Nyheter

Menn er mest positive til dødsstraff

Hver tredje norske mann åpner for bruk av dødsstraff. – Forråelse av ordskiftet, mener historiker.

I en fersk undersøkelse har Amnesty Norge bedt folk om å ta stilling til følgende påstand: «Jeg er mot dødsstraff uansett hvilke kriminell handling det er snakk om».

Denne påstanden sa 31 prosent av menn seg uenig i. Sagt på en annen måte, i følge Amnesty: De svarer at de er åpne for å bruke dødsstraff i Norge.

Alarmerende tall og viser at vi trenger en holdningsendring blant norske menn, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Det er en markant forskjell mellom kjønnene. Blant kvinner er 65 prosent helt mot dødsstraff, og kun 15 prosent åpner for det. Forskjellen mellom unge og gamle er også tydelig – motstanden mot dødsstraff øker med alderen.

Økning

I en liknende meningsmåling Dagbladet fikk utført i 2011, tre måneder etter at terroren rammet Norge, svarte 16 prosent at de var for dødsstraff, og 68 prosent var mot.

Dermed har antallet som er mot dødsstraff økt med rundt 7 prosent på 7 år.

Egenæs er overrasket over flere av de ferske svarene, blant annet at bare 57 prosent totalt av de spurte var kategorisk motstandere av dødsstraff.

– Jeg trodde tallet ville vært mye høyere, og at minst åtte av ti ville sagt det, sier han.

– Hvorfor er menn mer tilhengere av dødsstraff enn kvinner?

– Det lurer jeg på. Har de et annet, grunnleggende mer humanistisk syn på liv og død enn menn? Og at menn fremdeles skal innta en «tøffere» holdning?

Egenæs stiller selv spørsmålene og nevner at fleste av medlemmene i Amnesty– og i andre organisasjoner – er kvinner.

LES OGSÅ: Kristne i USA støtter opp om dødsstraff

22. juli

Selv i 2017, seks år etter 22. juli, tror han at de som svarte på undersøkelsen hadde denne tragedien i bakhodet.

– Det ligger i bevisstheten, og spiller inn som en faktor når folk svarte om de er motstandere av dødsstraff uansett handling, sier Egenæs.

Han trekker også fram tonen i samfunnsdebatten, som han mener har blitt stadig hardere – helt siden angrepet i New York 11. september 2001.

– Bruk av tortur ble rettferdiggjort, krigsbegrepene har kommet inn i diskusjoner om straff – også i populærkulturen, sier Egenæs og nevner tv-serien 24 som eksempel. Der var bruk av tortur et «nødvendig» tiltak.

– Når man bygger opp om frykt, og maler et bilde av at det finnes terrorister på hvert gatehjørne, bidrar det til å hardne holdningen vi har til hverandre, sier han.

I en meningsmåling Dagbladet fikk utført i 2011, før 22. juli-rettssaken, svarte 16 prosent at de var for dødsstraff, og 68 prosent var mot.

LES OGSÅ: Færre land praktisere dødsstraff. – Men flere blir henrettet

Råere

Historikeren Bård Larsen ved Civita trekker også fram 22. juli, økt terror og den høyrepopulistiske bølgen i Europa som bakgrunn.

– I høyrepopulistiske bevegelser er det flest menn, og det er disse grupperingene som i større eller mindre grad fremmer dødsstraff, og mener det er passende straff mot terrorisme og grusomme forbrytelser.

Han snakker om en forråelse av det offentlige ordskiftet. I enkelte grupper vil den folkelige «fornuften» tilsi at dødsstraff er innafor det akseptable. Han trekker fram at flere terrorangrep – og at terroren dermed blir mer synlig i Europa, spiller inn på folks holdninger, også i Norge. Høyrepopulismen, som appellerer til enkle løsninger, er en del av det.

Ikke bare juridisk

– Vi lever i en folkerettsling del av verden, men situasjonen kan snu fortere enn vi aner, sier Bård Larsen, og legger til: En stats holdning til dødsstraff handler ikke kun om det juridiske, men har en moralsk og sosial funksjon.

– Se deg rundt i verden; land med lavt konfliktnivå har avskaffet dødsstraff. Jo råere samfunn, jo mer sannsynlig er det at de har dødsstraff, mener Larsen. Han mener USAs holdning til dødsstraff legger en kraftig demper på begeistringen for den amerikanske rettstaten.

Høy terskel

– Det sier seg selv at å være for dødsstraff er en høy terskel å trå over.

Dødsstraff er et kjerneområdet for Amnesty, og som generalsekretæren i Amnesty ofte er i debatter om. Tanken om hevn er en av de vanligste årsakene til at noen kan være for dødsstraff: Det de har gjort er så ille at de fortjener å dø.

– Den diskusjonen er ofte den vanskeligste. Vi er vokst opp i et samfunn hvor hevn ikke er en del av rettspleien. Men det er ikke en kamp som er vunnet for alltid. Det viser tallene i denne undersøkelsen, sier Egenæs.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter