Nyheter

‹Økende ulikhet er et symptom på ødelagte samfunn›

Økende ulikhet globalt og innenfor land er noe langt mer enn et moralsk problem, advarer Verdensbanken-direktør. Hun mener de fattigste 40 prosent må få en større andel av den økonomiske veksten.

Sri Mulyani Indrawati (53) er administrerende direktør i Verdensbanken, og rangeres blant verdens mektigste kvinner. Mandag var toppøkonomen på snarvisitt i Norge, der hun blant andre møtte utenriksminister Børge Brende.

– Ulikhet er et problem både i rike, i fattige og i mellominntektsland. Høy og vedvarende ulikhet er ikke bare et moralsk problem, men et symptom på det jeg kaller ødelagte samfunn, sier Indrawati til Vårt Land.

LES MER: Bistanden til de aller fattigste er på vei nedover

Starter med ulike muligheter

Hun påpeker at den ødeleggende ulikheten ikke bare handler om store forskjeller i inntekt, men om helt ulike muligheter til å få utdanning og lykkes. Og stor ulikhet kan utløse alvorlige sosiale problemer, som da den arabiske våren ble antent etter folkelige protester i Tunisia for fem år siden.

– Verdensbanken ser veldig alvorlig på den store og økende ulikheten. Et viktig mål for oss er å få bedre fordeling av velstanden. God politikk er ikke bare å lage en vekstpolitikk, men en politikk som sikrer at veksten også når de 40 prosent fattigste.

Hun påpeker at selv i land som lykkes godt med å redusere fattigdom gjennom en imponerende økonomisk vekst, som Kina og hennes hjemland Indonesia, så vokser samtidig ulikheten faretruende.

– Mange land har en imponerende vekst, men som hovedsakelig kommer en liten elite til gode.

LES OGSÅ: «Vaskedebatt er klassedebatt i verdens rikeste land»

Kontantstøtte for skolegang

Indrawati mener trenden er fullt mulig å snu. Mange land i Latin-Amerika – et kontinent som historisk har hatt svært høy ulikhet – har de siste fem årene gjort store framskritt gjennom målrettede tiltak.

Hun trekker fram Brasils Bolsa Familia-program og tilsvarende i Mexico som vellykkede utjevningstiltak, der fattige familier får pengeoverføringer mot å vaksinere barna og sende dem på skole. Et viktig mål er å hindre at fattigdom går i arv fra generasjon til generasjon.

– Verdensbanken vil utvide sosiale programmer, spesielt i land i Afrika som ikke har etablert ordninger som beskytter de mest sårbare, som fattige kvinner og barn.

LES OGSÅ: «Deleøkonomi høres hyggelig ut, men dekker over realiteten»

Vekst, men problemer i Afrika

Indrawati skryter over sterk økonomisk vekst i afrikanske land de siste 10 årene, mye takket være høye råvarepriser tilskyndet av Kinas store etterspørsel. Mange land har etablert bedre makroøkonomiske strukturer og fått bukt med galopperende inflasjon. Samtidig er Afrika sør for Sahara preget av et stort antall konflikter, dyp fattigdom, enorm folkevekst og tørke.

– Mange afrikanske land står foran klimaendringer, og må bygge opp en ny type vekst. I jordbruket, som er så kritisk for Afrika, må det utvikles metoder som kan øke avlingene samtidig som de møter klimautfordringene.

Indrawati mener den sterke folkeveksten er et problem, men kan bli en mulighet dersom de unge afrikanske generasjonene får utdanning og tilgang til helse, slik at de kan utgjøre en stor arbeidskraftsressurs.

LES OGSÅ: «Mindre like enn vi tror»

Verdensøkonomi på krabbegir

Verdensbanken-direktøren tror det er mulig å oppfylle FNs nye bærekraftsmål om å fjerne ekstrem fattigdom innen 2030. Samtidig legger hun ikke skjul på at verdensøkonomien sliter.

– Vi har stadig måttet nedjustere våre vekstprognoser. Mange utviklede økonomier har ikke klart å innhente seg skikkelig etter finanskrisen. Veksten går sakte, og den er skjør.

Ekstra bekymret er Indrawati for mange av de framvoksende økonomiene som hadde imponerende vekst de første to-tre årene etter finanskrisen, men som nå sliter tungt. Kina og Brasil er i resesjon og veksten i Kina har avtatt. Bare i India går det litt bedre. Oppbremsing i Kina betyr problemer for eksportmulighetene fra Afrika og Latin-Amerika.

LES OGSÅ: Slik rammer klimakrisen verdens fattige

Veksten må være inkluderende

Hun er likevel forsiktig optimist på vegne av verdens fattigste. Men skal flere komme seg ut av ekstrem fattigdom, så må en større andel av veksten tilfalle de fattigste.

– Hvis de nederste 40 prosentene kan få forbedret sine liv gjennom å øke sine inntekter mer enn den øvrige befolkningen, så får vi det Verdensbanken ønsker: En sunn og inkluderende vekst.

LES OGSÅ: Det har aldri vært lavere andel fattige

Etterlyser modige ledere

Det fordrer ifølge Indrawati god politikk, gode institusjoner og god ledelse. Hun etterlyser modige politikere som tør å unngå populistiske, men skadelige ordninger som subsidiering av bensin og handelsbarrierer. Og det må bygges gode institusjoner med utdanning og helse tilgjengelig for alle.

– Det gledelige er at land som Mexico og Brasil har vist at man kan redusere ulikhet selv når økonomien vokser raskt. Man må altså ikke velge mellom de to.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Må drive inn skatter

Den indonesiske økonomen understreker at dersom et samfunn skal klare å bygge gode tjenester og velferd til innbyggerne, så må de bekjempe korrupsjon og inndrive skatter.

Det gjelder også fra multinasjonale giganter som er beryktet for å utnytte skatteparadiser og andre metoder for å unngå skatt.

– Det er blitt et problem overalt at myndigheter ikke får inn den skatt de skal ha. Alle innser jo at landene må sikre seg de inntektene som trengs for å få samfunnet til å fungere godt. Å rømme fra skatten og søke tilflukt i skatteparadiser må bli vanskeligere. Selskaper bør betale skatt ut fra de forpliktelser de har, sier Sri Mulyani Indrawati.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter