Muslimsk ungdom blir mer tolerante

– Slik intoleranse kan ikke forklares med islam, mener samfunnsdebattant Bushra Ishaq.

I en ny rapport fra Fafo går det frem at om lag fire av ti muslimske ungdommer med innvandrerbakgrunn er helt eller delvis enig i utsagnet: «Min religion/mitt livssyn er det eneste akseptable».

Dette er nesten dobbelt så mange som ungdom som tilhører hinduismen, buddhismen, sikhismen, jødedommen og andre, og nesten tre ganger så mange som blant kristne med innvandrerbakgrunn, heter det i rapporten Assimilering på norsk Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn.

Spørsmålet er stilt for å gi en pekepinn på den religiøse toleransen til de ulike gruppene.

– Hvis man tar utgangspunkt i hva folk i hjemlandene til disse ungdommene svarer, er hovedtrenden likevel en endring i retning av økende toleranse, fremholder Fafo-forsker og sosiolog Jon Horgen Friberg, som står bak undersøkelsen.

LES OGSÅ: – Overraskende mange synes religiøse krenkelser er ugreit

Religionen endrer karakter 

Rapporten tegner først og fremst et optimistisk bilde av konsekvensene av innvandringen til Norge: Barn av innvandrere blir mer sekulære og tolerante enn foreldregenerasjonen, får mer liberale holdninger til likestilling og homofili, og føler seg gradvis mer norske.

Samtidig fortsetter religion å være viktig for unge med innvandrerbakgrunn, og da særlig muslimer, går det frem av undersøkelsen­. Religionen endrer­ imidlertid karakter.

– Vi ser at den privatiseres. Den går fra å være regelstyrt til å bli mer som et indre kompass for den enkelte, sier Friberg. Dette­ vil kunne gjøre det lettere å akseptere at andre følger andre livssyn enn en selv, fremholder forskerne i rapporten.

LES OGSÅ: Islam dominerer religionsdebatten

Skylder på økonomi 

At muslimsk ungdom likevel fremstår som mindre tolerante i denne­ undersøkelsen skyldes ikke islam­ i seg selv, mener samfunnsdebattant Bushra Ishaq.

– Muslimer skal med sine liv beskytte ikke-muslimer, sa profeten Muhammad. Denne uttalelsen stod også sentralt da muslimske ledere fra over 120 land samlet seg i Marrakech i fjor. Her deklarerte de at FNs menneskerettighetskonvensjon for trosfrihet er en del av islams grunnlag.

I stedet kan holdninger som kommer frem i rapporten forklares med økonomiske forskjeller, mener hun, og viser til den kandisk-tyske studien Potential for Liberal Democracy in Muslim-Majority Countries fra 2014.

– Studien viser at muslimske land generelt er mer sosialt intolerante enn vestlige land, bortsett fra Frankrike. Mangel på økonomisk utvikling, og store­ forskjeller i folks økonomi i samfunnet, ble tilskrevet som hovedårsak.

LES OGSÅ: Unge reagerer mer på religiøs hets

Liksom-toleranse

Forsker Aksel M. Bjerke tror på sin side toleransegrensene varierer etter­ hvilken retning innen islam man tilhører.

– Blant flere bokstavtro salafimuslimer, er det større sjanse for å finne en liksom-toleranse. Her har man lite rom for både andre­ religioners og andre muslimske grupperingers ståsted, sier Bjerke­, som er tilknyttet organisasjonen Likestilling, Integrering, Mangfold.

Fafo-forsker Jon Horgen Friberg understreker at man må være varsom med å slå fast hva ungdommene i undersøkelsen legger i utsaget «min religion/mitt livssyn er det eneste akseptable», da det kan tolkes på ulike måter.

Forskjellene mellom de ulike, religiøse gruppene «kan likevel gi en pekepinn om forskjeller i graden av religiøs toleranse», heter det i rapporten.

LES OGSÅ: Kjell Magne Bondevik ber om toleranse for ulik tro

Mindre forskjeller over tid 

Friberg skal senere gjøre kvalitative undersøkelser med ungdommene, og respondentene skal da utdype hva de legger i nettopp dette utsagnet. Foreløpig må svarene sees i lys av hovedfunnene i rapporten, ifølge ham.

– De viser at det i utgangspunktet er store kulturelle og verdimessige forskjeller mellom deler av innvandrerbefolkningen og andre­ nordmenn, men at forskjellene blir mindre over tid.

LES OGSÅ: Muslimer blir syke av islamfrykt