Blir mer som folk flest

– Prestene blir mer og mer som ansatte flest. Dette er en god utvikling, fordi prestenes rolle som solospiller er blitt anner­ledes med flere profesjoner og mer teamarbeid i menighetene, sier prosjektleder Erling Birkedal til Vårt Land.

Han er ansatt ved Menighetsfakultetet og leder prosjektet «Menighetsutvikling i folke­kirken».

Før helgen ble det kjent at Preste­foreningen og Fagforbundet TeoLOgene på den ene siden av bordet og Kulturdepartementet på den andre, har forhandlet fram en arbeidsavtale som skal gi prestene i Den norske kirke en mer «ordnet arbeidstid».

LES OGSÅ: Få har skiftet samfunn

«Grenseløs arbeidstid.»

Fram til nå har de ikke hatt noen ordnet arbeidstid, heller ikke i form av et definert antall arbeidstimer. Presteforeningens leder, Martin Enstad, mener mange har opplevd arbeidstiden som «ganske grenseløs»

– Å ha et uordnet forhold mellom arbeid og fritid kan ikke være prestetjenestens kjennetegn, sier han.

– Er det slik nå?

– Det er uklart når arbeids­tiden begynner og når den slutter­. Fortsatt vil prester i stor grad arbeide når andre har fri – i høytider og søndager. Men dette skal bli bedre planlagt på forhånd og mer kompensert, svarer Enstad.

LES OGSÅ: Prestene får fast arbeidstid – trekker trusler om rettssak

Fortsatt alltid beredt?

– Er det slutt på at prester alltid er beredt og tilgjengelige 24 timer i døgnet?

– All romantikk om prestetjeneste i gamle dager har sine begrensninger. Man skal for ­eksempel huske at mye av det ­arbeidet som nå skjer i menighetenes regi, i tidligere tider foregikk i regi av organisasjonene. Mange prester er derfor mye mer engasjert i barne- og ungdomsarbeid enn den klassiske prestetypen var, svarer PF-lederen.

Presten ikke lenger alene

Erling­ Birkedal peker på at presten fortsatt «er sentral, men ikke alene» i menighetsstaben.

– Presten har på flere ­måter vært i en særstilling. Slik er det ikke lenger. Andre vigslede medarbeidere har ansvar for sine ­arbeidsfelt i menigheten. Da er det naturlig at det i fremtiden blir en enhetlig ledelse lokalt og at arbeidsbetingelsene for prestene er mest mulig lik andre ansattes, mener Birkedal.

Presteforeningen går inn for at prestene i en fremtidig kirkeordning skal ha et lederansvar for stabene i hver menighet, og 
at prestene får Den norske kirke på nasjonalt nivå som arbeidsgiver.

LES OGSÅ: Spår reservasjonsras i Bjørgvin

Prester i særstilling

– Svekker prestene sin egen argumentasjon for prestenes særstilling i en fremtidig kirkelig organisering ved en arbeidsavtale som gjør dere mer lik alle andre grupper av ansatte, Enstad?

– Nei. Det vil være en diskusjon fremover om hvem som skal være leder i kirken lokalt. Men vi kan ikke lage en arbeidsavtale nå som bygger på hvordan våre arbeidsbetingelser kanskje vil være i 2020. Hvis presten blir arbeidsleder for alle ansatte­ i soknet, vil det være naturlig å snakke om hvordan en slik ­lederoppgave kan lønnes­ annerledes. I avtalen som nå er inngått med departementet er det også en egen lederavtale, blant annet for proster, som gir dem to lønnstrinn ekstra.

LES OGSÅ: Vil ha enklere kirkestruktur, men er uenige om hvordan

Vil synliggjøre kostnader

– Hvorfor har det vært så viktig for prestene å få denne avtalen på plass – bare et drøyt år før dere får Den norske kirke som arbeidsgiver i stedet for staten?

– Det er kjempeviktig å synliggjøre kostnader ved presteskapet før virksomhetsoverdragelsen fra stat til kirke. Dette vil være et naturlig utgangspunkt for ressursbehov til prestetjenesten ­etter 2017, svarer Martin Enstad.