Erna Solberg lover fritidsaktiviteter til alle

– Å oppleve at alle andre enn deg kan delta på fritidsaktiviteter er vondt. Det gjør at man føler på å være utenfor, og kanskje er man også litt flau, sier statsminister Erna Solberg.

Sammen med Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, to andre statsråder, representanter fra Kommune-Norge, idretten og en rekke frivillige organisasjoner signerte hun Fritidserklæringen tirsdag morgen.

Den skal sikre alle barn og ungdommer muligheten til å delta på minst én organisert fritidsaktivitet, uavhengig av familiens økonomi.

LES MER: 64 tiltak for å hjelpe barn ut av fattigdom

Alle skal med

Solberg mener det er viktig for barns fremtid at de får muligheten til å være med.

– Er dette også et integreringstiltak?

– Dette er selvfølgelig også et integreringstiltak. I andre land foregår mye av aktiviteten i gatene. Barn møtes der for å sparke fotball. I Norge er idretten, musikken og andre aktiviteter mer organisert. Det er likevel viktig å gjøre den tilgjengelig.

Det er idrettspresident Tom Tvedt enig i.

– Idretten er klar for alle. Du trenger ikke snakke norsk for å spille håndball, sa Tvedt i sin tale.

LES MER:

[ Alenemor: – Jeg har ikke råd til å reise på ferie med barna mine ]

Økonomisk hindring

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne undertegnet også erklæringen. Hun er klar på at økonomi ofte er det største hinderet for at barn og ungdom skal kunne få delta.

– Den største utfordringen ligger i foreldrenes inntekt. Det er ikke alle som har råd til å delta på en fritidsaktivitet, og vår oppgaver er å se disse barna, og følge dem opp.

Hun får støtte av statsministeren som mener organisasjoner og lag må utfordres på å finne praktiske løsninger for dem som står utenfor.

– Fritidsaktivitetene skal være inkluderende. Vi trenger trenere som ser barna, og som kan finne en praktisk løsning hvis en familie ikke kan betale en kontingent, slik at det ikke går ut over barnets deltakelse, sier Solberg.

LES MER: Norge er et rikt hjørne

Kommunenes ansvar

Selv om det til sammen ble satt 14 signaturer på Fritidserklæringen, er ikke jobben gjort. Nå er det opp til kommunene å sørge for at barn og unge blir inkludert i fritidstilbudene.

– Hver enkelt kommune må lage sin erklæring, og selv finne ut hvordan det skal gjøres. Derfor stiller vi også som krav at alle de kommunene som søker midler fra regjeringens strategi mot barnefattigdom, har en plan for fritidstilbud, sier Horne.

Ingen ny finansiering

– Kommunene gjør allerede mye, og i tillegg er det mange ordninger fra staten som kan være med å bidra, sier 2. nestleder i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Bjørn Arild Gram.

– Foreligger det noen konkrete planer om ytterligere finansiering på dette området?

– Nei, dette er først og fremst en erklæring om en ambisjon. Det finnes allerede noen tilskuddordninger, men det viktigste er at kommunene har en god økonomi i bunn slik at de kan iverksette ulike tiltak. Alle skulle nok ønske seg enda større økonomisk handlingsrom. Samtidig opplever jeg at dette er et stort ønske fra kommunene å få til dette.

LES MER: Norge har halvert barnefattigdom

Individuelle løsninger

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som er en paraplyorganisasjon for 95 barne- og ungdomsorganisasjoner, håper kommunene vil følge opp arbeidet.

– Det gjøres mye bra i organisasjonene og i kommunene, og håpet er jo at denne erklæringen vil få til en enda tettere dialog. Det er ikke sånn at én mal vil fungere overalt. Kommunene må finne en løsning som passer dem, sier styreleder i LNU, Stian Seland.

LES OGSÅ:

[ Stadig færre artister lar kristen tro være synlig i egne tekster ]

Frafall

Han mener det fortsatt er mye arbeid som gjenstår. I sin tale trakk han frem ungdom som en viktig gruppe å finne et tilbud for.

– De er i en alder hvor frafallet fra skolen også er større. Hvis man både faller fra der, og i tillegg ikke har mulighet til å være med på fritidsaktivitetene, så er man dårlig stilt.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!