Etterlyser mer Jesus i forkynnelsen

«Det kan faktisk noen ganger synes som om kirken selv 'trekker seg unna' i den forstand at dens representanter blir opptatt av mange andre måter å gjøre kirken relevant på enn selve forkynnelsen av evangeliet om Jesus Kristus», skriver Eyvind Skeie i en selvransakende tekst i Normisjons magasin Agenda 3:16.

– Et godt eksempel er morgenandakten i NRK, utdyper presten og forfatteren overfor Vårt Land.

– Disse andaktene er i stor grad erstattet av personlige fortellinger og religiøse kåserier. I den offentlige debatt omkring kirken, ikke minst slik vi opplever den fra kirkens toppnivå, kirkemøte, kirkeråd og bispemøte, er det nesten utelukkende etiske og sosiale spørsmål som blir tatt opp. Uansett hva man måtte mene om dette, så overskygger det selve hovedsaken, sier Skeie.

– Det sentrale

– Jeg mener å ha dekning for at den sentrale forkynnelsen knyttet til kors, soning, død og oppstandelse ikke lenger lyder like sterkt som før. I mange tilfeller er den erstattet av noe annet, som er mer tilpasset moderne tanker om frigjøring, rettferdighet og likhet. Dette er ikke enkelt. Til og med Paulus sier jo at ordet om korset er en «dårskap», at det er uforståelig både for «jøde og greker», utdyper Skeie.

Han mener kirken lever i en overgangstid og at det ikke minst gjelder hvordan den er til stede i det han kaller «det norske fellesrommet»:

– Det er mange sider av dette, fra det organisatoriske, til det flerkulturelle, det senmoderne toleranseidealet og betoningen av å ta menneskers erfaring på alvor. I dette ligger en mulighet for en konflikt mellom oppdraget om å forkynne evangeliet om Jesu Kristi død og oppstandelse for vår skyld og det å fremstå som «relevant», som en «nyttig» samfunnsinstitusjon.

– Forlegenhet for Jesu navn?

Lars Dahle, førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, gir Skeie helt rett. Dale mener at også prester og forkynnere er mer preget av forlegenhet for Jesu navn og at det i det offentlige rom er «mer politisk korrekt å tale om Gud enn om Bibelens Jesus».

– Den bibelske fortellingen om Jesus, Guds Sønn, som ble menneske og som sonte vår synd i vårt sted kolliderer nemlig med grunnleggende verdier i vår individualistiske og relativistiske kultur.

Knut Tveitereid, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen og forfatter som nå arbeider med en ny Jesus-bok, sier seg «100 prosent enig med Skeie».

LES OGSÅ: – Nei, vi har ikke berøringsangst for Jesus

Vanskelig å finne ord

– Dette handler ikke om manglende mot til å være tydelig, tror jeg. For det er rett og slett vanskelig å finne ord om Jesus som gir mening i det offentlige ordskiftet. De av oss som er satt til å forkynne og drive med kirkelige ting, kan – som Skeie sier – sette enda mer inn på å utforske og fordype oss i evangeliet og personen Jesus Kristus. Jeg tror dette er vel så viktig som for eksempel å delta i den kirkepolitiske debatten.

Tveitereid, som for noen år siden skrev de populære andaktsbøkene for ungdom En helt overkommelig bibel og En helt overkommelig disippel opplever at hans første og største jobb er «å gjenfortelle Jesus-fortellingen»:

– Jeg prøver å bli en god forteller, som alltid kan fortelle et lite stykke fra den fortellingen. Jeg prøver å legge litt mindre vekt på å fortolke, og overlater gjerne litt mer til leseren eller tilhørerne.

LES OGSÅ: Droppet Gud i radioandakten

Utfordrende radioandakter

Han mener NRK-andakten er et godt eksempel på utfordringen predikanter står overfor. Selv har han vært med i en evalueringsgruppe av radioandaktene, og i påskeuken skal han for første gang ha radioandakter:

– Det er en utfordring som går utenpå det meste annet jeg gjør, for i morgenandaktene er det minst to hensyn å ta som ikke umiddelbart går i hop. Dilemmaet er at dette det skal være god radio for alle, og samtidig skal andakten ha noe viktig å si om Jesus Kristus. Det er en fristelse å gjøre det til et subjektivt kåseri og snakke gjenkjennelig om menneskelige erfaringer. Men en god andakt skal være mer enn det, mener Tveitereid.

LES OGSÅ: – Gud fant meg igjen i fengselet