Gigantisk underskudd på nødhjelp

Når FN i sin årlige Global Humanitarian Appeal ber verdenssamfunnet stille opp med midler for verdens aller mest utsatte mennesker, settes triste rekorder:

• Aldri har flere hatt behov for akutt nødhjelp enn neste år, og aldri har FN bedt verdenssamfunnet stille opp med mer penger for å redde liv.

• Behovet er drøye 20 milliarder dollar – over 170 milliarder kroner – for å gi akutt hjelp til anslagsvis 88 millioner mennesker i 37 land.

• Ved inngangen til desember hadde FN bare fått inn 49 prosent av de knappe 20 milliarder dollar de bad om i humanitær hjelp for inneværende år.

Livsviktig hjelp uteblir

– Det er et enormt gap når FN mangler over 85 milliarder kroner for å dekke hjelpebehovet i år. Konsekvensene er dramatiske, for det er livsviktig hjelp vi snakker om. Mange vil dø av mangel på akutt helsehjelp og for liten tilgang til mat, sier assisterende generalsekretær Rune Arctander i FN-sambandet.

LES OGSÅ: Solberg: – Bistandskutt ble misforstått

Verden har de siste årene vært preget av stadig flere, mer komplekse og langvarige kriser. For å sette tallene i perspektiv, ber FN neste år om fem ganger mer penger til nødhjelp enn de gjorde for 10 år siden. Bare siden 2010 er summen doblet.

– Problemet er at antallet mennesker som trenger humanitær hjelp for å klare seg bare øker, mens verdenssamfunnets nødhjelpsbevilgninger til FN står stille, sier Arctander.

Nedgang også i langsiktig bistand.

OECD melder nå at også langsiktig bistand til de fattigste landene er på vei ned. Blant landene som kutter er Norge, som er i verdenstoppen i bistand per innbygger.

– Det er et stort problem at bevilgningene til humanitær nødhjelp ser ut til å gå på bekostning av langsiktig bistand. Selv om det er enormt viktig å avhjelpe den umiddelbare nøden, må vi ikke glemme den langsiktige bistanden som skal motvirke utviklingen av slike katastrofer som verden nå har altfor mange av, sier Rune Arctander.

LES OGSÅ: Strid om hva bistandskuttene egentlig forteller

Aller verst er krisen inne i Syria, men også 97 prosent av de mer enn én million syriske flyktningene i Libanon lever under fattigdomsgrensen.

Samtidig legger vestlige land i økende grad asylkostnader inn i sine bistandsbudsjetter.

Mange langvarige kriser

– Det finnes kun politiske løsninger for Jemen, Den sentralafrikanske republikk, Nigeria og Sør-Sudan. Men humanitære arbeidere er inne i mange land, hvert eneste år, for å drive skoler, sørge for vann og bidra med nødhjelp, sa FNs visegeneralsekretær Stephen O’Brien da han nylig presenterte verdensorganisasjonens største humanitære appell noen gang.

LES OGSÅ: KrF kjempet tilbake 200 bistands-millioner

O’Brien skal i helgen til Syria for å vurdere situasjonen og prøve å rette verdens oppmerksomhet mot skjebnen til 13,5 millioner syrere som desperat trenger hjelp og beskyttelse.

Får ikke skolegang

Mangel på skolegang er et økende problem både i Syria og blant en stor andel av de unge i en global flyktningbefolkning som nå teller over 60 millioner mennesker.

– Av unge flyktninger i verden får bare to tredjedeler grunnleggende utdanning, og kun en tredjedel får videregående utdanning, påpeker FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres.

Dystre konsekvenser

Et finansieringsunderskudd på 50 prosent får alvorlige følger for millioner av mennesker:

• I Libya betyr finansieringsgapet at 1,2 millioner mennesker ikke får tilgang til helsehjelp.

• I Afghanistan vil ytterligere en million underernærte barn ikke få hjelp. I dag får bare 30 prosent av de underernærte barna behandling.

• Tørkekatastrofen som er under utvikling i Øst-Afrika kan komme til å kreve hundretusenvis av menneskeliv uten økt innsats.