Derfor er ikke Gud mer synlig 
i popen

– Det har vært en stor redsel for å bli forbundet med kristen rock her i landet. Takhøyden har vært veldig lav, sier Levi Henriksen.

Forfatteren og musikeren åpner himmelporten han lærte om på søndagsskolen på vidt gap i boka Harpesang, men også på den siste plata si, Det beste bandet i himmelen.

Det er det ikke så mange andre artister som gjør. Henriksen forteller at han fikk en åpenbaring da bandet Onkel Tuka sang «Henta av Gud» på debutalbumet Geriljagress i 1998.

– Det var stilig og uredd gjort, for de var jo slett ikke et «kristent band». Onkel Tuka gjorde det likevel, med stor innlevelse og troverdighet, sier Henriksen.

LES OGSÅ:

[ Slik gikk det da finsk The Voice-deltaker fortalte om troen sin på finsk fjernsyn ]

Savner det ikke

Gud er for alvor tilbake i den norske skjønnlitteraturen, skrev Vårt Land i november. Men hvorfor er Gud så usynlig i ­populærmusikken?

Audun Molde, musikkviter og faglig leder for bachelorstudiet i populærmusikk på Westerdals Oslo ACT, savner ikke livssyns­ytringer i norske pop-tekster.

– Mange artister har en tro, slik de også gjerne har et politisk syn eller et annet engasjement som de heller ikke velger å bruke i sin musikalske jobb. Det er helt OK. Det har uansett ikke med feighet å gjøre, sier Molde, som i flere år dirigerte det kristne ­koret Youngspiration i Drammen, og som også var plateanmelder i det kristne musikkbladet Treff.

– Kan musikktilbudet bli fattigere uten meningsbærende tekster om livssyn og politikk?

– Jeg synes ikke det. Artister som ønsker å snakke om det, kan gjøre det på blogg og i intervjuer. Når det gjelder livssyn, tror jeg dessuten musikken kan formidle en slik dimensjon uten ord, sier Molde.

LES OGSÅ: Religionen har fått fornya samfunnskraft og gir også ny sprengkraft til skjønnlitteraturen.

Vil ikke dømme

Familien Børud har i flere tiår har vært synonymt med kristen musikk. I dag er ikke Ole Børud, som har fått et stadig større nedslagsfelt også utenfor kristne miljøer, så glad i betegnelsen kristen ­artist. Likevel har han aldri sluttet å synge om troen sin.

– Troen er en så stor del av meg og min personlighet, at det ville vært underlig hvis jeg ikke gjorde det. Men jeg synger om andre ting som er viktig for meg også. Uansett ønsker jeg å ha tekster som oppmuntrer folk, sier Ole Børud.

– Synes du artister som er kristne bør ha i hvert fall noen tekster om kristen tro?

– Det synes jeg hver enkelt må få velge selv. Jeg vil i hvert fall ikke sette meg til dommer over noen.

Formet av trosbevegelsen

I mange år var Bjørn Aslaksen Norges mest kjente lovsangs­artist. Aslaksen sier han blir veldig lei seg når han tenker på at han brukte nesten 30 år av livet sitt til utelukkende å synge kristne sanger og lovsanger for menighetsfolk.

– Det er for sent å gjøre noe med. Men det har definitivt gjort det vanskeligere for meg å synge om troen min i dag. Det er for mange sår, sier Aslaksen.

– Trosbevegelsen formet meg som menneske, men også som musiker. Nå prøver jeg å synge sanger med gjenklang i livet mitt slik det er i dag. Fremdeles ­lurer en del på hva som har skjedd med meg.

Kristenmannsblod

Øyvind Sauarlia driver plateselskapet Grammofon som gir ut artister som Terje Nilsen, Ni Liv, Steinar Albrigtsen og Humming People. Sistnevnte band har en kristen profil, uten at de flagger den i særlig grad på den siste plata.

– Jeg innrømmer at jeg synes det er greit at de har tonet det ned på plata. Fremdeles er det folk som lukter kristenmannsblod, sier Sauarlia.

– Jeg er ikke sikker på om bandet ville blitt A-listet på P1 som profilerte kristne artister. Kanskje tar jeg feil? Uansett ville jeg ikke nektet dem å ha tydelige kristne tekster.

Musikksjef i NRK P1, Atle Bredal, sier de ikke har noen regel som vil ekskludere en låt med religiøst innhold.

– Slike låter blir i utgangspunktet vurdert på lik linje med alle andre låter. Hvorvidt en låt blir listet hos oss, har også med sammenhengen på låtene som allerede er listet.

– Så du kan forsikre alle som sender inn låter med for eksempel en tydelig kristen tekst, at de ikke stiller dårligere enn andre?

– Ja, det kan jeg. Vel og merke­ hvis ikke teksten er direkte ­støtende, sier Bredal.

LES OGSÅ: Humming People kjører trygt mellom bar og bedehus

Vrengte sjela

Da de svenske rockeartistene Stefan Sundström og Totta Neslund vrengte sjela i sin tolkning av evangeliske sanger på ei plate i regi av Frelsesarmeen i Sverige, ble Levi Henriksen berørt.

– Men da artister som Morten Harket og Anneli Drecker stilte opp på et tilsvarende prosjekt for Frelsesarmeen i Norge, ble det derimot blodfattig kunst. De burde hørt mer på hvordan Bob Dylan, Johnny Cash og Nick Cave gir av seg selv når de synger åndelige sanger, sier Henriksen.

Musikkviter Audun Molde minner om at Johnny Cash var amerikaner.

– USA er et land hvor et religiøst språk brukes veldig mye, mens Norge i internasjonal sammenheng er uvanlig sekulært, sier Molde.

Han forteller at han så en dokumentar med Beyoncé der hun forteller at hun takker Gud hver dag.

– I Norge ville en lignende uttalelse vært mer betent. Vi er alle produkter av en kultur, og forholder oss til den konteksten og virkeligheten vi lever i. Det gjelder artister og låtskrivere like mye som alle andre, sier Molde.

Det store bildet

Fjorårets store norske album­overraskelse, Narcissus, kom fra artisten Bror Forsgren, med døpenavnet Marcus Forsgren. Tidligere var han med i bandet Lionheart Brothers. Kristen pop og rock var en ­periode i tenårene en viktig del av musikkutdanningen.

– Narcissus handler om tro, tvil og kjærlighet. «In A Time When God Was One» er et tilbakeblikk på oppvekstens enkle tro på én Gud, uten snev av tvil. «Tired Of The Sun», handler derimot om en tilværelse i sjelslivets mørkeste avkroker. De gangene jeg har vært deprimert, har det som regel vært en følge av kjærlighetssorg, eller en opplevelse av at Gud har blitt borte i livet mitt. Veien tilbake til det som gir livet mening høres i «Try Try Again», sier Forsgren til Vårt Land.

Marcus Forsgren tror fremdeles på Gud, men han tviler også. Ting kunne virke enklere før, da Gud var en kompis.

– Nå tror jeg ikke lenger at Gud er så opptatt av mitt personlige liv, men i stedet vil ha en finger med i det store spillet. Et spill jeg er en del av.

LES OGSÅ: Hyller Bibelen som inspirasjonskilde

Handler om livet

Hadde ikke Oslo Gospel Choir hatt kristne tekster, ville ikke sangeren Marie Pihlstrøm Frostlig vært en del av koret.

– Da Oslo Gospel Choir slo igjennom, var det flere plateselskap som ville ha dem, men på betingelse av at de droppet å synge om Jesus. Heldigvis sa dirigenten vår, Tore Aas, blankt nei. Gospel handler jo mye om Jesus, sier Frostlig.

Siden gospel er en så stor del av ­livet hennes, synes hun det er naturlig at troen synes også når hun synger i andre sammenhenger. Hun minner samtidig om at gospel i likhet med livet som sådan, i tillegg handler om nettopp livet.

– Sanger om tro trenger ikke bare være evangeliserende, men også realistiske når det gjelder ting som er vanskelig. Jeg har ingen innvending mot at Rudi Myntvik sluttet med lovsang for å satse på pop. Heller ikke at Samuel Ljungblahd fortsatt er så tydelig forkynnende i sine sanger.