Funksjonshemmet? Glem skolegang ...

Av de 59 millioner barn som går glipp av muligheten til skolegang, lever 36 prosent i krigs- og konfliktsoner. Men nest etter barn på flukt, utgjør barn med funksjonsnedsettelser den største gruppen som ikke får gå på skolen. Rundt 17 millioner av de som aldri får skolegang er funksjonshemmede.

– Dette er et høyt og dystert tall. Selv om funksjonshemmede etter hvert har fått gode rettigheter i lovverket, er det i praksis langt igjen før de får samme muligheter som andre grupper til å gå på skole, sier Ambrose Murangira (34), leder i den ugandiske døveunionen.

LES OGSÅ: Qatar vil mer enn fotball-VM

Mistet hørselen

34-åringen gikk på vanlig skole i Uganda da en sykdom gjorde ham døv i 
tiårsalderen. Han var flink på skolen og en lovende fotballspiller, men verden ble snudd på hodet da han ikke lenger kunne­ høre hva lærerne og medelevene­ sa.

– Det ble så vanskelig at jeg bare ville slutte. Hvordan skulle jeg lære noe når jeg ikke hørte­? Jeg droppet ut av skolen og så for meg å bli lappeskomaker. Heldigvis nektet mamma meg å gi opp. Hun maste og oppmuntret meg så mye at jeg til slutt begynte på skolen igjen, sier Murangira.

Han har deltatt på den store­ utdanningskonferansen i Oslo. Der har en internasjonal ekspertgruppe­ på utdanning og funksjonshemmede på oppdrag fra Utenriksdepartementet levert en rapport med anbefalinger for å sikre denne sårbare gruppen skolegang.

LES OGSÅ: – Vi har en plikt overfor barna

Mest sårbare

– Denne gangen vil det kanskje være vanskelig for verdens ledere å vri seg unna, sier leder av ekspertgruppen, Ann-Marit Sæbønes, tidligere generalsekretær for Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Hun påpeker at én stor og sårbar gruppe ble stående igjen da tusenårsmålene for utvikling ble utmeislet i 2000:

– Det gjelder alle de utsatte gruppene, de som er gjemt bort, oversett og diskriminert: Jenter, barn på flukt, barn med forskjellige funksjonsnedsettelser og foreldreløse, sier Sæbønes.

Hennes beskjed til det internasjonale samfunn er klar: Hvis vi skal nå målet om at alle barn skal få skolegang, må funksjonshemmede barn med. Og da må alle være beredt på å ta kostnadene det medfører.

– Funksjonshemmede barn stiller aller bakerst i skolekøen. Jeg mistenker at myndigheter tenker at de får «mest utdanning for pengene» ved ikke å prioritere denne gruppen. Heldigvis har det på utdanningskonferansen i Oslo vært større oppmerksomhet rundt problemet, sier Sæbønes.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tøff start

For Ambrose Murangira­ gikk det langt bedre­ enn for det store flertallet av funksjonshemmede barn i fattige land. Men selv om han har tatt høyere utdanning og nå leder­ Ugandas døveorganisasjon, så var det en tøff start.

– Familien og andre mente spesialskole var eneste mulighet, men jeg nektet. Hvorfor skulle jeg flytte vekk fra alle vennene mine, til et helt nytt miljø?

Dermed fortsatte han på vanlig skole. Han hørte ikke læreren, men kopierte notatene til vennen som satt på samme pult, «både det som var riktig og det han ikke hadde skjønt». Senere ble han klar over at det fantes rettigheter for tilrettelegging med døvetolk og andre hjelpemidler.

– Det finnes gode rettigheter på papiret, men midlene til å følge­ opp er det verre med. Derfor må det øremerkes midler og nedfelles konkret hvilken statsråd og hvilke nivåer som er ansvarlige for at funksjonshemmede også i praksis får akkurat samme rettigheter til skole som alle andre, sier Murangira.

Ble mobbet

På skolen opplevde Murangira at medelever drev gjøn og ablegøyer bak ryggen hans. Og da han skulle spille kamp på skolelaget i fotball, stod de andre oppført med draktnummer og navn på lagoppstillingen. På hans plass stod det ikke Ambrose, men: Nr. 6 – Den døve.

– Da nektet jeg å spille. Jeg skulle ikke karakteriseres ut fra et handikap, men ut fra den personen jeg var, som alle andre. Laget tapte, så de fikk en lærepenge før de satte meg inn igjen på laget, smiler Murangira.

Han mener det er en stor fordel for de aller fleste å få tilpasset undervisning på vanlig skole. Ellers er faren stor for å havne på siden av det vanlige storsamfunnet, uten kontakter og nettverk til å få innpass i yrkesliv og sosiale sammenhenger. Integrering gjør at også de «friske» blir mye flinkere til å fungere godt sammen med funksjonshemmede.

– Men funksjonshemmede er ingen ensartet gruppe, så for noen vil spesialskole være best, sier Ambrose Murangira.

LES OGSÅ: Ynskjer ikkje katolsk skule

Ulønnsomt

– Det er ikke bare moralsk forkastelig, men også svært ulønnsomt for land å ekskludere de marginaliserte barna. Får funksjonshemmede utdanning, blir de mindre avhengige av hjelp fra andre, og omsorgspersoner i familien kan selv skaffe seg arbeid og inntekt, og en vei ut av fattigdommen, sier Ann-Marit Sæbønes.

Verdensbanken har beregnet en kostnad ved ekskludering på inntil sju prosent av brutto 
nasjonalprodukt.

Sæbønes har tro på at teknologiutvikling kan gjøre det lettere å gi funksjonshemmede et godt skoletilbud. I sin tale i Oslo i går pekte FNs spesialutsending for utdanning, Gordon Brown, på muligheter for avanserte hjelpemidler til blinde og andre. Og på en stand demonstrerte Telenor muligheter for fjernundervisning for barn via mobil og nett.

– Utdanning har alltid utgjort forskjellen på suksess og fiasko. De som får tilgang til utdanning, kan klare seg. De som ikke får tilgang på utdanning, kommer alltid til slutt, sier Arnt Holte, styreleder i Atlas-alliansen og påtroppende generalsekretær i Blindeforbundet.