Alle får mer, bortsett fra én gruppe

Forleden kom tallene som gav de rikeste i Norges en ekstra grunn til feiring: Etter vårens skatteforlik får alle med mer enn 100 millioner kroner i formue kuttet skatten med totalt en halv milliard kroner.

I snitt betyr det 360.000 kroner ekstra å rutte med for landets 1.400 rikeste. Det tilsvarer en vanlig norsk nettolønn for hver av dem, en årslønn som for firebarnsmoren Shabaan M. Hussein på Grønland i Oslo kunne fått familien ut av en tilværelse i trange kår.

Analfabet

Da 32-åringen kom til Norge fra Somalia for 17 år siden var hun analfabet og hadde aldri holdt i en blyant, men de siste årene har hun fullført både grunnskole og videregående.

– Det er dyrt å bo i Norge, uansett hvem du er. Det er ekstra vanskelig når du har barn, sier alenemoren som bor sammen med barna i leid leilighet i Gamle Oslo. Ingen bydeler i Oslo har høyere andel fattige barn.

LES OGSÅ: Vil knuse sju myter om ulikhet og økonomisk vekst

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør om lag 13 prosent av alle barn i befolkningen, men utgjør over halvparten av alle barn i lavinntektsgruppen. For 10 år siden utgjorde de bare en tredjedel av de fattigste.

Hvis statistikken avgrenses til ikke-vestlige innvandrere, er de enda mer overrepresentert blant de med lav inntekt.

– Grunnen er at innvandrere har økt i antall, og at de ofte har flere barn, dårligere utdanning og lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen, sier Jon ­Epland i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Flere fattige

Fattigdom er et relativt begrep, og måles i Norge som en inntekt lavere enn en viss prosent av den typiske middelklasseinntekten i befolkningen, for eksempel 60 prosent av denne. SSB regner de som tre år på rad har tilhørt lavinntektsgruppen, som å ha «vedvarende lavinntekt».

LES OGSÅ: Speider etter fluktveier fra fattigdom

I 2014 havnet 9,4 prosent av alle barn i denne lavinntektsgruppen, en jevn økning fra 7 prosent i 2006. Det betyr at andelen fattige i 2014 var den høyeste siden 1998.

– Hvis vi nå får en periode med fortsatt voksende ledighet, så vet vi at den laveste inntektsgruppen gjerne blir hardest rammet. Det er de som har størst problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet, påpeker Epland.

Det vil i tillegg by på utfordringer å få nyankomne innvandrerbarnefamilier sysselsatt.

Tar utdanning

Med en månedlig inntekt på 20.000 og en husleie på 13.000 kroner, er Shabaan M. Hussein og familien avhengig av sosialstøtte fra Nav. For å få romsligere økonomi studerer hun for å bli helsefagarbeider, ved siden av deltidsjobben som miljøarbeider.

– Jeg må ha en utdannelse for å klare meg. Leieprisene i Oslo er høye, enten det er sentralt eller mer i utkanten.

– Hva er det vanskeligste med å ha lite å rutte med?

– Det påvirker barna, spesielt at vi ikke har råd til å reise på ferie.

LES OGSÅ: – Norge er et rikt hjørne

Selv om familien på fem lever på én inntekt, lever de greit, understreker Hussein:

– Vi er fattige sammenlignet med de rikeste i Norge, men sammenlignet med tiggerne er vi rike. Vi har god helse, og det er viktigst.

Reell nedgang

Den eneste gruppen i Norge som har opplevd en liten nedgang i realinntektene mellom 2012 og 2014, er barn i husholdningene med lavest inntekt.

De siste ti årene har også denne gruppen fått mer å rutte med, men gapet til de rikeste øker. Mens barna som befinner seg i den høyeste inntektsklassen kunne nyte godt av en realvekst i inntektene på 34 prosent i de 10 årene fra 2004 til 2014, så var prosentveksten drøyt halvparten av dette (18 prosent) for barn i laveste inntektsgruppe.

– Det er særlig de siste årene at de i toppen har økt inntektene mer enn andre barnefamilier. Og det er først og fremst barnefamiliene nederst i fordelingen som taper terreng inntektsmessig, sier Jon Epland i SSB.

Bedre levekår

Ifølge en levekårsundersøkelse har norske barnefamilier generelt bedre levekår enn den norske befolkningen som helhet, når enslige inkluderes. Men ikke alle får ta del i det gode barneselskap:

Hver femte barnefamilie og enslige forsørgere med lav inntekt sier at de ikke har råd til å reise på en ukes ferie.

LES OGSÅ: Alle får mer, bortsett fra én gruppe

Nesten halvparten av alle enslige forsørgere og hver tredje barnefamilie med lav inntekt har vanskeligheter med å klare en uforutsett utgift på 10.000 kroner.

Nær toppen

Norges gylne periode med langvarig økonomisk vekst fortsatte gjennom finanskrisen, og gjør at vi er blant de europeiske land med lavest andel av befolkningen som bor i en husholdning med betydelige materielle mangler og lavinntekt.

De fem som kommer best ut på denne listen er Sveits, Sverige, Luxembourg, Island og Norge, men Bulgaria, Romania, Ungarn, Latvia og Hellas har størst andel lavinntekt og materielle mangler.

Færre sliter

I 2003–2005 mente 9 prosent av nordmenn mellom 16 og 66 år at det var vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes. Ti år senere hadde denne andelen falt til bare seks prosent.

LES OGSÅ: – Kutt gjør mer skade enn godt

Men mens det er en markant nedgang blant de med minst videregående utdanning som nå sier de har vansker med å få endene til å møtes, hadde denne andelen i årene 2009–2015 tvert imot økt fra 13 til 15 prosent for de som bare har lavere utdanning.