Nyheter

Muslimer blir syke av islamfrykt

Islamofobi går utover muslimers psykiske helse. – Får angst og stress, selv om de ikke opplever direkte diskriminering, sier forsker.

– Hatet rettet mot muslimer er med på å ødelegge menneskeliv, sier Bushra Ishaq.

Den norsk-pakistanske samfunnsdebattanten har til tider følt seg som en søppelbøtte. Som muslim i offentligheten mottar hun stadig hets og sjikane fra etniske nordmenn. Til tider har trykket vært så massivt at hun har vært redd for sin egen sikkerhet.

– Men nå er jeg lei av å snakke om meg. Den fiendtlige samfunnsstemningen mot muslimer skaper mye frykt blant muslimer. Jeg vet om flere som er redde for å gå ut alene på kvelden fordi de er redde for trakassering. Små jenter tør ikke gå hjem fra skolen fordi de opplever at voksne, hvite kvinner dytter dem vekk, forteller Ishaq, som påpeker at dette bare er en liten bit av det store bildet:

– Muslimer diskrimineres både i arbeidslivet, på boligmarkedet og i helsevesenet. Følgene er angst og depresjoner. Du blir rett og slett usikker på deg selv som menneske og på hvilken fremtid du kan ha, sier Ishaq som er utdannet lege.

LES OGSÅ: Slik gikk religionsdebatten i Arendal

Angst og stress

Nå er det dokumentert at islamofobi, det vil si frykt for muslimske minoriteter og deres religion, påvirker muslimers helse negativt. Forskningen er utført av Jonas R. Kunst, postdoktor ved det psykologiske institutt ved Universitetet i Oslo. I doktorgraden hans, som første ble omtalt i fagbladet PsykOpp, kommer det blant annet følgende frem:

– Muslimer som følte at majoritetsbefolkningen fryktet dem, var mer plaget av angst og stress. Dette gjaldt i mange tilfeller uavhengig om muslimene selv hadde vært utsatt for direktediskriminering, sier Kunst.

LES OGSÅ: Savner sekulære i religionsdebatten

Overførbare resultater

Bakgrunnen for funnene er en spørreundersøkelse han og kollegaer har gjennomført blant over 1.000 muslimer blant de største minoritetsgruppene i Frankrike, Storbritannia og Tyskland.

– Denne negative sammenhengen mellom islamofobi og muslimers helse var relativt entydig i alle land, noe som viser at erfaringene deres ikke virker til å variere noe særlig på tvers av kultur. Dermed er det gode grunner til å tro at dette kan overføres også til Norge og andre vestlige land, sier han.

LES OGSÅ: Dette etterlyser Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri i religionsdebatten

Påvirker integreringen

– Fant du markante forskjeller i svarene fra kvinner og fra menn?

– Kvinnene i Storbritannia og Frankrike opplevde mer islamofobi enn menn. Det kan trolig skyldes at de blir synlige på grunn av hodeplagg for eksempel. Men generelt er det mange studier som viser at stigmatisering og fordommer i stor grad først og fremst rammer menn i minoritetsmiljøer. Det er også menn i majoritetssamfunnet som har en tendens til å være mest fordomsfulle.

For en del år tilbake var Kunst også med på en liknende studie i Norge. Her ble 200 norsk-pakistanere intervjuet. Der kom det fram at islamfiendtlige holdninger også påvirker integreringen negativt.

– Jo mer islamofobi de opplevde, dess mindre motivert ble de til å være en del av det norske majoritetssamfunnet som de opplevde som stigmatiserende. I stedet søkte de mot minoritetsgruppene sine, som kan fungere som en slags buffer, i form av sosial støtte for de negative opplevelsene.

LES OGSÅ: Befolkningen i Afrikas mest folkerike land må forberede seg på en kraftig opp­strammer hvis de kaster papir på gaten

Mental beredskap

Psykologspesialist Arne Repål er ikke overrasket over funnene.

– Jeg tror det er store forskjeller i hvordan muslimer takler å bli stigmatisert. Men det kan skape utrygghet ikke lengre å bli betraktet som et individ, men som en representant av en gruppe hvor man blir tillat kontroversielle holdninger og meninger. For eksempel kan man bli redd for represalier.

Stigmatisering kan også føre til at man rent mentalt kan gå i økt beredskap, påpeker Repål.

– Over tid kan det skape stress og man kan tolke ting som verre enn de er. For eksempel hvis noen i gatebildet snakker med sint stemme, eller gjør andre ting som ikke nødvendigvis er ymtet på vedkommende, kan dette likevel oppfattes som truende, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter