ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Vi er blitt mer tolerante

Et flertall av oss mener vi bør la være å si ting som krenker det andre oppfatter som hellig. – Vi har blitt mer tolerante og bevisste, mener forsker.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Pål Ketil Botvar, forsker ved Kifo – Instiutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Foto: Lars O. Flydal
Vis bildetekst

Religion i offentligheten

  • 4. mai slippes boken Religionens tilbakekomst i offentligheten?
  • Boken gjør opp status for religionens rolle i norsk offentlighet, hovedsakelig i perioden 1988 til 2008.
  • Verket inngår i det store NOREL-prosjektet, som ser på religionens rolle i alle de nordiske offentlighetene.
Nyhet

Dette er noen av funnene i en større undersøkelse som offentliggjøres i mai:

• Et flertall mener vi bør la være å si ting som krenker det andre oppfatter som hellig.

• Folk mener religion har en rettmessig plass i den offentlige samtalen.

• Folk godtar i stor grad religiøse uttrykk i offentligheten – selv fra ekstreme religiøse grupper – når menneskerettigheter trekkes inn i bildet.

I dagens Vårt Land presenterer Sunniva Holberg og Pål Ketil Botvar noen av funnene i boken Religionens tilbakekomst i offentligheten? I boken gjør norske forskere opp status for religionens rolle i offentligheten de siste 30 årene.

LES OGSÅ: – Vi er godt trent i toleranse

Overraskende

– Det er overraskende mange som synes religiøse krenkelser er ugreit, sier Botvar, og viser til at få problematiserte krenkelser av religion etter Charlie Hebdo-tragedien.

Tidligere har man undersøkt hvorvidt nordmenn aksepterer at ekstreme religiøse grupper holder offentlige møter.

– Tendensen går i retning av at folk har blitt mer tolerante og bevisste. Spesielt karikaturstriden i 2006 gjorde trolig folk mer bevisst på at dette temaet faktisk er koblet til menneskeretter, at du ikke bare kan avfeie det. Ytringsfrihet og religion settes ofte opp mot hverandre. Men ofte går de hånd i hånd.

Har folk blitt mer redde, eller mer tolerante?

– Vanskelig å si. Men at folk er mer redde er helt naturlig etter terroraksjoner i naboland.

LES OGSÅ: – Folk er redde

Nyanserte

Pål Ketil Botvar synes velgerne er nyanserte i sitt syn på religionens rolle i politikken. De godtar for eksempel at biskoper deltar i politisk debatt.

– Prinsipielt vil ikke folk ha slik innblanding. Men av hensyn til menneskerettighetene, som religion i økende grad kobles til, godtar mange at religion ikke kan stenges ute av offentligheten og politikken. De trekker grensen ved innblanding i valgkampen og regjeringens beslutninger.

Disse utviklingstrekkene skriver seg inn i et større bilde som tegnes opp i boken.

LES ALT I SERIEN OM RELIGIONSFRIHET HER.

Synlig religion

Fram til 1980 i forrige århundre betraktet nordmenn religion i økende grad som en privatsak. Dette har nå snudd viser funnene. Det betyr riktignok ikke at det blir mer religionsdiskusjon i politikk og mediene, men at bildet blir mer mangfoldig.

Én ting fastslår derimot forskerne: Religion har blitt mer synlig og kontroversielt i media og politikk. Diskusjonene har dreid seg bort fra kirke og kristendom, til religion generelt og islam spesielt.

• Både i stortingsdebattene og i den offentlige samtalen knyttes religion i økende grad til menneskerettigheter.

• I stortingsdebattene snakkes det i økende grad om religiøst mangfold, «religion som utfordring» og religiøse uttrykk i det offentlige rom.

Følg oss på Facebook og Twitter!

LES PÅL KETIL BOTVARS INNLEGG PÅ VERDIDEBATT: «Religion er blitt mer synlig og omstridt»

Flerreligiøst

Norge har blitt flerreligiøst, og livssynsminoriteter krever sine rettigheter. Minoritetsreligioner som islam vil i større grad uttrykke sin tro i det offentlige rom. Samtidig har islam overtatt som den «dårlige religionen» i mediene, fremstilt som konservativ og med absolutte moralske krav.

Det er KIFO – Instiutt for kirke-, religions- og livssynsforskning som har holdt hånden på rattet i arbeidet med boken, som er redigert av professor Inger Furseth ved Universitetet i Oslo.

Boken trekker veksler på befolkningsundersøkelser og analyser som spenner over tre tiår.

Publisert: 25. april 2015
ANNONSE

BILDER

Pål Ketil Botvar, forsker ved Kifo – Instiutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Foto: Lars O. Flydal
Vis bildetekst
Nyhet

Dette er noen av funnene i en større undersøkelse som offentliggjøres i mai:

• Et flertall mener vi bør la være å si ting som krenker det andre oppfatter som hellig.

• Folk mener religion har en rettmessig plass i den offentlige samtalen.

• Folk godtar i stor grad religiøse uttrykk i offentligheten – selv fra ekstreme religiøse grupper – når menneskerettigheter trekkes inn i bildet.

I dagens Vårt Land presenterer Sunniva Holberg og Pål Ketil Botvar noen av funnene i boken Religionens tilbakekomst i offentligheten? I boken gjør norske forskere opp status for religionens rolle i offentligheten de siste 30 årene.

LES OGSÅ: – Vi er godt trent i toleranse

Overraskende

– Det er overraskende mange som synes religiøse krenkelser er ugreit, sier Botvar, og viser til at få problematiserte krenkelser av religion etter Charlie Hebdo-tragedien.

Tidligere har man undersøkt hvorvidt nordmenn aksepterer at ekstreme religiøse grupper holder offentlige møter.

– Tendensen går i retning av at folk har blitt mer tolerante og bevisste. Spesielt karikaturstriden i 2006 gjorde trolig folk mer bevisst på at dette temaet faktisk er koblet til menneskeretter, at du ikke bare kan avfeie det. Ytringsfrihet og religion settes ofte opp mot hverandre. Men ofte går de hånd i hånd.

Har folk blitt mer redde, eller mer tolerante?

– Vanskelig å si. Men at folk er mer redde er helt naturlig etter terroraksjoner i naboland.

LES OGSÅ: – Folk er redde

Nyanserte

Pål Ketil Botvar synes velgerne er nyanserte i sitt syn på religionens rolle i politikken. De godtar for eksempel at biskoper deltar i politisk debatt.

– Prinsipielt vil ikke folk ha slik innblanding. Men av hensyn til menneskerettighetene, som religion i økende grad kobles til, godtar mange at religion ikke kan stenges ute av offentligheten og politikken. De trekker grensen ved innblanding i valgkampen og regjeringens beslutninger.

Disse utviklingstrekkene skriver seg inn i et større bilde som tegnes opp i boken.

LES ALT I SERIEN OM RELIGIONSFRIHET HER.

Synlig religion

Fram til 1980 i forrige århundre betraktet nordmenn religion i økende grad som en privatsak. Dette har nå snudd viser funnene. Det betyr riktignok ikke at det blir mer religionsdiskusjon i politikk og mediene, men at bildet blir mer mangfoldig.

Én ting fastslår derimot forskerne: Religion har blitt mer synlig og kontroversielt i media og politikk. Diskusjonene har dreid seg bort fra kirke og kristendom, til religion generelt og islam spesielt.

• Både i stortingsdebattene og i den offentlige samtalen knyttes religion i økende grad til menneskerettigheter.

• I stortingsdebattene snakkes det i økende grad om religiøst mangfold, «religion som utfordring» og religiøse uttrykk i det offentlige rom.

Følg oss på Facebook og Twitter!

LES PÅL KETIL BOTVARS INNLEGG PÅ VERDIDEBATT: «Religion er blitt mer synlig og omstridt»

Flerreligiøst

Norge har blitt flerreligiøst, og livssynsminoriteter krever sine rettigheter. Minoritetsreligioner som islam vil i større grad uttrykke sin tro i det offentlige rom. Samtidig har islam overtatt som den «dårlige religionen» i mediene, fremstilt som konservativ og med absolutte moralske krav.

Det er KIFO – Instiutt for kirke-, religions- og livssynsforskning som har holdt hånden på rattet i arbeidet med boken, som er redigert av professor Inger Furseth ved Universitetet i Oslo.

Boken trekker veksler på befolkningsundersøkelser og analyser som spenner over tre tiår.

Publisert: 25. april 2015
ANNONSE

Religion i offentligheten

  • 4. mai slippes boken Religionens tilbakekomst i offentligheten?
  • Boken gjør opp status for religionens rolle i norsk offentlighet, hovedsakelig i perioden 1988 til 2008.
  • Verket inngår i det store NOREL-prosjektet, som ser på religionens rolle i alle de nordiske offentlighetene.