Norge et rikt hjørne

Den franske økonomen Thomas Piketty har nådd verdensberømmelse med boken Kapitalen i det 21. århundre. Der viser han hvordan avkastningen på kapital er større enn avkastningen på arbeid over tid, og hvordan de rikeste i samfunnet øker sin rikdom og økonomiske makt ved å samle opp en stadig større andel av de totale ressursene.

LES OGSÅ: Alle får mer, bortsett fra én gruppe

Klassesamfunn?

Men har Piketty rett i advarsler om at vi også i Norge kan få et klassedelt samfunn som i TV-serien Downton Abbey, da en overklasse badet i luksus, med en stor tjenesteklasse under seg?

– Det kan ikke utelukkes, men er lite plausibelt. I så fall må alle de viktige mekanismene som kjennetegner velferdsstaten settes ut av spill. Dette er ordninger som har bred demokratisk oppslutning og avgjørende betydning for fordelingen av materiell velferd i Norge, sier forsker Rolf Aaberge i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Han bekrefter at Norge er blant landene med aller minst økonomisk ulikhet, men også her er den langsiktige trenden økende ulikhet:

– Økningen er ikke dramatisk, men retningen har vært klar med økende ulikhet etter 1980.

Velstående Norge

Som kartet viser er fattigdomsproblemene i Norge relativt små. Mens én av fire personer i Ei 2013 risikerte fattigdom eller sosial eksklusjon, gjaldt dette bare én av sju i Norge. Bare Island har en litt lavere andel som er utsatt for fattigdom enn Norge.

LES OGSÅ: Vil knuse sju myter om ulikhet og økonomisk vekst

Men ulikheten i Norge kan de siste årene ha økt sterkere enn statistikken viser. Grunnen er ettervirkninger av betydelige skattetilpasninger før skattereformen i 2006. Mange tok da helt lovlig ut store utbytter fra bedriftene for å unngå beskatning etter nye regler. Mye av dette ble deretter tilbakeført til bedriftene i form av lån, som så kan tas ut skattefritt av eierne over tid.

– Vi jobber med å tallfeste dette,­ men nye beregninger gjort av kollega Kjetil Telle med flere tyder på at økningen i ulikhet etter 2005 hittil er blitt undervurdert, sier Rolf Aaberge i SSB.

Hemmer veks

Både OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) har påpekt at høy ulikhet hemmer økonomisk vekst. Blant virkningene er at når inntektene er lave for store grupper, så svekker det forbruket og dermed den økonomiske aktiviteten.

– Sammenhengen mellom ulikhet og økonomisk vekst er et vanskelig spørsmål som vi fortsatt har lite kunnskap om, påpeker Aaberge.

LES OGSÅ: Speider etter fluktveier fra fattigdom

Han mener de vanlige målene for økonomisk ulikhet ikke forteller hele sannheten, fordi de ensidig ser på disponibel inntekt etter skatt. Ved å ta hensyn til verdien av offentlige tjenester - alt fra subsidierte barnehager, gratis skole, helsevesen til eldreomsorg – blir de vanlige anslagene for fattigdom halvert.

– Dette gjelder ikke bare Norge. Omtrent samme halvering av fattigdomsraten fant vi i EU-landene, sier Aaberge.

LES OGSÅ: – Kutt gjør mer skade enn godt