Nyheter

Sør-Sudans mareritt tar ikke slutt

Opposisjonen raser etter president Salva Kiirs siste grep. Resultatet kan bli ny borgerkrig.

Bilde 1 av 3

Det er bare drøye to år siden politisk maktkamp kastet Sør-Sudan ut i en blodig borgerkrig. Etter mer enn et halvt dusin inngåtte og brutte fredsavtaler, var målet en ny overgangsregjering innen 22. januar. Men også denne gang brast fredshåpet.

Nå frykter observatører at konflikten kan gå fra vondt til verre:

– Sør-Sudans neste krig er i ferd med å starte. Akkurat idet en fredsavtale så ut til å være innen rekkevidde, truer president Kiir med å kaste landet inn i ny blodig konflikt, skriver Amanda Sperber i Foreign Policy.

LES OGSÅ: Kina klar for skarpt FN-oppdrag i Sør-Sudan

Dyp bekymring

– Vi er dypt bekymret for den humanitære situasjonen. Sør-Sudan er i ferd med å bli ødelagt av økt politisk og militær konflikt, med en dramatisk forverret økonomisk situasjon og sterkt redusert tilgang til mat i store deler av landet, advarer Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp.

Han peker på én positiv faktor som kan motvirke en ny negativ voldsspiral:

– Kirkenettverket vokser frem som en stadig viktigere og kritisk faktor. Kirkene har en historisk stor tillit i befolkningen, og utfordres nå av tunge internasjonale aktører som EU og USA og andre til å ta på seg en større rolle i fredsprosessen.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

I medieskyggen

I skyggen av Syria-krig og flyktningkrise, er Sør-Sudan en av flere halvglemte konflikter som påfører millioner av mennesker store lidelser. Tragedien er for lengst et faktum for den unge staten, som etter mer enn to tiår med sudansk borgerkrig kunne feire selvstendighet i juli 2011.

Bare to og et halvt år senere brøt borgerkrig løs, etter et dramatisk politisk brudd mellom president Salva Kiir og visepresident Riek Machar. Det splittet samtidig det regjeringsbærende partiet SPLM/A i to intenst fiendtlige leire, langt på vei langs etniske linjer der Kiirs dinka-stamme står mot Machars nuer-stamme.

Bildet er komplisert og konfliktlinjene mange, men her er noen hovedtrekk ved den unge statens trøstesløse situasjon i starten av 2016.

LES OGSÅ: Derfor går FNs spesialutsending til Sør-Sudan går til toppjobb i KrF

Ofrer egen befolkning

Striden mellom president Salva Kiir og den avsatte visepresident Riek Machar er dypt personlig. Begge setter egen makt og prestisje foran hensynet til befolkningens beste. Etter mange brutte avtaler ble de etter internasjonalt press og megling enige om en omfattende fredsavtale i august i fjor.

Rundt nyttår var forhåpningene gode om å få på plass en overgangsregjering innen utløpet av januar, med 16 statsråder til Kiirs fraksjon og 10 til erkefienden Machars SPLA-IO. Men opprørslederen snudde og trakk teamet sitt tilbake fra hovedstaden Juba.

Deler opp landet

Hovedgrunn til den nye krisen er at president Salva Kiir har presset gjennom en delingsplan der dagens 10 delstater blir omgjort til 28. Han har allerede fått på plass 28 håndplukkede guvernører til å lede delstatene. Etter sigende er formålet å desentralisere makten, men grensedragningene styrker makten til Kiir og hans allierte, spesielt på bekostning av Machar og nuerne.

Oppdelingen bryter med fredsplanen der dagens 10 delstater lå til grunn, og oppfattes som en krigserklæring ikke bare av store deler av SPLA-IO, men også av andre grupper. Kiir provoserer også fram splittelse innad i SPLA-IO, der noen grupper vil profittere på de nye administrasjonsgrensene.

Riek Machar prøver desperat å overtale Ugandas mektige president Yoweri Museveni og Den afrikanske union til å stanse Kiirs oppdeling i 28 delstater.

LES OGSÅ: Verste tørke på 50 år i Etiopia

Oljeøkonomi i fritt fall

Da Sudan ble delt i to i 2011, fikk Sør-Sudan med seg tre fjerdedeler av oljereservene som utgjør den tredje største forekomsten i Afrika sør for Sahra. Oljen skulle bli den nye statens gull, med over 90 prosent av de antatte inntektene.

Men for å godkjenne delingen krevde regjeringen i Khartoum at Sør-Sudan må betale 24,5 dollar for hvert fat olje som fraktes gjennom rørledningene nordover. En oljepris nede på 20-tallet innebærer at Sør-Sudan produserer med tap.

I frykt for at oljeselskapene vil stanse produksjonen, har Sudan omsider sagt seg villig til å redusere prisen for oljetransporten. I tråd med dette åpnet Sudan før helgen for første gang siden skilsmissen grensen mot Sør-Sudan. Samtidig lovet sørsudanske myndigheter opp mot 300 prosent lønnsøkning til offentlig ansatte for å bøte for en galopperende inflasjon.

Våpen, ikke helse og skole

Regjeringen i Juba bruker knapt penger på landets raserte skole- og helsevesen. Nesten en av tre skoler er ødelagt eller stengt. 900.000 barn er rammet, hvorav 350.000 er tvunget ut av skolen etter at borgerkrigen brøt løs.

Nærmere 700.000 barn under fem år er akutt underernærte, mens over 10.000 barn er registrert som alene, adskilt fra foreldre eller savnet. Unicef anslår at rundt 15.000 barn er rekruttert som barnesoldater.

Den humanitære krisen stanser ikke våpenkjøp. I 2014 skaffet regjeringshæren seg 830 lette og 62 tunge maskingevær fra Ukraina, som senere har forsynt Sør-Sudan med flere angrepshelikoptre. Landet kjøper også våpen fra Uganda, og FN anklaget fredag Israel for å selge avansert kommunikasjonsutstyr til Juba-regimet. I FNs sikkerhetsråd har Kina og Russland forhindret våpenembargo mot Sør-Sudan.

LES OGSÅ: – Fredsavtalen knapt verdt papiret den er skrevet på

Ufattelige overgrep og lidelser

Nedslakting av sivile, plyndring, brenning av landsbyer og voldtekt brukt som våpen er blant grusomme overgrep som er dokumentert de siste to årene, utført av både militæret, opposisjonen og andre grupper.

Bare i noen få kommuner i delstaten Unity er det anslått rundt 1.200 kviner og jenter ble voldtatt, mens 1.600 kviner og barn ble bortført, mellom april og september i fjor.

Mer enn 2,3 millioner sørsudanere er drevet på flukt fra sine hjem, hvorav 650.000 har flyktet til naboland. Men Sør-Sudab har også måttet ta imot 265.000 flyktninger fra andre konfliktfylte land i regionen som Sudan, DR Kongo og Etiopia.

Titusenvis er drept. International Crisis Group antar at så mange som mellom 50.000 og 100.000 ble drept bare fra desember 2013 til november 2014.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Matproduksjonen trues

Konflikten rammer også dem som ikke er på flukt. Inflasjonen er skyhøy og den lokale valutaen ble i desember kraftig devaluert. Prisen på basismatvarer som sorghum, mais og bønner er nå opp mot halvannen gang høyere enn gjennomsnittet før borgerkrigen brøt løs.

I 2014 var matproduksjonen stor på grunn av gunstig vær, men overskuddet ble tæret bort i fjor. I september i fjor ble det anslått at 3,9 millioner sørsudanere – hver tredje innbygger – av alvorlig matmangel. For 300.000 var situasjonen katastrofal. Nå meldes om store grupper mennesker som forlater sine hjem i områder der matvaresituasjonen forverres.

Nå slår en dobbel, negativ effekt inn, med både konflikt og forverret tørke som følge av værfenomenet El Nino, ikke minst i Øst-Ekvatoria. Tidligere produserte den grønne delstaten Vest-Ekvatoria et betydelig matvareoverskudd. Ifølge de siste rapportene har jordbruket også der nå kollapset på grunn av konflikten.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter