to barn.

Jalil kjenner igjen at første generasjon håper barna velger noen fra Pakistan mens barna oftere velger en nordmann med pakistansk bakgrunn.

– Jeg har ikke så tette bånd til Pakistan som foreldrene mine, og det forsterkes av at vi heller ferierer i England, sier han.

LES OGSÅ: Sverige er fullt

Kultur

Rafiq mener foreldregenerasjonen begrunner ønsket om at barna skal finne seg ektefelle fra Pakistan med religion:

– Men det handler om kultur. De ønsker for seg og sine det de selv lærte som unge. For dem var religion mer selvfølgelig. Vi stilte spørsmål ved det vi lærte.

Slik sett er hun og ektemannen mer liberale enn foreldrene, tror Rafiq. Selv tenker hun på seg selv som britisk og lærer barna om britisk kultur.

Jalil sier han prøver å finne en mellomposisjon:

– Jeg synes den norske og den pakistanske kulturen har gode og dårlige sider. Jeg prøver å gi det beste fra begge til barna.

LES OGSÅ: Husrom hos sinte dansker

Religion

Det betyr ikke at religion er uviktig for ekteparet. Tvert imot. Begge håper barna finner seg en muslimsk ektefelle når den tid kommer.

– Religion er førsteprioritet. Men hva de vil gjøre kan vi ikke vite ennå, sier Rafiq

– Jeg tenker ikke så mye på land. Du kan være fra Bosnia eller Pakistan, en konservativ eller liberal muslim, grunnverdiene i islam vil være tilstede, sier Jalil.

Han tror barna vil finne seg en ektefelle på egenhånd, men vil hjelpe til om de ønsker det.

– Jeg ser gjerne for meg en fra Norge. Det gjør livet lettere, for da er man allerede integrert og etablert.

Men før den tid skal ungene ha en god utdanning, understreker Rafiq. Begge har høyt utdannede foreldre.

– Pappa var ikke så glad da jeg «bare» tok en bachelorgrad. Og det skjønner jeg. Jeg har ganske høye forhåpninger for barna våre og kommer nok til å være ganske streng der, ler hun.

LES OGSÅ: Moskeen som omvendte sørlendingane

Integrering

«Hvorfor kan ikke en pakistansk jente gifte seg med en nordmann?» Det får Jalil ofte spørsmål om når han snakker med majoritetsnordmenn på gata eller på jobb.

– Jeg svarer at det bestemmer jenta selv, men at det ikke bør være et krav for å anses som integrert. Jeg trodde integrering handlet om respekten for norsk lov og norske verdier, språket, kulturen og levemåten på områder som jobb, skatt og utdanning. Hovedsaken er å fungere godt som samfunn selv om vi er forskjellige. Jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen. Å være flerspråklig er berikende. Gifter du deg på tvers av kulturer vil norsk bli hovedspråk, om ikke det eneste, i familien.

– Er det ok å gifte seg med en ikke-muslim?

– Det er vanlig i England. Det er opp til den enkelte. Bare Gud kan dømme, sier Rafiq.

Jalil viser til at du som muslim kan gifte deg innenfor bokreligionene – islam, jødedom og kristendom.

– Det er litt mer tabu for en jente. Mannen sees – i hvert fall slik pakistanere tenker – som den dominerende i ekteskapet. Man føler at hans religion vil ta over. Jeg ville rådet barna mine til ikke å gifte seg utenfor islam. Det kan skape problemer i lengden. Skal barnet hete Davoud eller David, for eksempel?

LES OGSÅ: Allahs nordmenn